Agnat og kognat
Agnat og kognat er genealogiske begreper. En agnat er en slektning på farssida, mens en kognat er en slektning på morssida. Begge ord er henta fra latin.
Begrepene brukes også om hele greiner av slekter, for å skille mellom agnatiske og kognatiske greiner. Dette var tidligere ikke bare en praktisk måte å sortere slekt på; det kunne også ha betydning for arverett til slektsnavn, titler, eiendom og privilegier. En rekke samfunn har hatt forskjellige regler for arv avhengig av om det er agnatisk eller kognatisk slektskap, og i deler av verden er det fortsatt slik. I moderne norsk rett er det ingen forskjeller, verken ved vanlig arv eller vedrørende odelsrett.
Den norske tronfølgen var agnatisk fram til 1990. Den ble da endra slik at førstefødte blir tronarving. Slik arverekka til den norske tronen er per 2023 vil prinsesse Ingrid Alexandra bli kronprinsesse og tronarving når hennes far blir konge. Hennes barn vil så bli kognatiske arvinger til tronen. Forrige gang det skjedde var da Erik av Pommern fikk arverett som fostersønn av Margrete Valdemarsdatter.
I antropologien brukes kognat noe annerledes enn i genealogi. Det kan der også bety bilateralt slektskap, det vil si et slektskap som går gjennom både mors- og farssida.
Kilder og litteratur
- Leksikon:Kognat og Leksikon:Agnat i Norsk historisk leksikon.
- agnater i Store norske leksikon.