Kolbjørn Buøen
Kolbjørn Engebretsen Buøen (født 20. januar 1895 i Flå i Hallingdal, død 5. oktober 1975 i Oslo) var skuespiller, ansatt på Den Nationale Scene fra 1920 til 1938, deretter var han tilknyttet Nationaltheatret til han gikk av med pensjon i 1965.
Familie
Kolbjørn Buøen var sønn av landhandler og gårdbruker Engebret Levorsen Buøen (1852–1906) og Maria Kolbjørnsdatter Trøstheim (1862–1945).
Liv og virke
Kolbjørn Buøen vokste opp på gården Grøvold i Flå i Hallingdal. Han tok middelskolen i Kristiania, gikk så første klasse på gymnaset, men avbrøt og tok i stedet ett-årig handelsgymnas. Han studerte deretter sang og deklamasjon ved Musikkonservatoriet i Kristiania i to år. I 1917 begynte Buøen i Norges Bank, hvor han ble til 1920, da han gikk over til skuespilleryrket.
Buøen debuterte 3. februar 1920 på Den Nationale Scene i Bergen som Mortimer i Schillers Maria Stuart. Han forble ved Den Nationale Scene fram til 1938, hvor han hadde en rekke roller, herunder flere store karakterroller. Han hadde blant annet tittelrollen i Garborgs Læraren, og rollen som bøddelen i urpremieren på Pär Lagerkvists Bøddelen i 1934, en forestilling som vakte stor oppmerksomhet.
I 1938 ble Buøen ansatt ved Nationaltheatret, og her forble han helt til han gikk av med pensjon som 70-åring i 1965. Han spilte i over 300 roller på Nationaltheatret. Blant rollene kan nevnes Bispen i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne I, doktor Rank i Henrik Ibsens Et dukkehjem, grosserer Werle i Vildanden, Willy Loman i Millers En handelsreisendes død, og kapteinen i Strindbergs Dødsdansen. Hans avskjedsforestilling var tittelrollen i Ibsens John Gabriel Borkman.
Buøen spilte også i enkelte filmer, men debuterte sent, hans første film var Kranes Konditori fra 1951 (regi Astrid Henning-Jensen). I 1956 fikk Buøen Kritikerprisen.
Kolbjørn Buøen var i en årrekke bosatt i Parkveien 10 i Oslo.
Ettermæle
I en omtale av Kolbjørn Buøen i Aftenposten 18. januar 1975 i anledning hans 80-årsdag, skrevet av Odd-Stein Anderssen, ble han omtalt slik (utdrag):
| Til Kolbjørn Buøens utrustning som skuespiller hører også hans usedvanlige evne til engasjement - hans humor, hans sjelsstyrke, hans ironi og patos. Ikke et menneskelig trekk, tror jeg, er ham fremmed som kunstner. Feil og fortrinn kaller på hans psykologiske observasjonsvilje og redelige dømmekraft. Hans holdning til rollene veksler fra defensorat til avsløring - alt utført i stil med oppgaven, som komedie, som fantasteri, som tragisk menneskeskildring. | ||
Kolbjørn Buøen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Lyche, Lise: «Kolbjørn Buøen» i Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. august 2021.
- Kolbjørn Buøen i Historisk befolkningsregister
- Aftenposten 18.januar 1975: omtale av Kolbjørn Buøen i anledning hans 80-årsdag, av Odd-Stein Anderssen.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket. Buøen er her oppført i Parkveien 10.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket. Buøen er her oppført i Parkveien 10.