Parkveien (Oslo)

Parkveien sett fra Pilestredet.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Parkveien i Oslo går fra Pilestredet til Munkedamsveien i Bydel Frogner. Den har navn etter Slottsparken, som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for Slottets regning i 1840-åra, og fikk sitt navn i 1864. Fra 1852 til 1864 het den Store Parkvei. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.

Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for Wergelandsveien er det stort sett leiegårder fra 1870-åra, mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra 1890-åra og noen bygårder fra første halvdel av 1900-tallet sør for Henrik Ibsens gate.

Eiendommer

Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Nr.	Oppført	Type	Historie
1	ca. 1870–1900	Bygård
2	ca. 1870–1900	Bygård
3	ca. 1870–1900	Bygård
4	ca. 1870–1900	Bygård
4B	ca. 1870–1900	Bygård
5	ca. 1870–1900	Oslo Sprogskole	Grunnlagt 1927 av Bernhard Ruuth. Skolen nedlagt i 1980-åra, Oslo Translatørinsitutt som ble utskilt fra skolen drives fortsatt.
5C	2012	Bygård	Vinner av Oslo bys arkitekturpris 2012 og Sundts premie samme år.
6	ca. 1870–1900	Bygård
7	ca. 1870–1900	Bygård
8	ca. 1870–1900	Bygård
9	ca. 1870–1900	Bygård
10	ca. 1870–1900	Bygård
12	1874	Bygård	Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd 1897. Kjøpt av Ringnes bryggeri i 1901, og siden har det vært serveringssted her. Først West Café og Restaurant. Fra 1940 Lorry. Restaurert etter brann i 1998.
13	1928	Bygård	Ark. Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs. Bibliotekaren Rikka Deinboll (1897-1973) bodde her i en årrekke, i andre etasje.
15		Bygård
17	1972	Hybelhus	Stortingets hybelhus. Ark. Erik Fastvold.
19	1975	Boligblokk	Vinmonopol nedlagt 2003.
21	1978-79	Boligblokk	Tidligere bygård fra 1800-tallet brant i 1975, 1 omkom.
25	1899/1900	Bygård	Ark. J. Foseid. Cochs pensjonat starta her 1927, drevet av søstrene Coch. I annen del av huset Johannessens pensjonat, drevet av Mina Johannessen. Sistnevnte gikk konkurs 1963, og Coch tok over hele huset; utvida til 88 rom. Fra 1927 til 1985 Windju Simonsens bokhandel i første etasje.
27	ca. 1845	Villa	Nyrenessansestil, ark. Johan Henrik Nebelong. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester G. Schjerden. Bolig for grosserer og skipsreder Peter Emmick Sparre Gulbranson i årene 1855-1883. På folkemunne ble villaen kalt for «Villa Mysosten». Noen la betydning i at eieren var kolonialgrossist. Andre la vekt på bygningens fasong og farge. Hans kone, Julie Christiane Gulbranson (f. Stenersen) fortsatte å bo på eiendommen etter ektemannens død. Kjøpt av Bertel O. Steen A/S 1913 og kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i 2007, men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.
29	ca. 1845	Skjæreredet	Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Halfdan Kjerulf bodde her og kalte huset «romansefabrikken», blå plakett om dette. Etter første verdenskrig eide Bertel O. Steen huset og bodde her. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
31	ca. 1845	Villa	Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Oppført for byråsjef Ole Brynje. Camilla og Peter Jonas Collett var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler H.A. Ericksen. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, Marie Geelmuyden (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
33b	1878	Villa	Oppført for Lorentz Nicolaysen, ark. Stener Lenschow. Ombygget for konsul Th. Waage i 1918. Hovedkontor for Norges Røde Kors 1953–1979. En periode Japans ambassade.
33		Villa
35	1892	Villa	Israels ambassade siden 2000.
37	1872	Villa	Oppført av og for murmester Harald H. Lenschow. Privatbolig til 1950-åra, deretter Norges Bondelag som gjorde om til kontorer.
39		Villa	Bolig for professor Vilhelm Uchermann. Senere lokaler for Landbrukets brevskole, Colombias ambassade og Bømark og Ryghs eiendomsmegling.
41	1879	Boligblokk	Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. 41 og 41b sammenføyet 1885, ark. Anselm Liljestrøm.
43	1879	Boligblokk	Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest.
45	1877	Villa Parafina	Statens representasjonsbolig. Ark. Henrik Nissen, oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten 1896, var først statsministerbolig. Bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–1907. Utenriksministerbolig fra 1908, representasjonsbolig fra 1962 etter restaurering, ark. Bernt Heiberg. Pussa opp 1983, ny oppussing og sikring 1999. I 2000 ombygd og innlemma i Statsministerboligen.
49	ca. 1700	Trehus	Opprinnelig løkkebolig på Incognito løkke. Merk: Adressen er endret til Inkognitogata 20.
51a	1876	Murvilla	Påbygd med en etasje i 1893. Eid av Den norske Lægeforening. Estlands ambassade.
53a	1879	Bygård	Ark. N.S.D. Eckhoff. Freda.
53b	ca. 1870–1900	Bygård	Freda eksteriør mot Parkveien.
55	1952	Kontorbygg	Oppført for rederiet Leif Høegh & Co., ark. Arnstein Arneberg og H. Astrup.
60	1895	Bygård	Ark. Carl Konopka. Vinmonopolet i mange år, ellers kontoret. På grunn av flere tannlegekontorer fikk den tilnavnet «Tanngarden».
64	1935	Bygård	Ark. Egil Hanshuus.
65	1940	Oslo Handelsgymnasium	Bygningen sto klar rett før andre verdenskrig, og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i 1946 etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot Cort Adelers gate åpna landets første selvbetjeningsbutikk i 1947, Parkveien-butikken avd. 25 av Oslo Samvirkelag. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.
68	1931	KNA-gården	Oppført for Kongelig Norsk Automobilklub, ark. Magnus Poulsson. Ombygd 1949, ark. F.S. Platou. Tilbygg mot Ankerhaven 1989, ark. Hille + Melbye. Scandic Hotel KNA, kontorer, selskapslokaler.
76	1895	Bygård	Ark. R. Haeselich.
78	1950	Carlton Hotel	Ark. Jarle Berg.
80	1950	Bygård	Ark. H. Jordkjend. Ved bygningen står en av de hundre telefonkioskene av modell «Riks» som har blitt verna. Oscar Mathisen vokste opp her. Huset som sto her før ble totalskadd under Filipstadeksplosjonen i 1943. Laura Røen, som bodde og drev strykeri i bygningen, brant inne som følge av eksplosjonen.