Kong Oscar IIs Samlinger
Kong Oscar IIs Samlinger ble stiftet av Oscar II og intendant Christian Holst på Bygdøy kongsgård. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.
Oscarshall hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i Stockholm. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et friluftsmuseum i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden Ole Hove i Telemark og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble Hovestua tatt ned i Heddal, transportert ned Telemarkskanalen og satt opp igjen på Bygdøy.
Holst skrev en artikkel der han sammenlignet stua og området med utenlandske kongelige parker. Disse hadde etterligninger av nasjonale bygninger, mens Bygdø Kongsgård eide «aldeles ægte» hus. Hovestua hadde vært bolig for en rik og ansett slekt i Telemark og kunne studeres som eksempel på bondens liv i hverdag og høytid på 1700-tallet.
Kirkeloven av 1851 bestemte at alle kirker i landet skulle ha plass til en tredjedel av menigheten. Da ble stavkirkene for små. I tidsrommet 1850-85 ble 37 stavkirker revet i Norge. Rundt 1880 sto bare 32 stavkirker igjen i hele landet. Fortidsminneforeningen mente at iallfall én stavkirke måtte reddes for ettertiden.
Gol stavkirke var fra 1200-tallet. I 1882 sto den for tur for rivning. Menigheten sa at stavkirken var for liten og trang for bygda, og ville rive den. Sekretær Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen henvendte seg til Holst for å høre om kongen ville gjenreise Gol stavkirke på Bygdøy. Holst ga et positivt svar og plasserte kirken i nærheten av Hovestua. Kongen betalte regningen.
På den tiden var det lettest, billigst og sikrest å transportere trematerialer vinterstid. Men vintrene 1881-82 og 1882-83 var snøfattige, slik at først sent på vinteren 1884 kunne Gol stavkirke fraktes til Bygdøy og bli gjenreist på Badstubråten. De to første bygningene i «Kong Oscar IIs Samlinger», verdens første friluftsmuseum, ble reist takket være to ildsjeler, Christian Holst og Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen, og en interessert kong Oscar 2 som betalte regningene. Helt fra starten var anlegget åpent for allmennheten.
Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Samme år spurte Holst kongen om tillatelse til å utvide samlingen. Kongen tenkte seg om og sa at han ikke ville avgjøre noe uten å vite hvor mye det ville koste. Men det han ønsket seg først. var et stabbur. Noen dager senere leverte Nicolaysen en liste til Holst over stabbur som Fortidsminneforeningen hadde målt opp. Holst sendte et håndskrevet rundskriv til ni sogneprester. Her sto det at museet hadde en stavkirke og en bondestue, men at kongen også ønsket seg et stabbur, en røykstue og en runestein.
Etter at svar var kommet inn, satte Nicolaysen opp en liste over 17 stabbur. Øverst på listen prioriterte han et loft fra Søndre Berdal i Nesland, Telemark, som var til salgs for 1600 kroner. Kongen sa seg villig til å kjøpe det for en pris på 1000 kroner. Forhandlinger med eierne førte til enighet om en pris på 1250 kroner, men uten at gulvet og takets underbord fulgte med. Sommeren 1885 ble loftet tatt ned, og gjenreist på Bygdøy.
Fjorten dager etter brevet om stabbur sendte Holst ut et nytt brev, denne gang om en røykstue eller årestue. Dette resulterte i innkjøp av en røykstue fra gården Kjelleberg i Setesdal, en røykstue Nordiska museet i Stockholm hadde forsøkt å få kjøpt.
Nå satte Oscar 2. foten ned for flere innkjøp: «Når jeg opfører røgstuen, får det nu være nok, især da Gol kirke har kostet mere end beregnet».
Kong Oscar IIs Samlinger var begynnelsen til Norsk Folkemuseum på Bygdøy.
Etter unionsoppløsningen i 1905 overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.
Kilder
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Hegard, Tonje: Hans Aall - mannen, visjonen og verket, Oslo 1994.