Konrad Nordahl
Konrad Mathias Nordahl (født 25. september 1897 på Askøy i dagens Bergen kommune, død 22. mai 1975 i Oslo) var politiker og fagforeningsleder, leder for Landsorganisasjonen (LO) fra 1939 til 1965, den lengst sittende.
Familie
Konrad Nordahl var sønn av Johannes Martin Magnesen Lervig (f. 1861) og Synnøve Andreasdatter Nordahl (1863–99). Moren døde da han var to år gammel, og han ble bortsatt til morbroren Mons Mathias Nordahl (1865–1950) og Johanne Kornelia Ravnøe (1871–1950), som senere adopterte ham. Hans opprinnelig etternavn var Johannesen, etter faren. I 1923 ble han gift med avismedarbeider Constance Hole (1897-1986).
Liv og virke
Etter folkeskolen gikk Konrad Nordahl i modellsnekkerlære. Han ble medlem av den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen i Bergen i 1913, og etter å ha vært leder i både lokallag og distriktslag ble han lønnet sekretær i Kristiania og Akershus distrikt av ungdomsforbundet. I 1923 ble Nordahl sentralstyremedlem der.
I 1923, etter bruddet mellom Arbeiderpartiet og Komintern, fulgte han flertallet i ungdomsforbundet som sluttet seg til Norges Kommunistiske Parti (NKP). Han flyttet samme år tilbake til Bergen, hvor han hadde både faglige verv og verv i NKP. I 1927 brøt han imidlertid med NKP, og i 1929 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet.
I 1931 ble Konrad Nordahl formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1934 ble han viseformann i Landsorganisasjonen, og i 1939, da LO-leder Olav Hindahl ble med i Johan Nygaardsvolds regjering, ble Nordahl formann.
Under melkestreiken i september 1941 flyktet Nordahl til Storbritannia, der han bygde opp det det såkalte LO-sekretariatet, som ga støtte til motstandskampen og innhentet informasjon og etterretning om situasjonen i Norge.
Etter krigen fortsatte Nordahl som LO-leder, og var samtidig et innflytelsesrikt medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. I to perioder (1957-1965) satt han også som stortingsrepresentant, men avviste å gå inn i regjeringen. Lokalpolitisk var han medlem av Oslo formannskap fra 1938 til 1947.
Bosteder
I adresseboka for Oslo 1934, samme år som han ble viseformann i LO, er Nordahl oppført på adressen Fagerheimgata 9d på Rodeløkka. Den samme adressen hadde han da han ble LO-leder i 1939. I adresseboka for Oslo for 1949 har han adressen Etterstadsletta 7, og i adresseboka for 1965/66 har han adressen Etterstadsletta 15b.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 24. mai 1975 skrev LO-leder Tor Aspengren blant annet om Konrad Nordahl:
| Nordahls virke spente over hele arbeiderbevegelsen – ungdomsbevegelse, parti, fagbevegelse, arbeiderpressen, Arbeidernes Opplysningsforbund. … Han fikk være med ved arbeiderbevegelsens politiske gjennombrudd og var med på å utforme den politikken som skulle føres. … Hans formannstid i LO falt i en tid da Arbeiderpartiet og fagbevegelsen hadde avgjørende innflydelse på samfunnsbyggingen. Han deltok i utviklingen av de mange store reformer vi i dag nyter godt av. … Han var målbevisst, men realistisk. Han hadde et sunt skjønn og fast vilje til å nå resultater. | ||
Konrad Nordahl er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1934
- Adressebok for Oslo 1939.
- Adressebok for Oslo 1949
- Adressebok for Oslo 1965/66
- Aftenposten 24. mai 1975: minneord over Nordahl av LO-leder Tor Aspengren.
- Terje Halvorsen om Konrad Nordahl i Norsk biografisk leksikon.
- Konrad Nordahl i Historisk befolkningsregister.