Kristian Øystein Lande

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristian Ø. Lande tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden, brigade 491 i 1949, stasjonert i Husum militærleir.

Kristian Øystein Lande (født 25. juli 1927 på Norheim i Karmøy kommune, død 17. november 2017 på Karmøy) var bonde, veterinær og politiker. Han var ansett for å være en pionér.[1][2] [3] innen norsk veterinærmedisin for smådyr,og ble landskjent for å bygge Norges første [4]

[5] privatfinansierte[6] veterinærklinikk / dyrehospital i 1970, dedikert for smådyrpraksis [7] [8][9] Han var samfunnsengasjert og aktiv i politikken, var kommunestyremedlem i Karmøy kommune i fire perioder [10] Han ble leder for Karmøy Senterparti i 1983 og var formann i Rogaland Veterinærforening. Han var en offentlig godt kjent person og ble på folkemunne kjent på Haugalandet som "Landen"[11][12].

Bakgrunn og ungdomstid

Lande vokste opp på Norheim i Karmøy kommune, hvor hans far drev gardsbruk. Fra 1944 til 1948 bodde han på Voss hvor han gikk på Voss landsgymnas[13]. Han tjenestegjorde i Brigade 491[14] i Tysklandsbrigaden,[13] som Stabs-Korporal i Bataljonen som var stasjonert i Husum. Brigaden fungerte i tiden september 1948 til september 1949. Lande var stasjonert i militærleiren Husum[15] i Nord Tyskland i Kreis Nordfriesland

Tiden i Brigaden gjorde sterkt inntrykk på han, som han beskrev i et intervju[13] "Vi var stasjonert i Husum, og dro ofte til Hamburg. Byen var totalt utbombet, vi så bare lysene som kom fra bunnen av ruinene, og alle menneskene som lette etter mat.". Inntrykkene formet hans politiske syn for ettertiden. Han mottok Tysklandsbrigadens veteranmedalje og Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner for sin deltakelse.

Utdannelse

Lande studerte til agronom ved Vinterlandbruksskolen i Oslo i 1949-1950. Skolen holdt til i St. Olavs gate 35 på den tiden (har siden flyttet og skiftet navn). Han var student ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) i Oslo i perioden høsten 1951 til sommeren 1956 (NVH heter i dag Veterinærhøgskolen).

Lande var leder[16] for Studentutvalget ved Norges Veterinæhøgskole under studietiden. I November 1954 ledet han en streik [17] [16] på høgskolen da landbruksdepartementet brått besluttet å utvide studentopptaket med 5 studenter to måneder etter oppstart. Bakgrunnen var en enkelt student som ba departementet om plass siden han ville kommet inn året før hvis han hadde søkt da [18] [19] og ønsket nå å unngå studier i Tyskland. Streiken nådde riksnyhetene på NRK radio [20]

Han gikk på offiserskurs ved Starum_leir høsten 1957 og fikk graden løytnant i Hæren.

Yrkeskarriere

Fra Januar 1957 tilbrakte Lande 9 måneder på Smøla[21] i vikariat som distriktsveterinær I Januar 1958 åpnet han egen praksis på Haugalandet.

I 1961 var vet. Lande en av de aller første i landet som tok i bruk radiotelefoni i veterinærpraksisen. Dette var såpass ny teknologi i samtiden at avisen brukte "Nymotens Hekseri" som overskrift i artikkelen om Lande og kollegaen[22]

Lande var blant de første som fikk oppført Moelven løe på Haugalandet.[23]

I 1972 fikk Nord-Rogaland som andre sted i Norge utenfor Oslo innført en ambulanse tjeneste for dyr. Dette ble innført etter at vet. Lande ga klarsignal til foreningen "Dyrenes Beskyttelse" om at han kunne motta dyr på hospitalet. Dette ble driftet av Falken redningskorps og finansiert av det som nå heter Dyrebeskyttelsen Norge [24]

I 1973 fikk veterinærer i Rogaland og Agder tilgang til lån av Cap-Chur bedøvelsesgevær etter at Lande gikk til innkjøp av dette geværet og stilte det til disposisjon for fylkene. Dette var den andre regionen i Norge som fikk slik mulighet på den tiden [25]

Det vakte oppsikt da Lande i 1987 avdekket sykehustabbe på en pasient som hadde gjennomgått en lårhalsbrudd-operasjon.[26]

Lande var aktiv i politikken og i næringslivet på Haugalandet gjennom yrkeskarrieren og hadde mange verv i politikk[13] og næringsliv[13]. På Haugalandet ble han etterhvert kjent på folkemunne som "Landen"[11]. Landen.no brukes idag som webadressen for dyrehospitalet.

Han ble valgt til æresmedlem i Smådyrpraktiserende veterinærers forening på Årsmøtet 26. mars 1996, og i Dyrebeskyttelsen i Haugesund 13. mars 1997.

Klinikken

Det vakte oppsikt da Lande valgte å bygge Norges første private veterinærklinikk utenfor Veterinærhøgskolen i Oslo. Lande tegnet klinikken selv [8] basert på inspirasjon etter besøk av klinikker i Sverige, Danmark og England.[8] Bygget var på 200 kvadratmeter og inneholdt alle nødvendige fasiliteter og utstyr som var nødvendig for en effektiv arbeidsdag.

Åpningen fant sted 5. november 1970. Blant gjestene var blant annet fylkesveterinær Gustav Nærland, president i den Norske Veterinærforening Olav Gulsrud, Forman i Rogaland bondelag Sverre Kolnes, formann i dyrevernsnemda Ola Eliasen, Ordføreren i Karmøy kommune Kaare Stange.[4]

Lande utvidet klinikken med påbygg i 1976[27] med økt plass til innlosjering av dyr i pensjon.[28] Det var på den tiden den eneste kennel for oppbevaring av hunder på Haugalandet[29] Også senere ble klinikken utvidet i flere omganger, blant annet med Operasjonssal for hest i 1988.[30]

Referanser

  1. ↑ Berge, Geir Erik (1997) Dyrelegen i byen: Fra dyrlegens dagbok, s. 52 – Orion, Oslo. ISBN 8245802107 [Kapittelet Omtaler han som en "berømt praktiker" i veterinærkretser og kjent for bruk av nye teknikker og "nymotens" utstyr. Ordet "fremsynt" brukes i samme kapittel i forhold til å være en foregangsmann i bruk av nye metode og utstyr.].
  2. ↑ Smedvig, Hjørdis (1977-01-10). Hospital for dyr. Besøkt 2020-10-30. «en hundepasient som kom med fly fra Møre-Kysten»
  3. ↑ Ole, Ofstad (1971-02-13). Med ‘Joika’ på dyrehospitalet ved Haugesund. Besøkt 2020-10-30. «Veterinær Landes dyrehospital er landets eneste utenom Oslo, og det første som er spesialbygd for formålet»
  4. ↑ 4,0 4,1 Aagaard Strøm, Bjarne (1970-11-06). Innvielse av dyrehospital på Norheim i går. Besøkt 2020-10-30. «Dette er det første nybygg i Norge...sa fylkesveterinær Gustav Nærland i sin tale at Lande har skapt et forbilde som han håpet kunne bli til etterfølgelse for andre.»
  5. ↑ Haugesund Dagblad (6. November 1970) "offisiell åpning av Norges første nybygde dyrehospital på Norheim Igår"
  6. ↑ Skare, Kjellaug (1972-11-11). Travel Virksomhet ved dyrehospitalet. Besøkt 2020-10-30. «pengene [til bygging] kom fra egen lommebok og noen kommunal støtte får vi ikke.»
  7. ↑ Haugesund Dagblad (6.November 1970), artikkel på forsiden "Dyrlege Landes Dyrehospital - et forbilde til etterfølgelse! "
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 Hundesport (8.September 1971) "Hvordan reiser man en smådyrklinikk? -Slik er det en som har greid det" , det nevnes i artikkelen at dette har vakt "berettiget oppsikt over hele landet"
  9. ↑ Bladet Aktuell, 3. april 1971 "Bikkje under kniven", omtaler dyrehospitalet som det eneste i landet utenfor Oslo Veterinærhøgskole.
  10. ↑ Karmøybladet, 22.januar 1985 "Veterinæren som er livredd Reagan", artikkelen beskriver Landes politiske tilhørighet og posisjon innen en rekke saker som jordvern, kommunesammenslåing, utenrikspolitikk, atomvåpen, helsepleie og andre temaer
  11. ↑ 11,0 11,1 Avisen Nye Karmsund (30.Juli 1997) Overskrift i intervju "Landen runder 70"
  12. ↑ Etter at internettet vokste frem ble kallenavnet brukt som webadresse (Landen.no) for dyrehospitalet [1]
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 Hauge Nilsen, Elisiv (1997-07-22). 40 år i dyrenes tjeneste. Besøkt 2020-10-30. «Tysklandsbrigaden i 1949, det var interessant. Vi var stasjonert i Husum, og dro ofte til Hamburg. Byen var totalt utbombet, vi så bare lysene som kom fra bunnen av ruinene, og alle menneskene som lette etter mat. Turen gjorde et sterkt inntrykk på en ung mann....førte til grundig politisk interesse...Resultatet er fire perioder i Karmøy Kommunestyre, formann for Karmøy Senterparti i flere perioder, styremedlem i Haugesund Meieri, medlem i representantskapet i Agro, Bergen Bank og SR-Bank Haugesund...formann i Rogaland Veterinærforening»
  14. ↑ Link til Brigade 491; [2]
  15. ↑ Bilde av inngangsport til Husum Miltiærleir, digitalmuseum; [3]
  16. ↑ 16,0 16,1 n., n. (1954-11-05). Professor rådet ber (statsråd) Nordbø om forklaring. Besøkt 2020-10-30. «Lande sint. Formannen i Studentutvalget ved Høgskolen, Kristian Lande, forklarer følgende: …Departementets nye bestemmelse er tatt for at en bestemt student skulle få anledning til å begynne studiet. Vi mener at departementet her har gjort seg skyldig i en uhyrlighet vi ikke kan tolerere.»
  17. ↑ Dagbladet, 4.November 1954, "Studentene på Veterinærhøgskolen streiker - Protesterer mot at statsråd Nordbø utvidet tallet på nye elever fra 18 til 23, for å få sin protesjé inn på skolen"
  18. ↑ n, n (1954-11-05). 100 søkere til Norges Veterinærhøgskole årlig - Studentene kritiserer at landbruksministeren lar seg påvirke av søkere som går bakveien. Besøkt 2020-10-31. «Vi kan ikke annet enn å beklage statsrådens bevisste forsøk på å forvrenge vårt grunnlag for protestaksjonen.»
  19. ↑ n, n (1954-11-05). Konflikten ved Norges Veterinærhøgskole - redegjørelse fra Studentutvalget. Besøkt 2020-10-31. «Vi presiserer at det er prinsippet vi protesterer imot, da dette minner sterkt om en parallell sak fra den tid vi helst vil glemme.»
  20. ↑ NRK radio nyhetssending 4.November 1954 Kl.13:00
  21. ↑ n, n (1957-05-25). Lite sykdom blant husdyra på Smøla. Besøkt 2020-11-02.
  22. ↑ Haugesunds Dagblad, 14.juli 1961, forsiden "Nymotens hekseri kaller dyrelegen på Norheim og Skjold til oppdrag" beskriver Lande som blant de tre første i landet til å ta dette i bruk. Artikkelen beskriver også at det hendte bønder ble "himmelfalne" av den raske responsen - "Lande kan fortelle om tilfeller da han er kommet svingende inn på tunet til gårdbrukere som har ringt etter hjelp, ennå før de har avsluttet samtalen med dyrlegens kone"
  23. ↑ n, Lasse (1962-09-22). Veterinær og arbeidande bonde. Besøkt 2020-11-02. «"Vi har lenge gått og sikta oss inn på ei fin Moelvenløe borte på Norheim. Det er eit nytt trekk i landskapet desse rundbogeløene"»
  24. ↑ Fakta i avsnittet hentet fra artikkel i Karmøybladet, 8.Februar 1972
  25. ↑ n, n (1973-08-17). Giftskudd mot farlig krøtter - Spesialgevær til Rogaland og Agder. Besøkt 2020-10-31. «Anskaffelsen bekrefter at veterinær Lande prøver å gå nye veier i sitt arbeid.»
  26. ↑ Flatebø, Gunnar (1987-08-14). Dyrlege avdekket sykehustabbe. Besøkt 2020-11-03. «Lande konstaterte at bolten stakk for langt inn, og han anbefalte Dahl snarest mulig å få bolten helt ut - før den biklet seg fast i selve knokkelen....som helt tydelig så at bolten stakk ut og medførte smerter i hofteskåla...»
  27. ↑ n, n (1976-03-06). Dyrehospital på Norheim. Besøkt 2020-11-03. «Vi ser du holder på med nybygg, når er det ferdig? - Sommeren 1976»
  28. ↑ n, n (1977-07-07). Hundane på pensjonat mens folk er på ferie. Besøkt 2020-11-03. «Han har for tiden om lag 30 hundar i losjering»
  29. ↑ n, n (1986-07-11). En Kennel er intet feriehjem. Besøkt 2020-11-03. «I nordfylkets eneste kennel står opptil 60 hunder og katter i hvert sitt bur to-tre sommeruker nå i fellesferien»
  30. ↑ Solberg, Bjarne (1988-08-05). Operasjonssal for Hest. Besøkt 2020-11-03. «Et nytt tilbygg på dyrehospitalet til veterinær Kristian Lande, gjør ham nå istand til å ta imot større dyr - spesielt hest. -Nå kan vi behandle hest under tak på en sikker måte for folk og dyr. Tidligere---var vi utsatt for stor risiko sikkerhetsmessig, sier Lande til Haugesunds Avis»
Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Kristian Øystein Lande» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristian_Øystein_Lande&oldid=1774891»