Oslo Sjømannshjem
Oslo Sjømannshjem, opprinnelig Kristiania Internationale Sømandshjem, ble opprettet i 1892, med støtte fra blant andre kong Oscar II. Den første virksomheten åpnet i 1897 i Nedre Vollgate 1.
Virksomheten flyttet i 1902 inn i den store hotell- og forretningsgården i Rådhusgata 25 (1886-1898), tegnet av arkitekt Carl Michalsen. Bygningen ble siden kjent som Sjømannshjemmet. Fasaden har mange likhetstrekk med andre forretningsgårder fra denne tiden. Stiluttrykket var nordisk renessanse med middelaldertrekk og var en hjørnegård mot Øvre Vollgate og med fasade i fem etasjer mot Rådhusgata og fire etasjer mot Øvre Vollgate, et markert hjørnetårn, to gavler, og karnapp med tårn mot Rådhusgata.
Gården ble revet i 1932 for oppføring av det nye hovedkontoret for Norges Rederforbund, ved arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen, ferdigstilt i 1934. Sjømannshjemmet flyttet da til Tollbugata 4 hvor den tre etasjes empiregården Thomsegården hadde ligget, og som ble revet 1930. Her ble det oppført et nybygg for sjømannshjemmet, ved arkitekt Ragnar Nilsen. Den nye bygningen var i åtte etasjer, hvor de to øverste er trukket litt tilbake. De tre øverste etasjene ble brukt til sjømannshjemmet, mens de fem nederste ble innredet som utleiekontorer. Etterhvert ble navnet endret til Oslo Internasjonale Sjømannshjem.
Behovet for slike alderhjem ble mindre da færre nordmenn seilte i utenriksfart så stor del av livet at de mistet kontakten med hjemlandet og ikke hadde noe sted å trekke seg tilbake til. Lenge var virksomheten også knyttet til krigsseilere fra andre verdenskrig. Gården i Tollbugata ble derfor solgt til hotellvirksomhet i 1995/1996 og midlene satt i stiftelsen Oslo Maritime Stiftelse. Stiftelsen gir støtte blant annet til fartøyvern og museer, hjem for eldre sjøfolk, foreninger og kystlag, skoleskip samt publikasjoner eller bokutgivelser.
Annonse i Kysten (avis) 18. januar 1905.
Kilder
- Rådhusgata 25/Sjømannshjemmet, Oslo-arc