Kvarven fort
Kvarven fort på Laksevåg i Bergen kommune ble påbegynt i 1895 som en del av forsvaret av skipsleia inn til Bergen. Bakgrunnen var den anspente situasjonen mellom Norge og Sverige fram mot unionsoppløsningen i 1905. Fortet var en del av Bergen festning, fram til 1937 kalt Bergen befestninger, som skulle beskytte byen mot angrep fra sjøen. Sammen med Hellen batteri utgjorde Kvarven den indre befestningen. Dette festningskomplekset må ikke forveksles med den langt eldre Bergenhus festning, som ble grunnlagt i middelalderen.
I 1898, tre år etter at anleggsarbeidet ble satt i gang, ble den tilliggende gården Bakke kjøpt. Hovedbygningen der ble kommandantbolig, og er også kjent som Gravdal hovedgård. Festningsverkene sto ferdige i 1899, og i 1902 kom også et torpedobatteri på plass. Med haubitser av typen St. Chamond hadde fortet en moderne bestykning. I og med at unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, kom fortet ikke i bruk.
Under første verdenskrig var fortet fullbemannet med soldater på nøytralitetsvakt. Det var også tilfelle da Norge ble angrepet 9. april 1940. Tyskerne ankom Bergen med to lette kryssere, «Königsberg» og «Köln» og en styrke på omkring 1900 soldater. Kvarven var bemanna av 33 offiserer og 279 underoffiserer og menige. Da de tyske skipene kom inn mot Bergen åpnet kanonbatteriene ild kl. 03:58 natt til 9. april. Det ble raskt klart at kanonen ikke bare var utdatert, men at de også hadde blitt for dårlig vedlikeholdt og at ammunisjonen ikke holdt mål. En av de få granatene som traff målet eksploderte ikke. De tyske krysserne returnerte ikke ilden, men sendte i stedet en melding i morse med lyskaster, der de ba om ildopphør. Fortet fortsatte en kort stund sin ildgivning, men med dårlig utstyr og mannskap med lite trening hadde de ingen mulighet til å stoppe den tyske styrken. Fortet ble innatt etter kort tid. Gjennom resten av andre verdenskrig var fortet bemannet med tyske mannskaper og ble en del av Festung Bergen. Det ble utvidet og modernisert i krigsårene.
Den 2. april 1947 ble angiveren Eilif Rye Pisani henrettet ved skyting på Kvarven fort, etter å ha blitt dømt til døden under rettsoppgjøret.
I 1961 ble Kvarven fort nedlagt sammen med resten av Bergen festning.
Festningsområdet ble åpnet som fredet kulturminne i 1993. De fleste av bunkerne er av sikkerhetshensyn murt igjen. Området er populært, ikke bare som krigsminne, men også som utgangspunkt for turer til Lyderjorn og Ørnafjellet. Et av moniermagasinene ble fredet i 2004.