Kvinden

Kvinden var et tidsskrift etablert i Kristiania i 1909, utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund den gang kalt Det Socialdemokratiske Kvindeforbund. Kulturskribenten Fernanda Nissen ble valgt til første redaktør, og resten av komiteen bestod av andre kjente kvinnesaksforkjempere som Gunnhild Ziener og Helga Nitteberg. I 1919 skiftet bladet navn til Arbeiderkvinnen, før det utgav sitt siste nummer i 1954.

Innhold

Bladet var av politisk karakter og hadde som mål å formidle Arbeiderpartiets program og politikk til norske kvinner. Dette kommer tydelig frem i Fernanda Nissens innledning til den første utgaven, som avsluttes slik: "Kvindens opgave er å gjøre kvinderne klar over den ting: Vil de verne sine hjem, må deres tanker nå ut over arbeidsstuen og hjemmets fire vegger, de må blande seg i politikken". Fernanda Nissen engasjerte seg stort for politikk og kvinners manglende engasjement og deltakelse. Tanken var at man i et sosialdemokratisk samfunn kjempet for alle menneskers rettigheter uten hensyn til kjønn, stand eller formue. Derfor var det et viktig poeng i tidsskriftet at man kjempet for menneskerett, ikke kvinnerett, som posisjonerte kvinne mot mann.

I bladet tok hun for seg mange temaer som preget debatten i det offentlige rom, og kjempet alltid fra kvinnens ståsted. Et eksempel på dette er hvordan Nissen i en artikkel forsvarer ugifte mødres rett til å ha barn. Ugifte mødre møtte ofte kritikk i offentligheten, og deres evne til å ta vare på barnet ble vurdert ut fra at de manglet en partner. Nissen argumenterte for at kvinnen med barn burde få beholde sin verdighet som mor uavhengig om hun var gift eller ikke: "Døm hende ikke for at hun har barnet, men døm hendes værd efter hvordan hun elsker og verner sit barn". På denne måten ble diskusjonen vendt om til å handle om kvinnens handlinger kontra kvinnens posisjon i samfunnet.

Kvinden var ikke bare politisk myntet, men hadde også andre elementer som underholdning, informasjon og mote. Slik var bladet både opplysende og underholdende. Gjennom årene møtte bladet på utfordringer både økonomiske sett og gjennom splittelser innad i redaksjonen, før de måtte legge ned i 1954. Til tross for dette viser de siste utgavene bladets suksess, da det nyetablert bare hadde 8 små sider, mens de siste utgavene, med den nye tittelen Arbeiderkvinnen, var ekspandert til 24 sider.

Litteratur og kilder

• Johansen, Kristin: Hvis kvinner ville være kvinner. Utg. Aschehoug. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Syvertsen, Sigrid: Kvinner i strid. Utg. Arbeidernes opplysningsforbund. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ring, Barbra: Mennesket Fernanda Nissen. Utg. Fram. Oslo. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket.