Kvinnehistorisk natt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
"Mari Boine gata", på skilt til Thor Olsens gate i Oslo etter kvinnehistorisk natt i 2017.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Kvinnehistorisk natt er en nattlig aksjon, der kvinnenavn blir hengt opp i det offentlige rom. Blant både statuer og gatenavn er menn overrepresentert og i bybildet syns det veldig godt at kvinner ofte glemmes, derfor aksjoneres det for å synliggjøre mangelen på kvinner ved å henge opp nye navneskilt og informasjonsplakater om "glemte" kvinner. Kvinnehistorisk natt arrangeres etter hvert i flere og flere byer i Norge hvert år. Ofte er det flere organisasjoner som går sammen om arrangementet og nå er 8. mai blitt etablert som aksjonsnatten.

Tradisjonen har kommet via San Fransisco, til Bergen i 2005 og i 2007 aksjonerte kvinner i Oslo for første gang. Lyubava Malysheva (kåret til "Bergens tøffeste jente" i 2013) spedde den også til Russland, og i 2015 ble det aksjonert i Moskva, St. Petersburg, Jekaterinburg og i Novosibirsk. Til og med ukrainske byen Dnipropetrovisk kom på kartet i 2015. [1]

Bergen

Hilde Maria Boberg Andresen og Charlotte Myrbråten var initiativtakere i Bergen i 2022, der aksjonistene samlet seg ved Den blå steinen. For trettende år på rad arrangerte de Kvinnehistorisk natt hvor de hyllet sine kvinnelige helter i offentligheten. Denne kvelden ønsket de at mange ville være med å henge opp plakater av en dame som på en eller annen måte inspirert, motivert eller betydd noe spesielt for hver især. Dette kunne være alt fra bestemor, yndlingsromanfigur eller Simone de Beauvoir. Når en kikker rundt seg i byen vil en fort merke at gatene er oppkalt etter menn, statuene forestiller menn og byrommet i likhet med resten av offentligheten er preget av menn. Når kvinnene sees i byen er det ofte som passive objekter på byens reklameflater. Derfor feires Kvinnehistorisk natt igjen og igjen.

Dette ble gjort på følgende måte: en laget en plakat som bare fantasien satte grenser for. En kunne tegne, male, kopiere, klippe og lime på det formatet en selv valgte. Så kopierte en så mange plakater en ønsket. Oppfordringen var: "Møt opp på den blå steinen med plakater klokken 18:30 8. mai, så går vi sammen rundt i byen. Eller heng dem opp når det passer deg, i løpet av natten. Lurt å ta med tape eller tapetlim!"

I 2021 vedtok politikerne, med byrådet utgått fra Arbeiderpartiet, SV, KrF og MDG, at samtlige nye gater skulle ha kvinnenavn, med svært strenge unntaksbestemmelser. Dette var ikke opposisjonen (Høyre og FrP) enige i. [2]

Oslo

I Oslo er det mer enn 700 gater som har fått navn etter menn. Bare 100 gater har fått navn etter kvinner. i 2022 ble Kvinnehistorisk natt arrangert i regi av Kvinnefronten. En rekke gater i sentrum kalt opp etter menn fikk midlertidige navn etter kjente kvinner.

– Målet er å rette oppmerksomheten mot historisk viktige kvinner som vi mener at ofte blir glemt, forteller prosjektsekretær i Kvinnefronten i Oslo, Selma Flo-Munch.

Trondheim

Ås

2017 var første året Ås markerte Kvinnehistorisk natt. Det er Kvinnefronten i Ås og Ås Feministiske Studenter som arrangerer. Rundt i Ås sentrum og på Campus på NMBU blir det satt opp plakater.

I 2019 hedret de lokale forbilder, også kvinner som er i live. Disse ble hedret: Kaja Gunnulfsen (sanger og låtskriver), Karin Sundby (tekstilkunstner), Mari Sundli Tveit (doktorand innen landskapsarkitektur, tidligere rektor ved NMBU), Astri Frisak ( landbruksforsker, Venstre-politiker og kvinnesaksforkjemper), Dotta Eskerud (speiderleder i Ås, kretsleder i Follo og Oldermann i Trekløverlauget), Ragnhild Sundby (zoolog og miljøverner, dosent ved Norges landbrukshøgskole. Første kvinnelige professoren og første kvinnelige prorektoren der), Helga Eriksen, Kaja Storjohann Isaachsen (1. kvinnelige meddommer i Ås, skribent, foredragsholder og kinosjef), Randi Helseth, Betsy Stephansen (Dosent i matematikk på NLH og tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1948 for innsats under krigen), Anna Bremer (første kvinnelig representant i Ås herredsstyre), Ragnhild Andrine Sundby (NLHs første kvinnelige professor og første kvinnelige prorektor).

Referanser

  1. ↑ * Hansen, Cathrine Krane: Legen som ble aksjonist. Bergens Tidende, fredag 8. mai 2015, s. 54-55. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ * Bergen vil ha flere kvinner på kartet. Aftenposten Junior, tirsdag 27. april 2021, s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Breen, Marta, Madeleine Schultz og Jenny Jordahl: F-ordet : 155 grunner til å være feminist. Manifest forlag, 2015, s. 144-145. ISBN 9788292866900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hammeraas, Bonsak: Gater fikk kvinnenavn. I nattens mulm og mørke skjedde det ting i Ås. Ås Avis, torsdag 16. mai 2019, s. 14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvinnehistorisk_natt&oldid=1816747»