Lørenskog brannvesen

Lørenskog brannvesen ble opprettet i 1949. Før Lørenskog fikk sitt brannvesen, var det brannvesenet på Strømmen, som var blitt opprettet i slutten av 1930-åra, som rykket ut til branner i Lørenskog. Brannvesenet trådte i virksomhet i 1950, og samtidig ble det etablert brannsyn.

Den første brannen som Lørenskog brannvesen ble utkalt til, var brannen på Øvre Finstad 18. april 1950. Lørenskog brannvesens første brannbil ble ikke levert før ei drøy uke senere. Derfor måtte brannvesenet rykke ut med lastebiler. Den første brannbilen var en Volvo med plass til seks mann. Denne brannbilen var visstnok så stor og tung at brannmannskapene ofte kunne holde følge på syklene sine.

Strømmen brannvesen bisto ved brannen på Finstad, og ved store branner i Lørenskog var det vanlig at brannmannskaper fra Skedsmo og Oslo rykket ut. Av storbranner kan nevnes den eksplosjonsartede brannen på Fjeldhammer Brug i 1960, brannen på Emaljeverket i 1968, brannen på Torshov i 1970 og skogbrannen i Losbyskogen, som startet samme dag.

Helt fram til slutten av 1970-åra var flertallet av brannmennene ansatt på deltid. Ved 25-årsjubileet i 1974 var det således ansatt 20 brannmenn og en brannmester på deltid, mens fire mann, inkludert brannsjefen, samt ei kontordame hadde full stilling. Mange var tilkallingsvakter som arbeidet på Fjeldhammer Brug eller andre steder i nærheten, slik at de raskt kunne innfinne seg når brannsirenene gikk. Ei større omlegging kom med ny brannvaktordning i 1977; da kunne brannsjefen disponere i alt 15 fast ansatte, ti mann på deltid og 20 skogbrannfolk. Døgnkontinuerlig beredskap ble innført i 1961.

Fra 1. januar 1992 ble Lørenskog brannvesen slått sammen med Skedsmo brannvesen til Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Forut for dette hadde det i lang tid vært på tale med sammenslåing, særlig fordi begge brannvesenene slet med mannskapsmangel og dårlig økonomi. De første sonderingene med tanke på sammenslåing skjedde i slutten av 1970-åra, blant annet foregikk det i 1979 drøftinger med tanke på at Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Nittedal, Gjerdrum, Sørum og Fet skulle opprette et felles brannvesen, eventuelt med ny sentralbrannstasjon på Lillestrøm. Store utgifter knyttet til å følge opp nye brannforskrifter, som satte krav til biler, materiell og vaktmannskaper, var hovedårsaken til drøftingene, men i løpet av tre år rant det hele ut i sanden. Man ville satse på samarbeid framfor sammenslåing. Først i 1991 ga politikerne i Lørenskog, Skedsmo og Rælingen grønt lys for sammenslåing.