Lahaug (Skedsmo)
| Lahaug | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 64 |
| Type: | Matrikkelgard |
Lahaug (gårdsnummer 64) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kan komme av norrønt lad (hlad) som betyr «noget, som er oplagt, oppstablet i Orden» (Sitert Rygh 1899, s. 63). Dette kan bety at her var det lagerplass for varer som skulle transporteres til og fra Viken over Lauvåsen. Der gikk den gamle hovedferdselsveien, og den var bratt på begge sider av åsen. Derfor ble varene lagret på Lahaugmoen og for så å bli fraktet i høvelige mengder over åsen. Ladhaughum var skrivemåten i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra.
Fra gårdshistorien
I bygningsskatten fra 1589 er Lahaug oppført som ødegård, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauden, men ble gjenryddet og tatt i bruk igjen etter pesten.
Ifølge matrikkelen 1666 var utsæden ei kvart tønne blandkorn, fire tønner havre og en setting hummelkorn. Besetningen var to hester, fire kyr, ett ungfe og fire sauer. Gården har skog til bygningsmaterialer, ved og gjerder.
Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 764-771.
I Manntallet 1701 er Lahaug oppført som postgård.
I 1711 ble alle hus på gården brent. Alle husdyr gikk med i brannen.
I 1792 var det takst på gården i forbindelse med at den var bestemt å være kompanisjefsbolig for Skedsmoeske Infanterikompani. Flere av bygningene må settes i bedre stand. Ellers var gården i god stand. Eieren drev frihandel med de militære på ekserserplassen.
Lahaug hadde leiekontrakt med nordenfjeldske regiment angående ekserserplassen på Lahaugmoen.
Siden 1900 ble Søndre Lahaug en tid drevet sammen med Karterud som en gård. Arealet var i 1932 200 mål innmark, 80 mål skog og 3 mål hage. Hagen ble anlagt i 1899, og der ble det plantet ripsbusker og eple-, og plommetrær. Besetningen dette året var to hester, 10 kyr, sju ungfe, sju sauer, fire griser, 40 høner, fire gjess og tre ender. På gården var det to bikuber.
Noen marknavn: Bukselåret, Buvollen, Døhlikroken, Fjøsløkka, Kalveløkka, Kubråtan, Langslenga, Sandbakken, Søjordlia, Vestlia.
Lahaug, gnr. 64, bnr. 1, hadde i 1932 et areal på 250 mål. 180 mål var skog, 70 mål var innmark og ett mål var hage. I 1908 ble det anlagt hage med bærbusker. Besetningen var en hest, to kyr, en sau og 10 høner.
I en av stuene på Løvåsen bodde Marit Knudsdatter og Marie Nielsdatter. De livnærte seg med baking, spinning, strikking, vasking og vår- og sommerarbeid hod bøndene. I tillegg plukket og solgte de blåbær, bringebær, jordbær og tyttebær.
Husmannsplasser
- Haugsholbråten er oppført med jord i folketellinga 1865.
- Lahaugeie er nevnt i tilknytning til folk som bodde der mellom 1681 og 1753.
- Løvåsen er oppført uten jord i folketellinga 1875.
- Moen er samme plassen som Lahaugmoen. Den er nevnt som Moen i et skattemanntall 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 og i syns- og takstforretnng i 1792. Som Lahaugmoen i 1700, i skifter 1746 og 1773, som privilegert kro i 1801, gjestgiversted i 1802, plass med småhandel fra 1838 bevilget av formannskapet, som plass i folketellinga 1875. I folketellinga 1865 bodde det tre husmenn på Moen, en med jord, en uten jord og en skomaker uten jord. Oppført i matrikkelen 1886. Se for øvrig Lahaugmoen.
- Nyborg er oppført i folketellinga 1891.
- Nygård er oppført i folketellinga 1891. Den ble overtatt av militæretaten i 1899.
- Steinløkka er nevnt som husmannsplass og hvilested da kongeveien gikk der.
- Østre Lahaug er nevnt i et bygselbrev i 1778. Plassen hadde ved- og havnerett i Lahaugs skog.
- Åsen er nevnt omkring 1800 og i forbindelse med dødsfall i 1853.
Kilder og litteratur
- Folketellingene 1865, 1875 og 1891.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.