Lakselvbukt Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere Ullsfjord kommune, ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag.

Lakselvbukt Samvirkelag ble stiftet på Lakselvbukt skole, om lag 70 kilometer fra Tromsø sentrum, 10. januar 1946. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.

Det var møtelederen, Ludvik Lien som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at Samvirkelaget måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han Kåre Myrbakk, Nils Stakkevold, Johs. Jensen, Karl Pedersen, Henrik Skjellnes og Morten Henriksen. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949.

Vanskelig oppstart

Da medlemsbøker, medlemsprotokoll og lagsbok var anskaffet ble arbeidsoppgavene fordelt mellom styrets medlemmer. Dette var ikke helt enkelt i et såpass tynt befolket område med dårlig utbygget kommunikasjon. Men på slutten av 1946 hadde man det meste på stell, med 58 medlemmer og nær 4 000 kroner på kontoen for ansvars og låneinnskudd. Men man måtte ha mer penger for å få ut lånet på 12. 000 i Samvirkebanken.

Neste år var medlemstallet økt til 86, og kapitalen hadde økt betraktelig. Man fikk til slutt innvilget et lån på 20 000 i Samvirkebanken, samt et suppleringslån på 10 000 i Tromsø Sparebank. Det var nok Morten Henriksens innsats og Alette Henriksens garanti som ga de strålende resultater: Hus med 195 kvadratmeters grunnflate ble innkjøpt av Morten, fra Namsos – og tomt ble kjøpt av Odin Langbakk. Arbeidene startet under Morten Henriksens ledelse den 26. juni 1947. Huset i Namsos ble revet og flyttet nordover.

Samvirkelag i Lakselvbukt

I mars 1949 startet oppføringen av lagets butikk, under ledelse av Hans Guttormsen og Emil Nilsen. Lagets første bestyrer, Peder Stakkevold ble ansatt 20. november 1949, så da butikken var ferdig, sto bestyreren klar – så å si i døra og venta. 17. desember 1949 ble Emil Nilsen ansatt som betjent, og laget var i gang med butikkdrift.

Lokalkonjunkturene ga utslag på Samvirkelagets resultater

Driften av det nye samvirkelaget svingte nok i takt med årstidene, men det var omsetningene i fiskeri og landbruk som tradisjonen tro satte sitt preg på øvrig næringsvirksomhet i daværende Ullsfjord kommune der jordbruk og fiskeri var hovednæringsvei blant de nær 2000 innbyggerne. Derfor merket man disse svingningene også i samvirket.

Krise

Det faktum at fisket kunne slå feil, ledet gang på gang til at folk sto uten penger, og da ble det handla «på krita». Lagets sosiale profil sammen med et ikke ubetydelig konkurranseelement ledet til store advarsler fra NKL om å få satt en stopper for kredittsalget. Der i gården så man ikke like liberalt på at når lotten på silda eller seien kom ville også gjelda til S-laget bli oppgjort. Når så bestyreren også sa opp og man ikke fikk ansatt noen ny, ble det til at man konstituerte lagets revisor Kåre Hansen. Men da han mottok konkursbegjæringen fra NKL ba han seg løst fra bestyrerstillingen. Jermund Marthinussen ble ansatt fra september 1959. Han taklet utfordringene, fikk bygdefolket til å garantere for julevareinnkjøpet med 13 000 kroner, under den klare forutsetning at dette varelageret kun skulle selges per kontant.

Ny butikk

Gammelbutikken skrantet, både grunnmur og bygning var moden for sanering. Laget reiste til Oslo, oppsøkte NKL og fikk gjennomslag for planene om ny-butikk. Begrunnelsen for NKLs velvilje var det indre samhold og den sterke vilje laget viste. Ja,Tromsøysund Sparebank innvilget et lån på 35.000 kroner høsten 1960. Medlemmene garanterte for lånet! Styreren solgte gammelbutikken for 5.000 kroner, sporet opp et konkursbo og kjøpte «nytt» inventar til nybutikken. Når dertil NKL etterga 40.000 kroner på varegjelda, var nesten alt fryd og gammen, men prisen var et krav om å senke lagets utestående fordringer til under 20.000.

Ny formann - fusjon

Årsmøtet 1962 valgte Einar Lamo som formann. På neste årsmøte kom saken om eventuell fusjon med Tromsø Samvirkelag opp. Styret ble bedt om å avklare saken; betingelsene ble ansett å være viktige. Medlemsmøtet på Lakselvbukt skole den 21. november 1964 realitetsbehandlet fusjonssaken. Bare 22 medlemmer var til stede, der styrets innstilling om «sammenslutning med Tromsø Samvirkelag» ble enstemmig vedtatt. Lagets siste styremøte ble avviklet den 29. desember 1964.

Kilde

  • Hansen, Leif-Harry: Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie, Tromsø 1996