Tromsø Samvirkelag
Tromsø Samvirkelag ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.
Modernismens inntog i Samvirkelaget
Offisielt ble ikke Tromsø Samvirkelag tatt i bruk før Samvirkegården ble åpna, den 22. mars 1955. Lagets nye identitet ble da ganske mye mer enn Samvirkelaget. Snarkjøpet ble åpna. Tromsøs første handelshus med et konsept der varene var ferdig oppveid, priset og så å si klar til konsum – ble Samvirkelaget til del. Snarkjøpskonseptet formelig oste av effektivitet og nyorientering. Selvbetjening het det, og snarkjøpet hadde egne avdelinger for kolonial, manufaktur, skipshandel og kjøtt på ca 400 kvadratmeters gulvflate.
Avdelingenes inntogsmarsj
- Laget åpnet ny filial, avdeling 2 i lagets nybygg i Idrettsveien 17 den 1. august 1955. Dette bygget inneholdt ellers tre leiligheter, og en stor kjeller der det var planer om et fiskmatkjøkken. Den nye avdelinga erstattet filialen i Erik Vangbergs kjeller i Conrad Holmboes vei. Foreløpig noterte Tromsø Samvirkelag seg at nyinvesteringene økte nettoomsetningen med 130%. Men planene var mange: Leie av lokaler i Strandveien og kjøp av tomt på Bjerkaker.
- 3. desember 1956 åpnet avdeling 3 på Strandveien. Man leide lokalene som var på 130 kvadratmeter og huset kolonial, brød, melk og kjøttavdelinger hos Brødrene Hemmingsen.
- 9. januar 1961 åpnet avdeling 4 i eget bygg på Myreng. Bygget ble oppført av byggmester Albrigt Albrigtsen som hadde fått tilslaget med et anbud på kr. 183,520.
- 7. januar 1962 var det endelig tid for Bjerkaker, som ved at byggmester Odd Sørmo vant anbudet med kr 170.125 førte til av avdeling 5 ble åpnet.
Oppmarsj til noe større
På et medlemsmøte i slutten av september 1961 på Folkets Hus besluttet de 58 frammøtte at møtets eneste sak «Sammenslutning av Tromsdalen og Tromsø Samvirkelag» ble enstemmig vedtatt. Allerede noen dager seinere, 1. november ble Tromsø Samvirkelags avdeling 6, Tromsdalen åpnet. Hovedutsalget for denne avdelingen lå i Strandveien 7, seinere Tromsøysundveien, men man hadde også en filial i Turistveien 15. Det ble foretatt en del større ombygginger og utvidelser i avdeling 6, som blant annet innbefattet utleiefrysebokser Årsoppgjøret for 1961 viste at laget nå hadde 67 ansatte. I 1962 kjøpte Samvirkelaget Jensens Bakeri i Ramfjordgata. Dette ble så transformert til landsdelens mest moderne bakeri og konditori – til beste for kooperatører i Tromsø og hele omlandet, etter som NKLs lager tok bakervarene herfra og distribuerte til Samvirkelag i distriktet. Men mest forslo nok leveransene til Tromsø sykehus og Åsgård sykehus. I tilknytning til dette bakeriet ble det også en dagligvarebutikk, avdeling 7. Dette året steg antallet medlemmer til 2044 og laget hadde 78 ansatte. Neste år forlangte bedriftsklubben som nå talte 84 ansatte å få innført bedriftshelsetjeneste, men kildene sier ikke om de fikk igjennom kravet. I 1964 åpnet laget utsalg i Torleif Jensens gård i Skittenelv. Der skulle det drives ut 1965, men vi fant ikke hvor lang levetid butikken fikk, ei heller ser det ut til at den fikk noe formelt avdelingsnummer. Det kom henvendelse fra Lakselvbukt Samvirkelag som også ønsket å fusjonere med Tromsø Samvirkelag. På det tillyste medlemsmøtet stemte 43 for og 1 mot en slik fusjonering. Kommunesammenslåingen har nok spilt en vesentlig faktor i denne fusjoneringsviljen, men vi mistenker at også NKL sentralt spilte en vesentlig rolle i denne – om noe spesielle – så likevel sentralisering. I 1965 ble Tromsø Samvirkelag registrert som landets 5. største når det gjaldt kjøp fra NKL og laget var dessuten nr. 12 i omsetningsstørrelse blant NKLs Samvirkelag. I 1966 kom NKLs nyetablering med stort lagerbygg på Langnes. Dette frigjorde flere kvadratmetre for Tromsø Samvirkelag i Samvirkegården, som til da hadde vært «okkupert» av NKL. Planene om et Domus Varehus begynte å ta form. Avdelinga i Lakselvbukt fikk montert tre bensinpumper i samarbeid med Norsk Brændselsolje A/S i 1968. 27. februar 1969 åpna utsalget på Mortensnes i lagets nye toetasjers eiendom. Her var det i tillegg to leiligheter og lokaler til Mortensnes Ungdomssenter. I 1970 åpnet laget eget utsalg på Elverhøy. Og i 1972 kjøpte man den 16,5 mål store tomta på Langnes.
Kultur er viktig
Miljøtiltak har vel alltid vært et kooperativt kulturkjennetegn, kanskje først og fremst rettet mot egne medlemmer og ansatte. Men samfunns- engasjementet og –orienteringen har selvsagt hele tiden ligget som en understrøm. Best har man sett dette i form av varesortissement, service og tilgjengelighet. På kulturfronten kom dette til uttrykk ved at årsmøtet i 1969 innstiftet en pokal til beste idrettsutøver i Tromsø. Den 15 år gamle turnjenta Kirsti Olsen var den første som fikk pokalen, i 1970. Men for all del; husmorkvelden på Folkets Hus, med framvisning av klær og foredrag av Norges Kooperative Kvinneforbunds leder Ella Larsen, ble rett og slett en festaften – som i følge årsmeldingen fikk positive ringvirkninger. 10. november 1968 kunne medlemmene kjøpe billetter til sterkt reduserte priser på Riksteatrets forestilling i Tromsø. Men det mest dagligdagse var innslagene på årsmøtene. Her sang for eksempel Fagforeningens Mannskor og Arbeidernes Kvinnekor, eller de ledet allsangen. Det var innslag av korte revy- eller kabaretnumre, god mat samt gitt mye tid til slabberas og diskusjoner. Settingene var alltid lagt opp til å fylle interessene på tvers av alder, kjønn, yrke, politiske og/eller religiøse anfektelser. Når det hele toppes med juletrefester for barna til de ansatte, er bildet av den helhetlige kulturelle entreprise komplett.
Det skal bli enda større
På årsmøtet i Troms Kooperative Fylkeslag i 1969 ble det oppnevnt et «strukturutvalg», som konkluderte med at fylkets 40 lag kan sluttes sammen i tre selvstendige enheter: Nord-/Midt-/ Sør-Troms. Domus Varehus åpna på Stortorget 15. juni 1972. Og i 1977 overtok Samvirkelaget driften av Norol-stasjonen i Kroken Forretningssenter. I sentrets underetasje startet man opp en møbelforretning og fra samme lokaler ble det frambudt campingvogner og campingutstyr. Ved utgangen av 1970-tallet hadde laget 160 ansatte, herav 111 på heltid.
Det blir større
27. august 1983 åpna Prix på Langnes. Første driftsåret omsatte denne avdelinga for ca 25 millioner kroner. Kan vi si at «Jappetida» hadde nådd Tromsø? OBS varehus åpnet dørene til de til sammen 6000 kvadratmeters handelsareal på Langnes den 19. juni 1986. På den tiden som var igjen av året omsatte huset for litt i underkant av 70 millioner kroner. 1. mai(?) 1991 åpna laget en ny Prixbutikk, nå i Tromsdalen. 1. juni 1991 sluttet Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag å eksistere som selvstendige samvirkelag. Nå ble de avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.
Nå kunne man ikke lenger bare snakke om Tromsø Samvirkelag. Navnekonkurransen ga det resultat at Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt i representantskapsmøte 8. desember 1992, med virkning fra 1. januar 1993.
Kilde
- Hansen, Leif-Harry: Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie, Tromsø 1996