Landslaget for språklig samling
Landslaget for språklig samling ble grunnlagt i 1959. Organisasjonen arbeider for ett felles skriftspråk, samnorsk. For å oppnå dette oppfordrer de til å skrive mest mulig dialektnært, noe som for svært mange vil føre til at man havner i et mellomsjikt mellom bokmål og nynorsk. Et virkemiddel for å gjøre dette lettere er informasjon om såkalt radikalt bokmål – språkformen denne artikkelen er skrevet på. I 2018 pågår det en debatt i landslaget om hvorvidt man skal gå vekk fra standpunktet om ett felles skriftspråk, og heller vie seg til arbeidet for radikalt bokmål som redskap for å sørge for at bokmål og nynorsk ikke fjerner seg mer fra hverandre.
Laget er motstander av talemålsnormering, og mener at dialekter må kunne benyttes i alle sammenhenger.
Landslaget fikk tildelt en plass i hver seksjon i Norsk språkråd, og fikk dermed en direkte innflytelse på normeringsarbeidet.
Tidsskriftet Språklig samling er lagets organ. I tillegg har det kommet flere utgivelser fra landslaget, som framlegg til samlenormal fra 1966 og Å skrive radikalt bokmål fra 1986.
Laget deler ut Språklig samlings litteraturpris og Esther Refsdals minnepris.