Dødelighet, avgangen ved dødsfall i en befolkning (s.d.), dødsrisiko. Den uttrykkes enklest i en alminnelig dødsrate, definert som antallet døde pr. tusen innbyggere pr. år. Opp til begynnelsen av 1800-tallet lå dødsraten i Norge i gjennomsnitt på 25–30, men kunne i enkeltstående år nå mye høyere. Dødeligheten kan også måles gjennom forventet levetid ved fødselen. I dag er den omkring 80 år. På 1700-tallet og tidligere synes forventet levetid å ha ligget på 30-40 år. Dette nivået danner gjennomsnittet av en gruppe som nådde vanlig høy alder og en annen betydelig gruppe som avled tidlig i oppveksten. Det var således vanlig at 20–30 prosent av alle fødte falt fra i løpet av første leveår. Se også demografisk overgang og demografisk krise. S.D.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.