Folketellinger. Den første folketelling i Norge ble holdt i 1769. Listene består av summariske talloppgaver for hvert sogn. Personlister finnes bare for noen få distrikter i Trøndelag og Nord-Norge. En del militære er utelatt i tellingen. I 1801 kom den første folketelling som omfattet samtlige personer i by og bygd. Hver persons navn er oppgitt, vedkommendes alder, sivilstatus og yrke. Personene er ført gårdvis på landet, og i byene etter rodenummer, gatenavn og annet. I 1815 og senere hvert tiår til 1855 ble det holdt summariske folketellinger, i 1815 med tall for hvert sogn, senere med tall festet til den enkelte matrikkelgård. Folketellingen 1865 registrerer igjen samtlige personer ved navn, og er ellers innrettet omtrent som i 1801. I tillegg tar den med fødested og fraværende personer. I folketellingen 1875 ble alder byttet ut med fødselsår. Nye folketellinger ble holdt 1891, 1900 og deretter hvert tiår. Alle har personnavn. Folketellingene 1801–1865, 1891 og annenhver telling senere er i Riksarkivet, de øvrige er fordelt mellom statsarkivene. Nyeste tilgjengelige telling er for tiden folketellingen 1900. Statistiske bearbeidelser av folketellingen 1801 Folketellingene er publisert av Statistisk Sentralbyrå. 1801-tellingen er dessuten lagt inn i en database ved Historisk institutt, Universitetet i Bergen, og data derfra er tilgjengelige for offentligheten. 1835–1875 inneholder folketellingslistene også en jordbrukstelling (husdyrhold, utsæd). (Jf. manntall.) K.J.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
