Se også Haugianisme i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.
Haugianere, religiøse grupper tilknyttet Hans Nielsen Hauges (1771–1824) forkynnelse og virksomhet. Hauge fikk sine første tilhengere i årene etter 1796, og haugianere fantes i løpet av 1800-tallets første tiår over hele landet. Haugianerne var ikke formelt organisert, men hadde nær forbindelse gjennom brev, litteratur og omvandrende predikanter. Også kvinner kunne ifølge Hauges syn forkynne. Haugianernes forkynnelse og etikk var streng, men religiøst alvor var ofte ledsaget av interesse for verdslig næringsvirksomhet. I sitt «testamente» fra 1821 la Hauge det ideologiske fundament for haugianerne, der selvstendig religiøs virksomhet ble forent med respekt for kirken og den offentlige gudstjeneste. På midten av 1800-tallet løste haugianerne seg opp som egne grupper, men de var av stor betydning for de senere indremisjons- og misjonsforeninger (se disse). A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
