Leksikon:Katekisme

Katekisme (gresk-latin cathecismus, ‘undervisning’), lærebok i kristendomskunnskap, særlig tilpasset barn og unge og gjerne formet som spørsmål og svar. Med reformasjonen kom fornyet innsats for å opplære befolkningen i religionens ­hovedpunkter, og katekismen ble sett som et viktig middel til dette.

Mønster i Danmark-Norge ble Martin Luthers «Lille katekisme» (1529), som først ble oversatt til dansk i 1532 (J.J. Sadolin) og 1537 (P. Palla­dius), men senere kom i en rekke oversettelser og utgaver. På 1600-tallet dominerte H.P. Resens skoleutgaver (1616 og flere senere versjoner), som også hadde med bønnetekster til bruk i hverdagslivet og Luthers såkalte hustavle (s.d.). Den vanligste rekkefølgen for temaene i katekismen var: de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåp (skriftemål) og nattverd. Katekismeutgavene ble brukt i undervisning og prestens og klokkerens katekisering (s.d.).

Katekismeforklaringer utdypet innholdet i Luthers Lille katekisme. Flere katekismeforklaringer kjennes fra 1600-tallet, men mest sentral ble Erik Pontoppidans moderat pietistiske «Sandhed til Gudfryg­tighed» (1. utg. 1737) med 759 spørsmål og svar, fordi den ble knyttet til konfirmantopplæringen og undervisning i allmueskolen (reskr. 22/8 1738, instr. 23/1 1739). P. Saxtorph utga i 1771 et «Udtog», en forkortet versjon, av Pontoppidans forklaring, og også den ble mye brukt i Norge. I 1843 (kgl.res. 14/7) ble W.A. Wexels revisjon av Pontoppidans forklaring autorisert i Norge, noe som ga opphav til en bitter strid («forklaringsstriden»). Striden endte med at tidligere ­utgaver igjen ble tillatt brukt (kgl.res. 7/10 1852). A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.