Kokfisk betegner i Nord-Norge dels den daglige matfisk (kokning), dels en sedvanemessig form for spisning (s.d.) som fiskerne ga visse embetsmenn i Finnmark og Nordland på 1500–1700-tallet. Opprinnelig synes kokfisk å ha vært en frivillig gave til prester og lensherrer (amtmenn) som selv ikke holdt utrorsdrenger, med en fersk fisk av båten hver utrorsdag. Senere utviklet kokfisk seg til en fast avgift som ble gitt selv om vedkommende holdt utrorsdrenger, og kaltes da fjærefisk (s.d.).
II. Et kvantum fisk (som regel 60 stk.) som det var vanlig at hver fisker tok med hjem fra Lofoten, oftest omsatt i brennevin, tobakk eller vågablom (s.d.). H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
