Russefisket i Nord-Norge utviklet seg i takt med pomorhandelen (s.d.). Det foregikk på Finnmarkskysten, og ble drevet av såkalte fiskerussere fra Kvitsjø-området, på små, åpne båter kalt snekker (s.d.). Russefisket begynte i 1740-årene i Vardø-området, og ble tillatt ved reskr. 10. feb. 1747 mot avgift, utenfor en enmilsgrense. Russerne kom i stadig større antall utover 1700-tallet, opptil tusen mann pr. sesong. De hadde med materiale til egne rorbuer som ble oppført i fiskeværa og begynte å overvintre ulovlig i enkelte vær. På slutten av 1700-tallet opptrådte de over hele Finnmarkskysten til og med Hasvik på Sørøya. I 1816/17 ble det etter klager sendt krigsskip nordover, og en del hus og buer som var eid av russerne ble solgt eller revet. Etter lov 13. sept. 1830 ble fisket fortsatt tillatt utenfor enmilsgrensen, men bare fra 6 navngitte vær i Øst-Finnmark. Russerne fikk ikke lov til å bygge hus og måtte svare avgift. Senere på 1800-tallet kom det færre fiskerussere, og fisket opphørte helt etter 1900. Fisket ble bare drevet med line. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
