Tangentinstrumenter. Orgelet (latinorgana, redskap) er det eldste tangentinstrument vi kjenner til. Det skal ha vært orgel i Nidarosdomen allerede i 1320-årene. Fram til 1650 var det orgler stort sett bare i stiftsbyene, deretter fikk de andre byene orgel, og utover 1700-tallet ble også mange bygdekirker utstyrt med orgel. Mindre orgler ble kalt positiv. På begynnelsen av 1800-tallet kom harmonium, også kalt melodika, som ble mye brukt i hjemmene, skolen og forsamlingshus. Av andre strengeinstrumenter med klaviatur var framfor andre klavikordet et populært instrument i Norge fra andre halvdel av 1600-tallet. Cembalo, også kalt clavicymbal og clavesin, ble brukt som konsertinstrument i Norge på 1700-tallet, mens spinett og virginal var lite i bruk. Mens de eldste tangentinstrumenter med strenger hadde bygd på et prinsipp hvor strengen ble knipset, ble det med hammerklaveret (i slutten av 1700-årene), som selve navnet forteller, innført et prinsipp med hamre som slo an strengene. Hammerklaveret, også kalt fortepiano, taffelpiano, hammerflygel og klaver ble populært i bedrestilte hjem på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
