Tigger, eller betler (tyskbetteln, tigge, trygle) ble de kalt som reiste fra sted til sted for å få mat og annen livberging. Gammel norsk og islandsk rett bekjempet aktivt løsgjengeri. Tigging var forbudt for arbeidsføre mennesker. Middelalderens norske og islandske lover skilte således mellom lovlig og ulovlig tiggere. (Magnus Rindal: Tiggar, KLNM XVIII sp. 303). Tilsvarende sondret man etter reformasjonen mellom verdige og uverdige fattige, også kalt rette og urette fattige. Dette er nedfelt i lovverket (C 4. no. lov 24, forordning 1619). Ved framveksten av et offentlig fattigvesen på 1700-tallet ble tigging forsøkt regulert, blant annet ved at det ble delt ut et merke, en tiggerstjerne, til dem som hadde lov til å tigge. M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
