Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)
Lierrønningen | |
---|---|
Småbruket Lierrønningen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1959).
| |
Alt. navn: | Lierrønningen søndre, Lierrydningen |
Først nevnt: | 1796 |
Utskilt: | 1829 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 24 |
Bnr: | 17 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Lierrønningen var en husmannsplass under Lier og senere småbruk i tidligere Vinger kommune. Stedet har gitt navn til Lierrønningsvegen.
I 1796 fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på «et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men det ble ikke noe mer med Jørgen Pedersen. Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og tre barn i det neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.
I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren født 1816. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.
Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.
Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.
I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.
Paul og Maren emigrerte sammen med døtrene Karoline og Martea til Chicago i 1877.
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.
Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i Sør-Odal kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.
Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.
Matrikkelutkastet av 1950:
17 | Lier | 0 mark 76 øre | Hans Rønningen |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 532. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Om Lier gård og husmannsplassene" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS
- Paul Hansen, Lierrydningen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Paul Hansen, Lierrydrinsgen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Embret Peders. Lierrønningen, Lierrønningen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Engebret Pedersen, Lierrunningen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Herman Engebretsen, Rydningen (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Herman Engebretsen Rønningen, Rønningen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 209.
- Kartverket: Norgeskart