Linjeskip
Linjeskip kan ha to betydninger. I nyere tid brukes det om handelsskip som går i fast rute mellom to eller flere havner, med faste ankomst- og avgangstider. I perioden fra 1600-tallet til 1860-åra var det betegnelsen på de største krigsskipene; navnet kommer av at det fra midten av 1600-tallet ble vanlig å legge disse i en linjeformasjon under kamphandlinger.
Marinefartøyene
Linjeskipene kunne være av forskjellige typer, men generelt var de tremasta fullriggere med to til fire dekk, og var bestykket med fra 50 til 130 kanoner. Det finnes også eksempler på enda tyngre bestykning, og på noe lettere skip som ble satt i linja.
Linjeformasjonen ble til fordi man fikk nye typer skipsartilleri, og nye rutiner omkring disse. Tidligere måtte laderen klarte ut og lade fra utsida av skipet, og det var en omstendelig ladingsprosedyre. På 1600-tallet begynte man å montere kanonene på lavetter med hjul eller sleder og sikre dem med slakke tau slik at rekylen sendte dem bakover når det ble avfyrt. Dermed kunne lading skje inne i skipet. I tillegg ble selve ladeprosessen forenkla. Muligheten til raskere ildgivning førte til at engelske marineoffiserer begynte å eksperimentere med nye formasjoner. Første gang linjeformasjonen er dokumenter var i slaget ved Gabbard i 1653. De fleste europeiske mariner begynte raskt å bruke denne formasjonen, som også ble kjent som kjølvannsformasjon ettersom skipene seiler i hverandres kjølvann.
De første linjeskipene var gjerne todekkere med et lukka og et delvis åpent kanondekk. I Danmark-Norge kunne de første linjeskipene ha ned mot 40 kanoner; de minste engelske hadde gjerne mellom 50 og 60. Man begynte raskt å bygge større linjeskip, med en mellomklasse med 60 til 80 kanoner i to lukkede dekk, og en toppklasse med mer enn 90 kanoner fordelt på tre kanondekk. Fram til omkring 1750 var mellomklassen og den minste klassen de vanligste; de tyngste ble oftest mindre sjødyktige. Med få unntak var det bare engelskmennene som bygde de største linjeskipene; et av unntakene er svenske «Kronan» fra 1670-åra, som hadde 126 kanoner. Det er betegnende at dette svenske flaggskipet kantra etter en for brå manøver og sank; den enorme vekten av kanonene gjorde skipet sårbart for vektforskyvninger.
I andre halvdel av 1700-tallet ble det vanlig å holde seg i den gamle mellomklassen. De minste linjeskipene kunne ikke lenger stå imot fiendtlig ild, og de tyngste hadde vist seg å ha begrensa verdi. Franskmennene innførte tre klasser: 64, 74 og 80 kanoner, og dette ble mer eller mindre standarden for alle linjeskip. Blant annet kopierte britene raskt dette systemet. Rundt 1790 regna man 60 kanoner som minstemål for et linjeskip, og det var sjelden man gikk over 80. Men utover på 1800-tallet førte nye støpeteknikker til at man kunne lage kanoner med samme kaliber og lavere egenvekt, noe som muliggjorde stabile skip med opptil 84 kanoner. Skipene ble mer og mer innelukka; åpne kanondekk var ikke lenger aktuelt.
I 1850 sjøsatte franskmennene «Le Napoléon», som var det første skruelinjeskip - det vil si det første dampdrevne skip med propell (skrue). To år senere svarte britene med «Agamemnon» med 91 kanoner. Dampmaskinen ga mulighet for å ha tyngre skip, med flere kanoner. Samtidig ble det også bygget større linjeskip uten damp, som det amerikanske «Pennsylvania» med 120 kanoner og 137 kanonporter - og bare seil som framdriftsmiddel. De største britiske skipene, som var dampdrevet, hadde hele 131 kanoner.
Denne utviklinga endte snart. Slaget ved Lissa i 1866 skulle bli det siste hvor et linjeskip deltok - og det ble satt ut av spill av italienske panserskip. Panserskipene hadde færre, men grovere kanoner, og de gamle linjeskipene hadde liten mulighet til å gjøre skade på dem. Eksplosive granater ble også tatt i bruk, men dette hadde ikke avgjørende betydning - det var linjeskipene manglende evne til å stå imot og å gjøre skade på panserskip som førte til at de seilte inn i historia. En god del linjeskip ble ombygd til panserskip; de eldste panserskipene var treskip med panserskall. Først noe senere kom de rene stålskipene.
Litteratur og kilder
- Linjeskip (marinefartøy) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Linjeskip i Norsk historisk leksikon.