Kjeldearkiv:Lokale ord og uttrykk i Grimstad

I denne artikkelen samler vi ord og informasjon om dialekten(e) i Grimstad og distriktet omkring.

Ordliste

De fleste av disse ordene er samlet av ivrige deltakere i Facebookgruppen "Du vet du er fra Grimstad når...". Sannsynligvis er mange av ordene dekkende for et større distrikt, noe kan være barns måte å formulere seg, eller det kan være flyttemønstre som har påvirket ordbruk. Lista må utvides og kan gjerne bearbeides videre.

Ord/uttrykk	Forklaring
abbelsinår
agåre, e ska agåre	av sted
aleinår
ann	Fus, ann ..
baie - å baie
baje	henge bak på bil/buss på beina om vinteren
bislavet	yttergang
blakk - æ blakk ein snøball	jeg kastet en snøball
blaudekage
blekke	kaste
brone boksesiller	brune bukseseler
bølgene brydå på brægene
bønesoppe
da da	farvel
Da da da du au	Farvel/ha det bra du også
dade	sove/legge seg
de va lide men godt
der henne	der borte
di va heljeli
drabla	veldig
drabla - han e drabla jill	drabla = veldig
drabli
drelle ti - å drelle ti dæ	å slå til deg
dridesjuga
dridår - e e å dridår
dridår på draget
dridår, mi dridår i denne timen
dy og snyde
dy å dride
dy å snyde
dægåren
e blei så i byrå
e har drede på me
e kan kje sei e liå de no særlig
e liår ikkje di
ede
ede	spise
ekkje du heilt rekti ein plass
ensår - den ensår dukje	den rører du ikke
farao	pokker
faul	fugl
finslig
fisletut	sladrehank
fladdbrøsøll
fodeom	for de atte
forføyde	bortskjemte
forleien - e blei så forleien
forstøkt, e blei så forstøkt
fua
fua
fus
fårstøkt	forskrekket
gaule - å gaule
gidde - e gidde den vekk
giddår - e giddår' kje sjaue så inni hompen
glåbe - å glåbe
gnafle på noe
gnaul
gnaulår, å gnaule
gnudd
gnure, å gnure i snøen
graud
grøybede	vanskelig fremkommelig i veien
habiak
hallhoser
han har fått sæ litt i nasa
hauste
hauste - å hauste
heljeli
henn der henne
henni høgge
hennsia	nær, på bortsiden
hennåvå	bort over
herremeli
hidde
holmene flydå	det blir fint vær i morgen
hoser	sokker
hoslesta - jeg går hoslesta	uten sko
huskestue - nå skal her bli huskestue	bli bråk
håblaus
i hekkraua
jaffal - e ska jaffal ikkje
jave - jafte	løpe etter
jeibe	rekke tunge
jeppe pinne
jillt	gøy
jule	gi noen bank
juysla svær
jysla godt
jysla jilt
jysli
jæsla
kasen fyr
kjasen	litt ute av form
kjasent
kjasli/kjassli
kjegle, å	trette
kjib
kjyd	skryt
kjykkenet
klabbe, å klabbe te dei	å slå til deg
klaffe	sløse
klaua - e du heilt klaua eller?	klumsete/irriterende/dum
kræksli	ekkelt
kummunen	kommunen
kvakk - då kvakk e	da skvatt jeg
kvid	hvit
kåvne
labbe - å labbe
lagg - e lagg den der
lalla, å	sove/legge seg
levårhågg
lige go
livvåpostei
loddene - må ta på me loddene
logge - e har logge i heile da'
læbje	grise/søle
mad
maule
maule
men i sava
merkunderlig
mi går heim til du
mige - ud å mige	ut å pisse
mysser	mus
må du lempe litt	må du ta det rolig
mågå dridår noe så henn i natta
naude dæ - nå må du'kje naude dæ
nauden/naudent	dumt
naudhaue
neilesprett
nyggelos
nøylene	nøklene
nå må du pigå mæ jiddæ
når det liår på
off a me
offer
pibbår
piggå - e piggå me	Jjeg blir med
piggår - e piggår me
porke
porke	skolebrød/5øres
potiddå	poteter
pottitkagår
primer - æ trur e primer	gå fra konseptene
pydde	pølse
pødden
på tåga å sjibbe teila	på taket of fikse på takstein
påse	pose
raba - det rabå fra tåga	snøen raser fra taket
rabbagast
rabla - har det rabla for dæ
raua
rauhål - for et rauhål
rekti (rækti)	tiktig
rims ræga	ingen ting igjen
ronse	disse, huske
ruda	bussen
sabla au
sabla greit
sebe
sjebe	rekke tunge
sjeiser	skøyter
sjeve - ei sjeve me brø
sjibbe	ordne/fikse/reparere
sjibbe - nå må du sjibbe dæ	fikse deg
sjibbeli	ordentlig
ska e leige med du?
ska mi leige
ska ud å nippe tryder
skal mi gå på nottos?
skjebe - å skjebe	å rekke tunge
skjeisår	skjøyter
skommel
skomp, ikkje skomp me
skreiedør
skålen	et sted på låven
slorpefitte	grise/søle
slå på tråden	ringe
smeige bikkja
smeigedaer	dager med sol og fint vær
snavla, å holde snavla
snuden, å bruge snud	kjefter
snødent
snåve - å snåve	å snuble
somme tiår	av og til
spiggent
steggeli
steggeli - di va steggeli au
stomp	brød
stulle hestene
støyde, å støyde	kollidere
svintokse	grevling
syde - å syde	å nøle
syltårtøy
syndlår - e syndlår når e reiser mæ for fort	svimler
sødderdonk	søppeldunk (matsøppel)
sønnlie greiår	stusselig/trist/ikke rare..
takk ei lida måge	takk i like måte
tarkje	tørr ikke
tar'kje - du tar'kje di
taska	veska
te dæ skibbelig nå
teie	veske
teit
tesene	tærne
tilifonen
tofs
tona, bilen står i tona	i tunet
treie	angre
treie	angre
treie - det treier e på
treie - å treie på noe	å angre på noe
trette	krangle
træve
tusta vekk	mistet
ty mi tue
tåga, på tåga	på taket
tåser	tær
ubendi
ulili
ulili - skrekkeli ulili
unseli - å være unseli	å være beskjeden
vidde	vettet
viddekage
æ e a å edå
å dyå pine
å edde me de?	Hva er det med deg?
å edde?	hva er det?
å e'de hen
å hamske sæ	å putte gensårn i buksa f.eks.
å i holinga au
å i sava	kraftord for å uttrykke sinne
å klatte vekk pengene
å komme i hau
å måge	å måke (snø)
å sjeske
å snåve i teia
åffer di