Smakebiter fra artiklene
Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.
Foto: biblioteket
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten er folkebiblioteket i
Vestre Toten kommune i
Innlandet fylke. Biblioteket ligger i tettstedet
Raufoss, i kulturbygget ved siden av
Vestre Toten rådhus (
Kirkevegen 8). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved
Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tidligere var det også filialer på
Bøverbru og
Eina, men disse ble lagt ned i 2010. I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere
ordfører og stortingsmann
Anton Røstøen. Utdannet fra
Asker seminar arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden
Holte. I
Hvem er hvem (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.
Les mer …
Aksjebrev i Norges Bank 1819, utferda til handelshuset Konow & Co. i Bergen. Firmaet åtte venteleg mange fleire aksjar der. Dei er noterte for eit innskot på 10.000 spd. i sølvskattelista for Bergen, rode 4 nr. 82.
«Sølvskatten 1816» er den vanlege nemninga for tvungne innskot som vart utlikna på landets formuer til eit grunnfond for den nyskipa Norges Bank. Det var trass namnet altså ikkje ein skatt. Innskota skulle gjerast i sølv eller gull, utmynta eller ikkje. Frå fyrst av var håpet at det skulle greie seg med frivillig teikning, men det måtte raskt gjevast opp. Inndrivinga var heimla i lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai). På same dag (14. juni, stortingsvedtak 14. mai) kom også ei lov om ein ekstraordinær formues- og næringsskatt med same utlikningsgrunnlaget som bankinnskota. Nemninga «sølvskatt» som festa seg ved det tvungne grunnfondinndrivinga, har truleg bakgrunn i at ein ikkje har skilt klårt mellom dei to nært sambundne pålegga.
Båe delar var i alle høve lekkar i det komplekset av tiltak som Stortinget meinte måtte til for å få reetablert eit stabilt finans- og pengevesen etter 1814. Sølvskatten og formuesskatten var forutsette i lova om pengevesenet som kom på same dato (14. juni, stortingsvedtak 9. april), og som mellom anna oppretta Norges Bank.
Ordninga av pengevesenet var politisk komplisert og skapte sterke kontroversar. Sølvskatten og formuesskatten var hovudårsaka til
bondeaksjonane på Austlandet i 1818 under leiing av
Halvor Hoel.
Les mer …