Lul Krag
Lul Krag (egentlig Karen Marie Krag, født 7. februar 1878 på Kongsberg, død 9. juli 1956 i Oslo) var kunstmaler. Hun sto bak en rekke portrettmalerier, men er likevel kanskje mest kjent for sine landskapsmotiver fra Rosendal, der hun bodde i mer enn 20 år.
Familie
Lul Krag var datter av offiser, børsemaker og direktør for Kongsberg våpenfabrikk, Ole Herman Krag (1837–1916) og Kaja (Karen Elise Theodora) Collett (1844–1926). Hun var sønnedatters datter av godseier og høyesterettsdommer Peter Collett (1766-1836) og tante (fars søster) til arkitekt Herman Krag (1920-1982), samt niese til vegdirektør Hans Hagerup Krag (1829–1907). Hun forble ugift.
Liv og virke
Lul Krag vokste opp på Kongsberg, der faren mellom 1866 og 1895 var tilknyttet Kongsberg Våpenfabrikk, fra 1880 som bedriftens direktør. Hun begynte å male når hun var i 20-årsalderen og var elev av Harriet Backer. Under et opphold i Paris i 1903 var hun kortvarig elev av Christian Krohg på Académie Colarossi. I 1909 var hun elev av Lucien J. Simon og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska.
Som kunstner var Krag først mest opptatt av portretter. Blant de tidlige verkene hennes er maleriet av Elisabeth Dybwad fra 1912 (i Nasjonalmuseets eie). Senere ble hun mer og mer interessert i landskapsmotiver. Hun deltok på Høstutstillingen flere ganger mellom 1907 og 1947 og hadde også noen få separatutstillinger.
Etter å ha reist til Vestlandet hver sommer i en årrekke, valgte Krag i 1933 å flytte til Rosendal. Kunstnerisk utførte hun fra midten av 1930-årene gjerne store malerier i tusj på papir, som regel montert som kakemonoer, det vil si malerier i høydeformat som oppbevares sammenrullet. Hun fortsatte også å arbeide med oljemalerier. Uavhengig av metode var mange av motivene hennes hentet fra landskapet ved Rosendal.
I 1954, to år før hun døde, flyttet Lul Krag tilbake fra Rosendal til Oslo.
Nasjonalmuseet eier flere av hennes verk, både oljemalerier og kull- og tusjtegninger i stort format fra Rosendal, og hun er representert i den faste samlingsutstillingen.
Ettermæle
I et minneord over Lul Krag i Morgenbladet 13. juli 1956, signert kunstneren Elna Arbo Windfeld, ble hun beskrevet slik (utdrag):
Vi som erindrer henne så langt tilbake som fra Harriet Backers malerskole, vil huske at vi alltid ble slått av hvor egenartet og fast hennes personlighet var. Vi beundret henne for hennes sikkerhet både i tegning, koloritt - og i meninger. ... Hun trakk seg også i flere år tilbake fra bylivet og levet, som det står for oss, som noe av en eremitt den største del av året. Dette var et savn for hennes store slekt og vennekrets. Men hun var helt innfanget av de storslåtte motiver hun fant i Hardanger og særlig da den tradisjon og skjønnhet, hun aldri ble trett av i Rosendal og det gamle Baroni med den vidunderlige have og parkens herlige, gamle trær. | ||
Lul Krag er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Glenny Alfsen: "Lul Krag" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 4. juni 2023
- Magne Malmanger/Anne Aaserud: "Lul Krag" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 4. juni 2023
- Om Lul Krag hos nasjonalmuseet.no
- Norske kvinder. Utg. Berg & Høgh. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Lul Krag in memoriam». Morgenbladet 1956.07.13. 19560713. Digital versjon på Nettbiblioteket.