Lusegras i Østfold
| Lusegras | |
|---|---|
| Huperzia selago (L.) Bernh. ex Schrank & Mart. | |
| Kråkefotfamilien | |
| |
| Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 175 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 594 av 4680 km-ruter | |
| 654 av 445013 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1874 |
| Sist funnet: | 2022 |
Lusegras er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Lusegras er en vanlig art i 5x5 km-skalaen og vanlig i 1x1 km-skalaen med en nordøstlig utbredelse knyttet til skogslandskapet i Østfold[1][2].
Økologi
Lusegras er diagnostisk knyttet til åpen fattig grunnlendt lyngmark (T2-C-1) og åpen intermediær grunnlendt lyngmark (T2-C-3) nasjonalt. Disse naturtypene er ganske vanlige i Østfold spesielt i ytre deler av landskapet. Imidlertid finner vi den relativt hyppig i fattige skoger som blåbærskog (T4-C-1) og bærlyngskog (T4-C-5) i Østfold. Den hender også at man finner den i fuktigere skogtyper, som i kanten som kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker (V2-C-1).
Oppdagelseshistorikk
Lusegras ble først samlet i september 1874 av Elling Ryan fra Fredrikshald (Halden)[3]. I litteraturen er den først omtalt av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779 under navnet Lycopodium selago fra "Skoven"[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842[5]. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad[6], 1 lokalitet i Onsøy[7] og ingen fra Kråkerøy[8]. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974[9], som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring[10]. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)[11], og vurderes til samme status i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Ryan, Elling 1874. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22: 1-24.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - Østfold-natur 11. 103s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Høeg, Ove Arbo. 1974. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lusegras Huperzia selago for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.