Begravelsesskjold
Begravelsesskjold eller lysskjold ble brukt ved begravelser på slutten av 1800-tallet.Skjoldene ble plassert ved den dødes kiste på hver side. Det ble båret 2 lysskjold sammen med tente lys foran eller på hver side av begravelsesfølget fra hjemstedet til kirken. Det var viktig at ingen lys sloknet under noen deler av sermonien. Skjoldene ble så hengt på veggen i sakrastiet eller i koret. Lysene ble først slukket etter jordpåkastelsen. Lysene ble så plassert på alteret og tent de følgende søndager.
Liljebladet på skjoldet symboliserer livet. Ljåen symboliserer døden og hodeskallen også døden. Seierskransen på hodeskallen symboliserer at døden er overvunnet og at livet fortsetter i en annen dimmensjon etter døden, det evige liv.
Skjoldene er mulig inspirert av adelens skjold.
Skjoldene kan være produsert lokalt, men ble også masseprodusert i en fabrikk i Oslo. De kunne også bli gjenbrukt og om-malt for senere begravelser.
Ett av bildene viser baksiden av skjoldet for å vise at det var laget festeanordninger eller bærehåndtak.
Tyding og dokumentering av hvilken person og gård som lysskjoldene tilhørte er i hovedsak utført av Øystein Retvedt.
| Jacob Anton Grydelands skjold. Død[1] 1874[2]. | |
|---|---|
| Anton Johannesen død 1878 med 2 forskjellige skjold, samme begravelse. Baksiden av første skjold. | ||
|---|---|---|
Kilder
- Reidun Hjemdal og Sokneprest Kurt Hjemdals kåseri: «Begravelsskikker» Holdt i Kråkstad kirke og Kråkstad prestegård 15. november 2006.
- Follominne 2007 Reidun Hjemdals artikkel om Begravelsesskjold.
- Ski slektshistorielag Slektsveven nr.1 2007 side 6.
- Ski slektshistorielag Slektsveven nr.2 2007 side 32.
- Askim kirkemuseum side 8.