Måsjø (Stange gnr. 150/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Måsjø
Nordre Måsjø i Sbb.JPG
Måsjø i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Mosio (1578), Mosjo (1657), Nordre Måsjø
Først nevnt: 1578
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 150
Bnr: 1
Type: Gård

Koordinater: 60.621760° N 11.209188° Ø


Måsjø er en gård på Tangen i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger rett ved tjernet Refsaltjennet og grenser til gårdene Refsal, Askum, Østby og Vardeberg.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] har ikke tatt med gården i sin oversikt fra 1897-1924.

Veflingstad forklarer navnet Måsjø med at det sannsynlig kom av Mosasjor (mose = myr) og at den ligger nær et tjern (sjø).

Eiere 1578-1849

Gården var opprinnelig en halvgård, altså en gård som slapp med å betale halv skatt.

Hammersgodset

  • 1578 og 1579. Måsjø var en del av Hammersgodset. Godsest eide ødegården "Mosio" og skylden var 1 hud.

Stange prestebord og Stange kirke

  • 1657-1661. Stange prestebord rådet bygselen av Mosjø, mens Stange kirke var medeier av 1 hud i perioden 1657-1661. 1669. Ved matrikuleringen i 1669 var skylden 3 huder. Stange prestebord eide 13 lispund. I reemål med bygsel over 6 lispd. 3 reemål tilhørende Stange kirke.
  • 1695. Stange prestebord eide 2 huder og Stange kirke 1 hud.
  • 1723. Ved matrikuleringen 1723 var Stange prestebord og Stange kirke eiere som før.
  • 1802:
    • Nordre Måsjø: Skyld 1½ hud. Stange prestebord eier 1 hud, Stange kirke ½ hud. Oppsitter Ole Jørgensen. Takst 900 rdr.
    • Søndre Måsjø: Stange prestebord eier av 1 hud, kirken ½ hud. Oppsitter Ole Iversen. Takst 900 rdr. For kirkens del har han ingen hjemmel.

Oppsittere på det udelte Måsjø 1612-1723

Haldvor. 1612-13 heter oppsitteren Haldvor.

Gunhild. Oppsitteren 1618-19 var Gunhild

Ivar Refsal var oppsitter i perioden 1636-1661.

Kristen var oppsitter i 1657. Sakefall 1659/60; Kristen Mosjø ble ilagt bot av 6½ dlr. 1 ort for 1657 ikke å ha ført proviant til Vingers skanse. Kristen var "aldeles forarmet" i 1660/61.

Albret Olsen (ca. 1614-) Ved folketellingen 1664 er Albert Olsen oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Albret fremdeles oppsitter. Skylden 3 huder. Det het da: "Engen ganske ringe, og ikke videre kan forbedres. Er til gården part i et lidet fiskevann." I 1678 betalte Albret i tiende: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1 t. havre. 1688 var Albret fremdeles oppsitter. Barn:

  1. Bernt Albretsen (f. etter 1634)

Bernt Albretsen, g. m. Anne Olsdatter. Rotlia (skifte 2/12 1673).

Barn:

  1. Ole Albretsen
  2. Marte Albretsdatter

Ved skifte etter Anne Olsdatter møtte for barna deres morbror Kjeld Olsen Rodtli og deres morsøsters mann, Svend Dillerud.

Peder. I 1695 heter oppsitteren Peder, fritatt for odelsskatt Stange prestebords 2 huder og Stange kirkes 1 hud. 1718 betaler i krigsstyr Peder Måsjø 1 rdr. 2 mk. og Ole 1 rdr.

Oppsittere på Nordre Måsjø 1723-1849

Fra begynnelsen av 1700-tallet er det 2 brukere - og gården er i praksis delt inn i Nordre Måsjø og Søndre Måsjø.

Hans Abrahamsen[3] (ca. 1672-1742). Skifte på Svartnes 21/9 1742) - sønn av Abraham Hansen, d. 1719, 75 år - g. m. Eli Olsdatter fra Svartnes. Barn:

  1. Berte Hansdatter (før 1712), se neste oppsitter.
  2. Anne Hansdatter (1714-), fadder i 1733 og 1734.
  3. Margrete Hansdatter (1717-)
  4. Peder Hansen (1721-)
  5. Siri Hansdatter (1721-)

1/4 1718 får Hans Abrahamsen bygsel på 1½ hud.

Ved matrikuleringen 1723 er Hans Abrahamsen (1672-3/5 1742) oppsitter sammen med Ole Andersen (Se Søndre Måsjø). Stange prestebord og Stange kirke var eiere som før.

I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og endel lin. I 1723 ble sådd for hele Måsjø: 2 skjepper rug, 2 t. bygg, 4 t. havre, 1½ t. blandkorn og 2 skjepper erter.

Hans ble eier av Svartnes fra 1736.

Ole Ingvaldsen.[4] Han var fra Kristiania, ved Alunverket. Den 13/11 1732 fikk Ole Ingvaldsen[5] bygsel på ½ hud. Gift med Berte Hansdatter, datter til Hans Abrahamsen. Begge, eller bare han, var i tjeneste på Huseby ved vielsen. Barn:

  1. Karen Olsdatter (1724-1762), 14/10 1746 g. m. Erik Henriksen, se øvre Helset.
  2. Lisbeth Olsdatter (1729-1732) Måsjø.
  3. Anne Olsdatter (1732-1732) Dillerudseie.
  4. Hans Olsen (1733-1733) Måsjø. Tvilling.
  5. Abraham Olsen (1733-). Måsjø. Tvilling. Kan det være han som er i tjeneste på Svenhoug i Ringsaker i 1764?

Nils Olsen (1673-1758), oppsitter fra 1733. Nils Olsen fikk bygsel på 1,5 hud. Gift før 1715 med Dorte Jensdatter (1687-1767). Barn:

  1. Kirsten eller Kristen (1715-) født i Vasåsen.
  2. Berthe Nilsdatter (1718-) født i Vasåsen.
  3. Johannes Nilsdatter (1721-) født i Vasåsen.
  4. Ole Nilsen (1725-) født i Vasåsen. Se neste bruker.

Ole Nilsen (1725-), gift 1746 med Pernille Jensdatter. Den 23/7 1750 fikk Ole Nilsen bygsel på 1½ hud. Barn:

  1. Nils Olsen (1747-)
  2. Oliv Olsdatter (1749-)
  3. Dordi Olsdatter (1751-)
  4. Berte (1758-)
  5. Johannes (1760-)
  6. Jens (1764-)

Ole Pedersen. Den 24/7 1753 fikk Ole Pedersen bygsel på halvdelen av Mosjø (nordre). Gift med Karen Pedersdatter.

  1. Herman Olsen (1753-)

Ole Olsen. Den 24/10 1763 fikk tambur Ole Olsen bygsel på nordre. Gift med Johanne Eriksdatter. Barn:

  1. Anne Olsdatter, dp. 9/2 1766.
  2. Marte Olsdatter, dp. 21/6 1772.
  3. Erik Olsen, dp. 18/10 1775.

Ole Jørgensen (1752-1822). Det er uvisst hvor han kom fra. Gift 1780 med Eli Jensdatter (1749-1815). Den 14/4 1784 fikk Ole Jørgensen bygselen på Nordre Måsjø. Barn:

  1. Jens Olsen (1780-) Gillund.
  2. Eli Olsdatter (1781-) Saxlundeie.
  3. Eli Olsdatter (1783-) Tyljuen.
  4. Jon Olsen (1787-) Måsjø.
  5. Randi Olsdatter (1789-) Måsjø. Se neste bruker.
  6. Eli Olsdatter (ca.1792-) Måsjø. Gift med Anders Andersen. Datteren Anne født på Måsjø i 1818.

Den 1/10 1802 er skylden 1½ hud. Stange prestebord eier 1 hud, Stange kirke ½ hud. Oppsitter Ole Jørgensen. Takst 900 rdr.

Thomas Olsen (1787-1834) fra Vethammaren. Han var svigersønn av Ole Jørgensen og fikk bygselen den 28.3.1811. Han var gift 1811 med Randi Olsdatter (1789-). Barn:

  1. Ole Thomassen (1813-1844). Den 16/1 1840 g. m. Agnete Arnesdatter fra Berget, f. 1817. Ole døde i Kristiania.
  2. Kjersti Thomasdatter (1816-1835)
  3. Engebret Thomassen (1819-), den 30/3 1849 g. m. Inger Simensdtatter fra Bæverstad, f. 1829, brordatter av Anders Hansen fra Kroksveen. Hadde barna Thomas (1850-) og Simen (1854) som utvandret til USA.
  4. Oline Thomasdatter (1827-), 5/12 1848 g. m. Ole Halvorsen fra Sollia, f. 1819. 1 sønn, Helmer Olsen.
  5. Even Thomassen (1822-1898), se neste bruker.

I 1816 er Thomas Olsen oppsitter, løsøret er taksert for 200 spd. og han betaler i sølv 3 spd. 108 skill. 1818/19 er skylden 15 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 12.

Hovedbygningen på Måsjø ble bygd i 1835 og låve med stall av tømmer ble bygd før 1850.

Ved matrikuleringen 1838 er enken Randi Olsdatter oppsitter og gården får ny skyld 4 daler 3 ort 18 skill. 19/7 1849, tgl. 6/8 er utskiftet en halv hud og skyldsatt for 1 daler, 70 skill.

Selveiere på Nordre Måsjø fra 1849

Even Thomassen (1822-1898) var sønn av Thomas og var den første som fikk skjøte på Nordre Måsjø. Det skjedde i 1849.

I 1866 er ennå en del (gnr. 150, bnr. 2) benifisert. Even Thomassen kjøper også denne del.

Arealet i 1866 var: 34 mål dyrket, 38 mål nat. eng, 327 mål skog. Takst 1048 spd.

I 1875 (for nordre): 3/8 t. rug, ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. erter, 4 t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.

Ved matrikuleringen 1886 fikk Måsjø, gnr. 150, bnr. 1, eier Even Thomassen ny skyld 3 mk. 18 øre (gml. 3 dlr. 2 skill.).

Gift med Berte Eriksdatter (1822-) som var fra et Kjemstadeie, d. 22/12 1889.

Anton Edvard Eriksen Alm ble eier fra 1891. Anton Edvard Eriksen Alm, f. 20/4 1855, 13/1 1891 g. m. Edia Mikkelsdtr. Kongsparten, f. 12/4 1855, d. 5/8 1915. Barn:

  1. Martin Emil Alm, f. 26/12 1897, eier av Osvold v. fra 1924. 1924 g. m. Ågot Andersen.
  2. Erik Alm.

En fjøs på gården ble bygd før år 1900. Hønsehus og vognskjul var eldre.

Erik Alm overtok.

Ove Lysgård fra Elverum kjøpte Nordre Måsjø i 1929. Ove Lysgård, f. 20/12 1893 - sønn av Peder Lysgård og Berthe, Elverum. 1922 g. m. Kjellaug Foss, f. 24/6 1895, datter av Syver Foss og Karen, Romedal. Barn:

  1. Per Lysgård (1923-)
  2. Steinar Lysgård (1924-)

Areal. I 1939 (for gnr. 150, bnr. 1,2): 57 da dyrket, 27 da kulturbeite og havn, 348 da skog og 25 da annen utmark.

I 1939 var skylden for gnr. 150, bnr. 1,2 mk. 4,75.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Jøran Pedersdatter[6], nevnt som fadder i perioden 1720-1733. Gift med Amund?
  • Amun Pedersen (1668-1744)[7], nevnt som fadder i perioden 1715-1734. Død på Måsjø 1744.
  • Anne Jørgensdatter (1751-)[8] gift med Lars Pedersen. På Måsjø fra 1769 til 1777.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Ingen husmannsplasser.

Utskilte bruk før 1886:

  • Myre (Stange gnr. 150/3), eier i 1886 var Peder Andersen Refsal, ny skyld 15 øre (gml. 18 skill.) I 1875 var Peder Andersen Refsal (f. 1823) eier av Myre. Han var g. m. Guri Simensdtr., f. 1822 i Stange med barn 1) Anders, f. 1855, 2) Simen, f. 1859. Han hadde da 1 ku og 2 sauer og sådde 1 3/8 t. korn og satte 1 t. poteter. På 1950-tallet var Oskar Johannesen eier av Myre.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.


Alm oestre stange.jpg Måsjø (Stange gnr. 150/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder