Møller og kverner i Fjære
Møller og kverner i Fjære Kornet må males for å kunne brukes til matlaging. Dette ble tidlig en oppgave nær vannkraft. Se mer om møller.
I denne oversikten samles opplysninger om (primært vanndrevne) møller i Fjære.
Berge
I 1875 finner vi møller Andreas Olsen Møller, f 1829 i Solberg sokn i Sverige. Han er møller og gårdbruker. Kona Gurine Thorbjørnsdatter er født i 1832 i Fjære. Samme år finner vi også møller og gårdbruker Samuel Olsen, født 1836 i Solberg sokn i Sverige der. Kona Marte Serine Knudsdatter er født i 1842 i Søndeled (?). I 1910 noteres det at Samuel Olsen, født 27/140 1892 i Fjære, er "Møller for sin mor".
Berge
- Møllebekken (Stedsnavn i Fjære: kartside 12 - rute A3 - nr 8)
- Mølleheia (Stedsnavn i Fjære: kartside 12 - rute A2 - nr 14)
Lunde
I 1875 finner vi Andreas Martin Ottersen, født 1834 i Sarspsborg, på Lunde gårtd. Der er han "Møllemester for C. A. Boe".
Olav Uldal skriver i sangen "Fjære, heimbygda mi":
"... og ved Lunde sto ei mølle og ei sag,"
Sæveli
I 1657 er Sævelibekken nevnt i omtale av landskylden til Øyestad prestebol. Det heter "Seuffli ... Er en liden qværnebæck, bruggis til gaarden oc til fiære hver en qvern da ilgat."[1]
I 1875 finner vi Andreas Hendriksen, født 1840 i Thune sogn, ved Sæveli mølle.
Samme år finner vi også Karl Olson som møller på Sæveli. Han er født i 1835 i Solbergs sokn i Sverige.
I 1900 finner vi far og sønn som møllere på Sæveli. Karl Olsen arbeider der fortsatt, nå sammen med sønnen Karl Karlsen, født i Fjære i 1881. Karl Olsen arbeider også på møllen i 1910. Han har da fått med seg sønnen Alfred Karlsen. født 13/2 1887.
Bjørnetrø mølle og sagbruk ?
I 1910 omtales Torjus K. Bjørnetraa som "Mølle og Sagbrukseier". Samme år omtales også Peder Terjesen (Haabestad) som "Gaardeier Sag- og Møllemester for Dagløn". Dette kan gjelde egen sag/mølle, eller hos naboen på Bjørnetrø?
I 1910 er Gregorius Mjaaland, f 11/8 1878 i Mykland, gårdeier og eier av halve mølle/sagbruk på Bjørnetrø.
Birketveit
Bekken som går delvis parallelt med Esketveitveien kalles Kvernhusdalsbekken. Denne er også omtalt som Møllebekken.[2] Det skal fortsatt være spor etter møllebygning på stedet. Det skal være naturlig vannføring som gav kraft til mølla.[3] Denne bekken har et videre løp ut i Allmannbekken[4].
Skarsdalen/Skotta
- Kvennhusdalen (Stedsnavn i Fjære: kartside 47 - rute D1 - nr 69)
Grøm
I et registrer er nevnt "Oberhofrettsdom 1688 nr 24, i en sak appellert fra lagmannen i Christiansand "angående frakjendelse av noen møller". I registeret står "Grim", men dette gjelder sannsynligvis Grøm.[5] I samme registrer står også nevnt "Grims mølle, Fjære" i Oberhofrettsdom 1696 nr 30 "angående betaling for møllen".[6]
Groos
I 1657 er Groos nevnt i omtale av landskylden til Øyestad prestebol. Det heter "Grous ... oc itt lidet qvernstad brugis til gaarden."[7]
Rosholt
I 1657 er Rosholt nevnt i omtale av landskylden til Øyestad prestebol. Det heter "Roesholt ... ocsaa itt lidet qvernstad."[8]
Andre notater
- I 1910 finner vi også Alek Johannesen på Kringvold på Frivold omtalt som "Møller og gaardbruger". Dette kan gjelde flere steder, også på Berge.
- Ole Davidsen (f 4/2 1839 i "Grinnum"?) er i 1910 bosatt på Fjære og omtalt som "fhv. møller".
Hesnes
- Kvennhusdalen (Stedsnavn i Fjære: kartside 14 - rute C2 - nr 72)
- Kvernhusdalstykket - Gnr 26:15. [9]
Moi
- Kvennhusdalen (Stedsnavn i Fjære: kartside 26 - rute A4 - nr 8)
Fjæreheia ?
- Kvennåsen (Stedsnavn i Fjære: kartside 42 - rute D1 - nr 13)
- Kvennåsen (Stedsnavn i Fjære: kartside 43 - rute A2 - nr 12)
Klepp
- Kvennhusdalen (Stedsnavn i Fjære: kartside 45 - rute D6 - nr 15)
Ribe
- Kvenndalen (Stedsnavn i Fjære: kartside 46 - rute B2 - nr 58)
Ruaker
- Kvennebekksundet (Stedsnavn i Fjære: kartside 50 - rute A4 - nr 3)
Skotta
- Kvennhusdalsbekken (Stedsnavn i Fjære: kartside 58 - rute C6 - nr 8)
Krogen
- Kvennebekken (Stedsnavn i Fjære: kartside 64 - rute A6 - nr 1)
- Kvennåsen (Stedsnavn i Fjære: kartside 65 - rute A4 - nr 21)
- Møllersletta (Stedsnavn i Fjære: kartside 66 - rute D6 - nr 5)
Referanser
- ↑ Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie", Andreas Faye 1861
- ↑ Tove Nævisdal siterer Arne og Esther Austad 11/6/2017
- ↑ Bertrand Henningsen 11/6/17
- ↑ Jan Ingard Ribe 12/6/17
- ↑ RA, Overhoffretten 1667-1797, 1705, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100510311340
- ↑ RA, Overhoffretten 1667-1797, 1705, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20100510311341
- ↑ Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie", Andreas Faye 1861
- ↑ Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie", Andreas Faye 1861
- ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0059: Pantebok nr. A 12, 1949-1950, Tingl.dato: 01.03.1950 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080429320956