Maja Refsum
Thea Marie («Maja») Refsum Nygård-Nilssen (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over Amalie Skram i Bergen fra 1949.
Familie
Maja Refsum var datter av garvermester Harald Refsum (1866–1950) og Hanna Ovidia Yssen (1863–1944). Hun ble gift i 1928 med senere riksantikvar Arne Nygård-Nilssen (1899–1958). Hun tok da hans etternavn formelt, men fortsatte å benytte Maja Refsum som kunstnernavn. Hun var filleniese (fetters datter) av bokbinder Hans Mathæus Refsum (1859–1936), tante (fars søster) til kunsthistoriker Sigrid Christie (1923–2004) og svigermor til kunsthistoriker Carsten Hopstock (1924–2014).
Liv og virke
Maja Refsum vokste opp i hovedstaden. Hun var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1917–1919, med Lars Utne som veileder. Hun fortsatte sin utdannelse ved Kunstakademiet i Kristiania 1919-1920 hos Gunnar Utsond, og ved kunstakademiet i Weimar 1921-1922, under Richard Engelmann. Hun foretok også flere studieturer i Europa før hun etablerte seg med eget atelier i Oslo, som hun drev frem til 1970-årene. Refsum arbeidet dessuten som lærer i skulptur ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden i flere omganger mellom 1937 og 1947.
Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til Lisleherad kirke, Otterøy kirke og Lillehammer kirke.
Monumentet over Amalie Skram i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over Betzy Kjelsberg ved Akerselva i Oslo (1956), relieff (malt tre) og fasaderelieff (forgylt bronse) til Årdal rådhus (1958), og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).
Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på Høstutstillingen 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.
Ettermæle
I et minneord over Maja Refsum i Morgenbladet 17. januar 1986, signert Paul Grøtvedt, ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Maja Refsums virke som kunstner stod i tradisjonens tegn. Tross studietid i Weimar, med Bauhaus som nærmeste nabo og radikale strømninger i miljøet, ble hun ingen opprørsk billedhugger. ... Både det håndverksmessig kyndige og de solide formtradisjoner ble Maja Refsums kjennemerke som billedhugger. Hennes skulpturer utstråler formvilje, en robust og jordnær vitalitet som ikke sjelden gir skikkelsene en aura av storhet. Den myndige statuen av Amalie Skram på Nordnes i Bergen må regnes som et av hennes hovedverker. Mer enn noen annen norsk billedhugger beveget Maja Refsum seg over en bred skala av fremgangsmåter og uttrykksmidler. Ved siden av større statuer, portrettbyster og mindre skulpturer, har hun laget altertavler, mosaikkarbeider, glasserte terakottarelieffer og medaljer. | ||
Maja Refsum er gravlagt sammen med sin ektemann på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen billedhugger er benyttet på gravminnet, som er prydet med en dekorasjon av to fugler, muligens hennes eget verk. Hennes fulle etternavn er benyttet (Refsum Nygård-Nilssen).
Kilder
- Storaas, Reidar: «Maja Refsum» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023
- Ljøsne, Anne Grete: «Maja Refsum» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023
- «Maja Refsum in memoriam». Morgenbladet 1986.01.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Maja Refsum i Historisk befolkningsregister.