Margarete Bonnevie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margarete Ottilie Bonnevie.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1942 (1967)

Margarete Ottilie Bonnevie f. Skattebøl (født 13. desember 1884 i Nes i Hallingdal, død 28. mars 1970 i Oslo) var forfatter og en av våre ledende kvinnesaksforkjempere. Hun sto sentralt i å få Norsk Kvinnesaksforening i gang igjen både i 1930-åra, da foreninga mer eller mindre lå i dvale, og i gjenoppbygginga av foreninga etter andre verdenskrig. Hun var også aktiv politiker for Venstre og hun var med på å grunnlegge Human-Etisk Forbund.

Slekt og familie

Hun var datter av overrettssakfører Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) og Karen Christine Poppe Rømcke (1854–1932). Mora tilhørte slekta Rømcke.

I 1913 ble hun gift med høyesterettsadvokt og senere -dommer Thomas Bonnevie (1879–1960). Han tilhørte slekta Bonnevie, og var sønn av skoledirektør og statsråd Jacob Aall Bonnevie og Susanne Bryn.

Liv og virke

Hun vokste opp i Nes i Hallingdal, der faren var sakfører og sorenskriver fram til 1889. De flytta da til Kristiania, der de i 1900 bodde på adressa Uranienborg terrasse 11. Hun hadde et ønske om å ta examen artium, men fikk ikke gjøre det. I stedet ble det en mer tradisjonell utdanning for unge kvinner, i hussstell, håndarbeid og musikk. Først senere kunne hun ta realskole. Deretter studerte hun to år i Frankrike, og ble edsvoren translatør i fransk. Først i en alder av 58 år år fikk hun i 1942 tatt examen artium som privatist.

Fra 1906 til 1913 arbeida hun som korrespondent for franske saker i Norsk Hydro. Da hun gifta seg var både hun og ektemannen Thomas Bonnevie opptatt av kvinnesak, men hun måtte allikevel slutte i jobben da hun ble gift. De fikk to barn, og de neste åra var hun hjemmeværende husmor med ansvar for barn og hjem. Først da de hadde blitt større begynte hun å engasjere seg politisk. Men hun skrev en del artikler om litteratur, og hun var leder i Læseforening for kvinder i Kristiania fra 1920 til 1924. I 1928 ga hun ut boka Ord som lever, en samling sitater og slagord fra inn- og utland.

Kriseåra i mellomkrigstida førte til vanskeligere forhold for kvinner som hadde et ønske om å komme ut i yrkeslivet. LO vedtok i 1925 en politikk som medførte at kun en av ektefellene skulle være i jobb, og dette ramma så klart kvinnene; det var mennene som kunne få inn de høyeste lønningene og som man forventa gikk ut i jobb. Dette provoserte Bonnevie, og da Oslo kommune i 1928 sa opp alle gifte, kvinnelige funksjonærer reagerte hun med en protestartikkel i Dagbladet.

Utover i 1930-åra ble hun en stadig tydeligere stemme ikke bare i kvinnekampen, men også som venstrepolitiker og antifascist. Hun kom inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening i 1935, og året etter fikk hun med seg andre på å ta over foreninga og vekke den til live igjen. Fram mot krigen ble Norsk Kvinnesaksforening igjen aktiv og en ledende organisasjon i kampen for likestilling, med Bonnevie som leder.

Under krigen ble Norsk Kvinnesaksforening nedlagt etter å ha blitt utsatt for razzia for Gestapo. Dermed lå den i ruiner da freden kom, og Bonnevie trådte igjen til for å få foreninga på fote. Papirene Gestapo hadde beslaglagt kom aldri til rette, så det ble å starte med å bygge opp medlemsmassen på nytt. Hun gikk av som leder i 1946, men var aktivt medlem resten av livet. Hun deltok aktivt i debatter om kvinnesak i 1950- og 1960-åra.

Politisk hadde hun et liberalt-demokratisk grunnsyn som førte til at Venstre ble et naturlig partivalg. I 1930-åra var hun leder i Oslo Venstrekvinnelag, og hun var vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. I 1934 ble hun medlem av den statlige komiteen for barnetrygdordninga. Da den skulle legge fram innstilling i 1937, leverte Bonnevie inn en egen mindretallsinnstilling. Der tok hun til orde for en omfattende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskadde, som skulle omfordele midler til forsørgere. I boka Ekteskap og arbeide fra 1932 drøfta hun på en helt ny måte «kvinnens natur», og dette ble et viktig verk som endra den offentlige debatten. Hun ga senere ut flere bøker der kvinnesak var det sentrale temaet.

I 1956 var Bonnevie med på å stifte Human-Etisk Forbund, og hun satt i styret til 1958.

Litteratur og kilder