Markestad (Vang gnr. 44)

Markestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	44
Type:	Matrikkelgard

Markestad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, i dag Hamar kommune.

Dette er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Det er gjort noen tilføyelser.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Markestad ligger både på oversiden og nedsiden av Veståsvegen. Husa liggerrett på nordsiden av vegen. Garden grenser til Syljuset i øst, Dufset i nord og diverse ulike teiger i vest og sør. Med Markestadhagan gnr 44/2 grenset Markestad til almenningen i nord.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

44. Markestad. Udt. ma`rrsta. ― Store Markestade i Mikialsaasenom DN. V 597, 1460 Marckestadt i Aa?enn HC. Markestadt St. 126. Marchestad 1669. Markestad med Markestad Engeslet 1723.1/4. Forekommer ogsaa i V. Toten, hvor der skrives Morkastadir 1386 i DN. I 365 Der findes et gammelt tydsk Mandsnavn Marco (Forstemann, Namensbuch I 913), som ogsaa kan paavises i Danmark (O. Nielsen S. 65); men noget tilsvarende Marki kjendes ikke fra Norge. Markarsta?ir, med Gen. af mǫrk f., Skov, til 1ste Led, er sproglig muligt; men det er bet?nkeligt at antage et Ord af denne Betydning sms. med sta?ir.

Sevald Skaare skriver:

Navnet finnes første gang nedtegnet i D. N. V 599 – 1460 (V står for romertall 5)

og heter der «Store Markestadir i Mikialaasenom» i kilde tyder at navneformen fra gammelt var

Markarstadir der mark (mork) betyr skog, men det kan også finnes andre forklaringer.

Navnebetydningen er ellers uviss.

Gardshistorie

Garden stammer fra vikingtiden omkring år 800 – 1000 e.kr. og dette stemmer godt med de gravfunn som er gjort på garden og som stammer fra yngre jernalder.

Det er gjort flere funn både av jern og bronse på garden.

Navnet finnes første gang nedtegnet i D. N. V 599 – 1460 (V står for romertall 5) og heter der «Store Markestadir i Mikialaasenom» i kilde

Garden var ødegård – og var i historisk tid kirkegods helt til den ble underlagt Hammer gard i 1658.

17/1-1460 ga Eirikr på Hol i Skattums sogn og Gudrun konen hans hverandres gaver som det var skikk å gjøre kort etter giftermålet eller mellom barnløse. Eirikr ga Gudrun halvdelen i store Markestad til fremførsel i hennes livs dager og Gudrun ga Eirikr derimod (?) 12 ??? av sine penger

i havn (?) til framførsel om han levde lenger enn henne.

Med samtykke av sin bror Håkon bestemte Eirikr at den Jord han hadde gitt Gudrun etter hennes død skulle tilfalle Klemetskirken på Vang og prestebolet der sammesteds i Kirken til vedlikehold og presten til underhold og det til sjelehjelp for seg og Håkon når de falt fra.

Eirikr's og Håkon's bror Pålne hadde også hatt part i garden, men han var død og brødrene hadde løst inn hans del i gårdenav Pålnes sønn Bjørn Rygh (?) som samtykket i gaven.

I 1548 lå ½ hud i garden til Hammers communes gods, mens 1 hud i garden hørte (til) under St. Salvatoris altare i 1596 kalt altare Sta. Trinitatis.

Av sistnevnte gods nøt hr. Armendt inntektene i 1548. Trolig den samme som Hr. A. Erichsen etter hvem det ble ledig et kanikedom(?) i 1574.

Hr. Claus Frantsen Berg fikk brev fra godset 12/2 – 1574

Bre.. (?) Hr. Morten Knudsson fikk brev fra godset 25/12 – 1578

Dr (?) Eskild Christensen Odense (?) fikk brev fra godset 15/9 – 1586 og 20/10 – 1587

Hr. Jacob Jacobsen Wolf, leverinstan (?) Odense fikk brev fra godset 15/12 – 1621

Peder Nilsson rikets skriver fikk 27/9 – 1630 brev på å få godset i forbring (?) etter Hr. Jacobs død. Peder Nilsson senere lagmann i Bergen fra 1631.

Peder Rafn den nye lagmann 12/1 – 1634

Jakob Hansson neste lagmann 22/8 – 1641

Skyld:

I 1647-skattemantallet var skylden 2 huder 3 skinn

- Hamar kirkegods 1 hud 3 skinn

- Laugmannen 1 hud. Hver sin bygsel

I Bleken Nilsens notater finnes en lang liste over hvor Markestads skylddeler hørte til - til forskjellige tider uten at denne liste blir referert her.

1723 var skylden til sammen 2 huder

1802 ble jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr

1838 var skylden 6 rdr 2 ort 1 skl

1886 8 mark 90 øre

1940 6,67 skm (skyldmark)

I dag 5,14 skm

1717 ½ hud ble solgt sammen med Finsal gnr. 8

uten at skylden for Markestad ble revidert.

1735 ½ hud ble solgt unna (av) Storhammer.

Gardparten kom senere under Skjeset østre gnr. 39. Skylden uforandret.

1715 3 skinn ble bygslet sammen med 2 huder i Kluke.

Oppsittere

1612

Lauritz Jensen nevnes 1612 – 13.

Betalte tredjeårstenge (?) av 1 hud 3 skinn i 1618 – 25

1627 – 32

Niels Eriksen

I 1627 – 28 ble gardparten brukt under Farmen av Niels Erichsen.

1632 – 1953

Oluf Nielsen Farmen

Oluf Nielsen Farmen betalte12 rdr i førstefeste for 1 hud 3 skinn som Niels Erichsen oplot 1632 – 33. Senere blir Oluf betegnet som ødegårdsmann.

I 1640 – 41 ble han dømt til å bøte 3 rdr for forseelse mot tiende.

1645 Hadde han sin kvinne i huset.

1653 –1654 oplot han 1 hud i garden til sønnen Anders

(Olle Markestad nevnt i skattelisten (skattematrikkelen) for 1647)

1647 Skatteregister (?) S. 44 Olle Marchestad – Ødegårdsmann Skyld: 2 huder 3 skinn Skatt 1,5 dr Kierchegotz: 1 hud 3 skinn Lau..?? 1 hud Huer sin bøxell 1649 Da hørte gardparten 1 hud under Chra (Christiania) lagstols gods og da kom 1 hud (?) av samme?? eller skolen gods og 1 hud av Chr. a. lagstols gods i Hanibal Sehestedts eie ved et makeskifte.

1653 -

Anders Olsen

Anders Olsen født omkring 1625, betalte 12 rdr i førstefeste for (1 hud) i 1653 – 57.

I 1661 brukte Anders 1 hud i Markestad og 1 hud i Markestad ødegård. Nevnt også 1682

1668 – 69 Matrikkel s. 218 Marchestad – Hammers goedtz Oppsitter: Anders Skylder: 1 hud 4 lispund Skatter: 3 ort 8 skilling Tiender: 2 ½ qtr?? Foring: ½ ort Hammer følger Visøre: 2 skilling Hammer følger Hammerspenge: ½ ort Hammer følger Utsæd: 1 tønne 4 skjepper? Besetning: 13 storfe 2 hester Engen temmelig god, dog noget steenit, haffuer Hugst og Hauffn i Kongens Almenning Forelagt å plandte Homblehauge

1654

Jens Markestad

Jens Markestad er nevnt som oppsitter første gang i 1654. Han er også nevnt senere i 1659 – 60. Men det er mest sannsynlig at han hadde bare en del av garden og drev den sammen med annen oppsitter.

I 1654 – 55 nevnes han sammen med Oluf, men i samme år nevnes han alene som oppsitter på Markestad ødegård 1653 – 56. Samme i 1658 – 59 – 60.

1668 NB! I Hedemark Matricul 1668 – 69 er på side 239 nevnt: 1. Marchestad Engeslet som brukes av Jon Kluge Skyld ½ hud Hammers godtz 2. Marchestad Ødegård under Marchestad Hammers godtz Skyld 1 hud 3. Marchestad Engeslet och der under Hammers godtz Skyld ½ hud

1708 – 1715

Christopher Marchestad

I flg. H. tb. f. 91 ^b Tinget 12 juli 1715

Christopher Helgesen Marchestad stevnes for ubetalt Landsskyld i året 1714. Men møtte ikke

Dom: Innstevnede idømmes å betale resterende landsskyld 1 rdr 3 ort 10 skl + omkostninger.

Christopher's bror Halvor Helgesen Dufset og 1 kvinde; søster til Eli Thoresdatter

Tinget 5. november 1715 H. tb. 38 f. 109^a

Christopher Markestad stevnes for misbruk av garden m.v. Påstod å ha betalt landsskylden. Hadde fra tid til annen måtte selge høy en ringe ting til sine nødvendige utgifter. Paul Findsal hadde slått

5 – 6 mål eng til et vinterlass (?) i 1714 mot 4 settung (?) frøkorn.

Niels klokker hadde forstrakt ham med 4 rdr mot 4 lass høy i 1714. Madam Sverdrup hadde lånt Chr. 3 rdr til skatt mot 3 lass høy i 1714.

Anne Skjeset fikk samme år lov å slå av en av engene, et sommerlass.

Michel smed hadde i 1712 kjøpt 4 mål eng for ½ rdr og andre året etter for 1 rdr skarp (?) eng. 3. året 1 mål siste?? ½ ?. Fikk også rispe løv av 5 – 6 osper.

Dom avsagt 10 november 1716 folio 136^a således:

Innstevnete har å skaffe sine landsherrer bevis for at garden er brukt på den rette måte. I motsatt fall har han innen førstkommende fredag å fravike garden.

Christopher hadde bygselbrev av 22/4 – 1708 utstedt av stifts-amtmannen og bygseleren (?) av 21/4 – 1708 på Storhammers principals vegne.

10/11 hadde Chr. enda ikke slått av engen og sådd så sent at grøden sto ute og hadde frosset.

Christopher Markestad var i det hele tatt svært utsatt for rettssaker.

På tinget 3. april 1717 H.tb 38 folio 147^a stevner Peder Engebretsen Blædstad (soldat senere på Markstad) Christopher Markestad for å ha inndragt (?) ham, at han ville «omkomme

Peder» på vei til Elverum festning for å levere proviant i februar.

Dom:

Innstevnete må stille borger (?) for seg hvis han ikke vil settes fast.

Peder ville ha Markestad fra ham. Kom Peder til Markestad skulle Christopher ta livet av ham eller også Peder av ham (Chr.).

Da lensmannen med flere kom til Christopher i mars for å høre om han ville stå ved det han hadde sagt svarte Christopher.:

«Dievelen skal fare i ham han har gjort som en skjelm (?) og en skjelmens lønn skal han få: han

vil få se hvem som skal bruke garden.»

Mens Chr. brukte garden, var den uten tvil både på hus, bygninger og jordens (dyrkede?) hand blitt ganske ruinert og øde.

Åbot(Plikt til istandsetting av gjerder og hus) m.m. 71 ½ rdr. Enten måtte han til 13 dag jul stille begge sine landherrer tilstrekkelig bngen (?) for at garden som loven befaler skal være dyrket og likeså husene med sine (?) bygninger forferdiget. I motsatt fall flytte innen 3/5 samt betale sin skyld (gjeld).

1716

Peder Ingebretsen (soldat) se foran

Bygselbrev dat. 20/11 – 1716 fra stiftsskriveren til Peder Ingebretsen på 1 hud i Markestad.

Tinget 3. april 1717 H.tb. 38 f. 146a

1772

Mads Bendtsen

1772 Mads Bendtsen født 1723 begravet an (?) 12/10 – 1785? er nevnt på Markestad 1772

3/11 – 1757 gift med Anne Erichsdtr født omkring 1713 begravet 21/11 – 1801

1723 Fol 36 Nr. 45 Markestad med Markestad Engeslot derunder – Ødegård Oppsitter: Én Bygselrådig: Hr. Camer Raad Grønbeck 1 hud med bøxel Wangs Kierche 1 hud m/b som er Engeslættet Husmann: Ingen Skog m.m. Skoug til brændeved og gjerdefang. Sæter maadelig havn. Kvern: Ingen Beliggenhet: I sollien. Tungvinden. Jordarten maadelig Utsæd: Bygg: 1 tønne Blandkorn: 1 tønne Havre: 1 tønne 4 skjepper Erter: 4 skjepper Høyavling: 18 lass Besetning: Hester: 1 pluss 1 føll Storfe: 8 Skyld: 2 huder 1723 NB! Marchestad ødegård under Findsal Se matrikkel 1723 fol. 17 nr. 93

1774 – 1805

Erik Madsen

Erik Madsen 1774 – 1805 født 1752 – død 5/4 -1833

Assessor Jens Grønbech Wessel solgte (1 hud) i Markestad i 1774. Under gården bruktes 1 hud kirkegods fra uminnelige tider. Det var Erik Madsen som kjøpte og fikk skjøte 6/12 – 1774

Tg.l 17/3 – 1775 mot 350 rdr. Sigt og Sakefalls retten skulle fremdeles følge Storhammer.

Kjøperens foreldre Mads Bendtsen og Anne Erichsdtr ble betinget føderåd på garden (Kontrakt datert 25/6 – 1777 tgl 3/7 samme år.)

9/4 – 1776 kjøpte han en hud av Vang og Furnes kirkegods i garden ved auksjon for 300 rdr, og fikk skjøte 7/1 – tgl. 13/10 – 1777.

Han skulle fortsatt betale årlig landsskyld til kirken.

Det er gjengitt endel opplysninger fra panteregistret fra denne perioden som ikke stemmer helt med teksten: 1713 – 75 Panteregister Markestad ødegård i Vang sogn 1717 Derudi ½ hud m/b solgt av assessor Grønbech til Paul Olsøn Findsahl skjøte datert 7/7 – 1717 1735 Markestad solgt ved skjøte dat. 18/5 – 1735 fra fru salig justisråd Grønbech til Sorenskriver H. Jensøn. 1757 M. skyldtiende ½ hud tillike med flere garder solgt av Maren Henrichsdatter Kræfting avgåtte sorenskriver H. Jenssøns enke til major? Christian Barmer (?) som Hei for 900 rdr. Skjøte dat. 14/4 – 1757 1759 M. skyldende 6 skinn solgt ved auksjon 1. oktober 1759 til Jacob Guldbrandsen Schieset og Lars Guldbrandsen Børstad for 341 rdr ifølge skjøte utstedt av regiment quartermester chilter Lund som konstituert av hr. general 1760 A. Langniche (?) den 24/3 – 1760 som den 9/4 nestetter ved påtegning av gardens forrige eier hr. major Heyer stadfestet. 1769 M. av skyld ½ hud solgt av hr. Jens Kræfting til Jacob Schieset og Lars Børstad for 700 rdr skjøte dat. 10/2 – 1769.

1787 2/7-1787 bekrefter at E. Korsen (?) Markestad er blitt formynder for Gulbrand

Michelsen og Michel Michelsdtr Og mottatt deres arv stor 360 rdr 1 ort 21 skl.

1776 Auksjonsforretning holdt 7/4 1776 og dat. 14/4 – 1777 tgl. 13/10 – samme år

hvorved Vangs og Furnes’ kirkers tilhørende del av

en hd’s (hud) skyld i garden Marchestad er solgt

Fortsatt utredes (av eieren) årlig landsskyld til kirkene.

1802 Skattekommisjonen Nr. 45 Markestad – Ødegård Selveiergods. Oppsitter: Erich Madsen Skyld: 2 huder) 1 skie (?) Skippund (?) Takst: 1200 rdr Skatt: 4 rdr 90 skilling

Erich Madsen ble 11/10 – 1780 g. m. Marte Hågensdatter f. 1756 død 12/11 – 1810

Barn: Anders f. 8/5 - 1788

Helvig f. 18/8 – 1791

Marte f. 11/9 – 1781 gift med Ole Johannesen Syljeset i 1801.

1805/1811 – 1836

Anders Erichsen

I 1805 overlot Erik garden til en sønn Anders.

1810 13/12 – 1810 var det skifte etter konen Marte. Samtidig ga Erik opp sin del av boet. Brutto 1360 rdr som tilfalt arvingene.

Anders Erichsen døpt 10/5-1788.

Fikk skjøte (1 hud 3 sk – 2 hd) 28/12 1804, tgl 19/3-1805 mot 1200 rd. og føderråd. Anders var gift med Eli Knudsdatter Kirkeby som døde i oktober 1810. Ved skifte etter Eli 13/12- 1808? tilbød Anders å gi sønnen Nils 100 rdr i mødrearv. Selv ventet han på arv efter moren. De eide neppe mer enn gangklærne. De hadde enda ikke overtatt garden.

Barn: Nils f. 1807

I 1811 tok Anders Eriksen Bergseng over og hadde garden 1811 – 1836. For redskap m.m. ga han 160 rdr.

Han solgte garden i 1832 til en sønn. Senere på Bergseng. Ble senere gift med Johanne Jensdatter.

Anders ble 6/4 – 1813 gift med Johanne Bergseng Løten født 6/10 – 1788(av Skalterbruks (?) ætt.)

Flere barn:

1. Erich som tok over garden født 1/8 – 1813
2. Jens f. 1/1 1816
3. Anders f. 31/1 – 1819
4. Michael f. 24/9 – 1821
5. Syverin f. 1/1 - 1824
6. Elias f. 8/5 – 1829
7. Marthine f. 29/1 – 1830

For barna 2-7 står det at de forblir i Løten.

Panteregistret har følgende opplysninger fra denne perioden: 1800 – 45 Panteregister Fol. 160 Markestad Skyldende 1 hud Derunder: Markestad Engeslet Skyldende 1 hud 1790 Paul Olsen Schieseth skjøte på 6 skinn i Markestad Engeslet til Jacob Toresen for 350 rdr Dato 8/4 – 1790 tgl. 2/7 samme år. 1804 Anders (Andreas?) Erichsens kontrakt til Erik Madsen og hustru om årlig føderåd av denne gård Dato 28/12 1804 tgl. 19/3 – 1805. 1804 Erik Madsen skjøte på denne gård 1 hud 3 skinn til Anders Eriksen og hustru for 1200 rdr Dato 28/12 – 0804 tgl. 19/3 - 1805 1822 Anders Eriksens obligasjon til ????lingen Niels Andersen for 94 spd (speciedaler) 20 ½ skilling med 1. prioritets pant i denne gård 1 hud 3 skinn. Dato 12/6 – 1822 tgl. 3/7 samme år. 1832 Skjøte dat. 2/4 – 1832 tgl. juli runt? 1833 fra Anders Eriksen til Erik Andersen for sum 900 spd hvorav 600 spd forblir innestående i gården. 1832 Føderådsforskrivelse dat. 2/4 – 1832 tgl. juli runt? 1833 fra Erik Andersen med kurator til Anders Eriksen og Johanne Jensdatter taksert for 31 spd 54 (?) skilling årlig.

1832 - 1844

Erik Andersen Bergseng

Erik Andersen Bergseng, født 1/8 – 1813 død 1844, hadde garden 1832 – 1844, fikk skjøte 2/4 – 1832 tgl. juli 1833 (2 huder) mot 900 spesidaler og føderåd til foreldrene. I handelen fulgte det med en del løsøre.

Etter Eriks død fikk enken sitte i uskiftet bo til 20/1 (?) 1844 (1884?) Erik var gift med Berte Jensdatter.

1884 - 1891

Anders Eriksen Markestad

Skjøte fra Berthe Markestad til Anders Eriksen Markestad for Kr. 7600,- og føderåd til selgeren dat. 2/12 – 1884 tgl. 5/12- samme år.

1891

Jens og Helge Dystvold

Med kontrakt dat. 15/2 – 1887 tgl. 24/11 s.å. bort-forpakter Jens og Helge Dystvold Markestad for 5 år til S. Svenkerud. (Hvordan J. og H. D. kan disponere eiendommen ????? gis det ikke noen forklaring på i panteregistret.

Ved skjøte fra Anders Markestad til Jens og Helge Dystvold dat. 20 juli 1891 tgl. 6/8 samme år på denne eiendom for kr. 9300 samt føderåd til 5 – årlig verdi kr. 500.

Av kjøpesummen er det kr. 4000,- for besetning m. v.

1893 – 1919

Simen Hansen Løvlien

Skjøte fra Jens og Helge Dystvold til Simen Hansen Løvlien for kr. 9700,- (hvori føderåd) dat. 10/1 – 10/1 tgl. 11/1 – 1893.

Markestadhagen bnr 2 fraskilt ved skyldelingsforretning 18/12-1907 tgl 9/1-1908

Øverengen bnr 3 fraskilt ved skyldelingsforretning 8/12-1909, tgl s.d.

1919 – 1974

Johannes Markestad

Ved skjøte av 17/121 – 1919 tgl. 19/12 samme år fra Simen Løvlien til Johannes Markestad på denne eiendom og g. nr. 195^/1 Bjørgeødegården for til sammen 42.000,- kroner hvorav for medfulgt løsøre kr. 13.000,-. Selgeren er ifølge kjøpekontrakten forbeholdt forskjellige rettigheter.

1974 - ????

Berthe Elida Melsnes, Hans Simen Markestad og Marthe Merit Markestad

17/12 1974 hjemmelsovergang til avdøde Johannes Markestads arvinger på bl a denne eiendom. Oppgitt verdi kr 260.000,-

Skjøte av 10.12.1974 fra overnevnte arvinger v/Kristiane Markestad iflg fullmakt til arvelaterens brorbarn Berthe Elida Melsnes, Hans Simen Markestad og Marthe Merit Markestad (samtlige myndige) på bl. a. Denne eiendom for kr 260.000,-

2000

Bruksnr 5 ble fraskilt bruksnr 1. Bruksnr 5 omfatter et areal på 10,6 daa og omfatter husa på eiendommen. Ifølge seeiendom er eier i 2022 Charlotte Mohn Gaustad og John Anders Mohn Gaustad. De kjøpte eiendommen 21/12 2010.

2005

Ifølge se eiendom er eier av gnr 44/1 oppgitt å være Laila Arnseth Gjendal i 2022. Eiendommen ble ervervet 24/1-2005 og kjøpesummen var 1.710.000,-

Fradelte eiendommer

Br. nr	Navn	Eier ca 1970	Skyld	Fradelt når	Fradelt fra
1	Markestad	Johannes Markestad	5,14
2	Markestadhagen	Inger Pandum	2,75	1907	1
3	Øverengen	Kristine Markestad	0,79	1919	1
4	Skogly	Marthe Larsen	0,22		2
5	Markestad			2000	1

Jord, skog og husdyr

Beliggenhet

1723 Markestad 1 hud (m/Markestad engeslett) (Kirkens 1 hud derunder)ligger i sollien.

Garden betegnet som tungbrukt, jordarten måtelig. Avlet 18 lass høy.

1669 var engen temmelig god, dog noe steinet.

Skog

1669 Hugst og havn i Kongens almenning.

1723 Skog til brenneved og gjerdefang

Seter

1723 Måtelig seterhavn

Seterrett på Gåsbu seter

Spesielle vekster

1669 Forelagt å plante humlehage

År	Utsæd	Avling
1661	2 ¼	5
1669	3 ½	5
1723	3 ¾ (2 ¾)?	14

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 tønne bygg

1 ½ tønne havre og ¼ tønne erter.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 1/2 bismerpund.

Besetning

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost
1657 – 58	2	6		5	8
1669	2	13
1723	1 + føll	8					Vel 4 bpd
1934	3	14 + 4	3 - 4	15 - 20		20
1940	3	16 + 3	3			15

1801 Husmenn 1 med jord og 1 uten jord

1968 Norske Gardsbruk

Markestad

Areal: Dyrket jord 132 daa (morenejord)

Produktiv skog 40 daa

Hus: Våningshus bygget 1767

Fjøs bygget 1905

Låve bygget 1895

Seter: Gåsbu

1891 Simen Løvlien, far til nåværende eier, kjøpte garden i 1891

1909 Johs Markestad født 1896 Eieren tok over 1909 etter faren

Jorda er leid bort.

Bygninger

1832 Nevnes Føderådstue i hovedbygningen

1934 1. Hovedbygning gammel til– og ombygget

2. Stabbur gammelt, for ca 25 år siden tilbygget skåle og vognskjul

3. Fjøs fra 1905

4. Låve med stall fra ca. 1900. Potetbu under

5. Avkjølings- eller mjølkehus

Sauehus og grisehus revet for ca. 30 år siden

1940 1. Våningshus gammelt restaurert

2. Låve og stall bygget 1895

3. Fjøs bygget 1905

4. Potetbu, vognskjul, skåle, snekkerverksted 1903

5. Stabbur gammelt grise- og hønsehus

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Markestad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1801 Husmenn 1 med jord og 1 uten jord

Sætrer

1668 Løkke på Gaasbue sæter hvor det avles 1 lass

1723 Måtelig seterhavn

Seterrett på Gåsbu seter

1918 Løkke på Gåsbu seter på 22,96 da.

Litteratur og kilder

• Matrikkelutkastet av 1950.