Martin Andreas Jakobsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900.

Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.

Baker Jakobsens første annonse i Harstadavisa Tromsø Amtstidende 28. april 1898. Neraas gård lå på St. Olavs plass i Harstad som seinere ble til Rikard Kaarbøs plass.

Oppvekst

Far Jakob Johan Amundsen var selveiende gardbruker og fisker. Vi kan derfor benevne ham som fiskarbonde: Langs vår langstrakte kyst var dette ofte en nødvendig kombinasjon; verken fisket eller driften av jorda ga nok utbytte til å fø familien. Ved å legge større eller mindre deler av gårdsarbeidet på kona og yngre barn, og ta med eldre sønner ut på fiske, kunne man fø familien. Martin som var nummer fire i barnerekka på seks, finner vi i folketellinga for Lødingen prestegjeld fra 1875. Men vi har selvsagt ingen indikasjoner på at han kan ha vært med faren «på havet» så tidlig som i seksårsalderen. Derimot kan dette meget vel ha vært tilfelle for brødrene Kristoffer og Anton, etter som de da var henholdsvis 16 og 14 år gamle. Det har ikke lyktes å finne ut hvor Martin gikk på skole, men vi skjønner snart at her var en gutt med framdrift i seg.

Forretningen ble utvidet til å omfatte dagligvarer, kafe og konditori. Fra avisa Haalogaland 11. juni 1902.

Tromsø

I folketellinga fra Tromsø for 1885 finner vi Marthin Andreas Jacobsen født i Lødingen prestegjeld i 1867 som «logerende» i Nordre Strandgate 145 hos baker Stener Wold opprinnelig fra Levanger. Den da 18-årige Martin er her oppført som lærling, som gir oss god grunn til å anta at han var bakerlærling.

Bakermester Jakobsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903

Familie

Martin Jakobsen ble gift med Petra Hansine Jakobsen født 1. april 1869. Også hennes foreldre var fiskarbønder; Jakob Jakobsen (1841) og Maren Marcelie Justesdatter (1843), bosatt på AlvestadGrytøya i Trondenes kommune. Martin og Petra fikk barna Elise Sofie (1892), Hjørdis (1897) og Reidun (1899).

«Bager Jakobsen»

Etter som vi ikke kjenner til når Martin Jakobsen var ferdig med sin læretid i Tromsø, og etter all sannsynlighet vendte nesa mot Trondenes kommune og Harstad for å begynne å arbeide som baker, kan vi ikke si noe om den eksakte dato for ankomsten. Det eneste holdepunkt vi har er at eldstebarnet, Elise Sofie ble født i Trondenes 2. april 1892. Derfor kan vi anta at han kom hit rundt sekelskiftet 1890. Det har heller ikke lyktes å finne ut hvor bakeren fikk arbeid på stedet, men lørdag 30. april 1898 åpner «bager Jakobsen» eget bakeri med utsalg i baker Oluf Neraas sin gård på det vi i dag kjenner som Rikard Kaarbøs plass. Ikke lenge etterpå ansatte han en ungpike i butikken som måtte være flink til å regne og skrive.

De første årene bodde Jakobsen med familien på Sama i en to-etasjes gård han fikk kjøpt. Huset var så stort at han i en tid leide ut hele andre etasje. Forretningen på St. Olavs plass må ha gått bra, for i 1899 annonserer han huset på Sama til salgs, samtidig som han administrerer utleie av en del av baker Georg Albert Heidenstrøms «forrige gård», som det skal vise seg at Jakobsen seinere overtar. Dessuten ser vi av folketellinga fra Harstad for 1900 at familien Jakobsen har satt seg ned på Erikstad på gårdsnummer 57, bruksnummer 1; i «Klokkergården» i St. Olavs gate 55, som klokker og kirkesanger Aage Jonassen Lund i sin tid fikk satt opp. Her er Martin Jakobsen oppført som «bager og konditor» sammen med hele sin familie. Fra å ha vært bakerlærling i Tromsø midt på 1880-tallet har han etablert seg med eget bakeri i Harstads sentrum våren 1898, og nå inntok han et av Harstads største bolighus, strategisk beliggende på toppen av Harstadgårdsbakken med god utsikt over «Harstadsjøen», Seljestad, Harstadbotn og Gangsås.

I slutten av januar 1899 kunngjør han at han åpner sin «bagerforretning i egen gaard, Heidenstrøms forrige gaard» den 1. februar. Samme dag annonserer baker Heidenstrøm at også han skifter beite; «til hr. Neraas`s gaard». Vi ser altså at der foregikk et «makebytte» mellom de to bakerne. Men det levnes ingen tvil om at M.A. Jakobsen er den som trekker det lengste strået. Med eget bakeri i egen gård i «Sjøgaden 10» tegner alt til å bli en rimelig god opptur for fiskarbondesønnen fra Fjelldal. Denne hypotesen synes da også å ha mye for seg, idet han søker etter to lærlinger til bakerfaget i september 1899. I juni 1902 er det igjen tid for utvidelse – eller utskifting av arbeidsstokken. Nå ville Jakobsen ha «En kvik ordensgut i 16 – 18-aarsalderen som læregut». Ut på høsten 1902 er det definitivt en utvidelse av arbeidsstokken på gang, for i september det året ble det avertert etter «to kvikke, ædruelige læregutter» til bakeriet.


Forretningsmannen

Etter hvert ser vi og at Jakobsen utvider omfanget av sin virksomhet. Under handelsstevnet (markedet) i Harstad sommeren 1899 er han å finne blant de 29 som Trondenes herredsstyre den 27. mai ga serveringsbevilling for «mad og drikke». Foran neste års marked annonserer han «en sal og to mindre rum passende til udpakningsværelser for en handelsreisende i markedstiden». Like etter at han fikk «eget bakeri i egen gård» finner vi ytterligere dokumentasjonen på en framgangsrik forretning. Over to spalter på side tre i Tromsø Amtstidende den 12. februar 1900 benytter han sitt nye firmamerke; M.A. Jakobsens Konditori & Bageriforretning. Under denne logoen kunngjøres det blant annet at han også selger varer som ikke akkurat hører inn under det sedvanlige for en baker; som for eksempel sukkertøy og sjokolade, smør, tobakk og såpe. Da finner vi større forståelse for kafedriften – som dertil «serverte» musikk på onsdag, lørdag og søndag.

I oktober 1900 finner vi at alle stedets bakerier; Job Thode Holst & søn, Wikans enke, Elias Hoel, Georg Heidenstrøm og M.A. Jakobsen var kommet til enighet om å øke brødvekta, samt forandre brødprisen fra 20 til 25 øre. I samme annonse ber bakerne «de ærede kunder» om å ta med seg kurv når de skulle kjøpe brød; en slags parallell til den senere tids parole om gjenbruk av emballasje og handleposer. Noen dager seinere i oktober annonserte ullvarefabrikken i Gausvik, som nylig var åpnet, at deres agent i Harstad er «Hr. M. A. Jakobsen». Denne «bivirksomheten» er likevel ikke noe som varer ved, for allerede 10. desember samme år finner vi annonsen fra Elias Weltzien-Holst i Harstad Tidende om at «Mit commissionslager af drestøi, kjoletøi & uldtæpper fra Gausvik uldvarefabrik anbefales».

Ut fra annonsen Jakobsen lot trykke i avisa Haalogaland 11. juni 1902 kan vi lett slutte at utvidelser på tapetet: Denne var utvidet til om lag dobbelt størrelse i forhold til annonsen han hadde i januar 1899. Nå reklamerte han for varer fra bakeriet og sin «husholdningshandel» med sortiment som sjokolader, sukkertøy, marsipan, kaffe, sukker, gryn, erter og alle sorter hermetikk i tillegg til ost, pølse, smør, smult, sirup og mel av alle slags pluss tobakk – og såpe. Dessuten fristet han med at «Min Cafee anbefales det ærede publikum. God beværtning! Deilig musik!» Dessuten legger vi merke til at brødprisene var satt ned i forhold til den «omforente prisen» på 25 øre som bakerne annonserte i oktober 1900 til 18 øre per stykk.

I oktober 1902 kunne det registreres at annonsene fra baker Jakobsen endret karakter, fra nå av het det for eksempel: «M.A. Jakobsens Bageri og Conditoriforretning Harstad anbefales det ærede publikum. Alle sorter finere Kager. Min velassorterede husholdningshandel anbefales. M. A. Jakobsen». Som de fleste handelsfolk vet må man tid om annen endre litt på seg, så også med reklameframstøtene. I august 1903 så man en ny endring: «M.A. Jakobsens Bageri & Konditori samt Husholdningshandel anbefales».

Sosialt engasjement

Blant mye annet finner vi baker Jakobsen som bidragsyter til Redningsselskapets Harstad-avdeling, som i løpet av 1897-1898 økte medlemsstokken fra 11 til 74, slik at det kunne overføres nær 190 kroner til hovedorganisasjonen i januar 1899. Ut fra flere omtaler i dokumenter og lokalaviser finner vi at M.A. Jakobsen var avholdsmann, og om ikke medlem så sympatiserte han sterkt, både med Det Norske Totalavholdsselskap og IOGT. Som for å bekrefte det foranstående finner vi at unge Sofie Elise i 1899 ble trukket ut som vinner av dukken Biathe i losje «Redningsbaaden» sitt basar-lotteri. Da Harstad avholdsforenings ungdomslag skulle på lysttur til Sør-Lavangen lørdag 9. mars 1899 var det hos baker Jakobsen man henvendte seg for å få bli med, mot å erlegge 1 krone. Det samme ser vi gjentar seg i 1900, men da gikk turen en søndag i august. Da losje «Hans Egede» og barnelosjen «Børnenes Vel» hadde hatt basar i slutten av april og først i mai 1900 ble trekningslista bevitnet av bager Jakobsen. Etter privatskolebasaren på Evenskjer sommeren 1902 ser vi at «bager Jakobsens børn, Harstad» var trukket ut som vinner av et «vaskerservice». Kan hende var det tatt lodder mens barna var på besøk hos besteforeldrene på Fjelldal, eller også hadde noen av dem vært med på avholdsforeningens lysttur til Sør-Lavangen det året.

Konkurs

16. desember 1909 annonserer lensmann Mikkelsen i Trondenes på vegne av sorenskriveren at det skulle avholdes tvangsauksjon på lensmannskontoret på Seljestad den 21. januar på forlangende av Kvæfjord Sparebank «over den bager M.A. Jakobsen (indehaver J. Sumstad) eller nu hans konkursbo tilhørende eiendom, br f. no.11 matr nr. 10 ved Sjøgaden i Harstad, bestaaende av vaanings- og butikbygning, bageri- og pakhusbygning, pantsat til banken ved M.A. Jakobsens pantebrev dat. og thl. Henholdsvis 3. juni og 13 juni 1905». Baker Jakobsen døde 11. mai 1906. Av foranstående ser vi at vilkårene i Kvæfjord-banken ikke kan være blitt overholdt, men og at bakeriet er overtatt av J. Sumstad. Det merkverdige her er at det gikk over tre år etter Jakobsens død før tvangsauksjonen ble iverksatt.

Videre ser vi av en ny annonse fra Trondenæs lensmandskontor 10. januar 1910 at bestyrer i M.A. Jakobsens konkursbo; advokat Hanssen har forlangt auksjon over diverse innbo og løsøre "i konkursskyldnerens hus". Auksjonen var fastsatt til 31. januar 1910, og omfattet et salongmøblement, pipebord, divanbord og andre bord, avisbord, lamper, sjeselong, spisebord, stoppede stoler, buffet, veggur, speil og småbord, golvtepper, sølvskeier, glass-, krus- og kjøkkentøy, symaskin, senger og sengeklær, vaskeservanter, sju bord med marmorplate, grammofon, mål- og vektredskaper, kontormøbler, kobberkjeler og 200 flasker saft med mye mer. Auksjonen skulle foregå i konkursskyldnerens hus. Til sist annonseres auksjon forlangt av advokat Hansen på «bager M. A. Jakobsens konkursbo`s udestaaende fordringer til nominelt beløp kr. 2.057, 85». Dette ble kunngjort i Harstad Tidende 23. februar 1911, og skulle avvikles i lensmannsgården på Seljestad 27. mars 1911.

Ny virksomhet i bakeriet

Vi vet det ikke for sikkert, men det kan virke som at baker John Sumstad fra Bjørnør kan ha vært ansatt hos M. A. Jakobsen. For i annonsen over konkursboet til firma A.M. Jakobsens Konditori & Bageriforretning fra 1910, finner vi at det er han som da er oppført som eier av bakeriet. Hvordan denne transaksjonen kan ha skjedd får vi og et innblikk i når vi i folketellingen av 1910 for Harstad finner at bakermester Joh. Sumstad da var gift med Petra Johanne, enka etter bakermester Jakobsen.

Lakuner

Denne artikkelen bygger i hovedsak på annonser og små-notiser fra lokalavisene som kom ut i Harstad fra 1880-åra og fram til 1911. Dessverre mangler vi en del aviser – fra 1903 til og med 1908. Da vi heller ikke har andre tilgjengelige skriftlige kilder å støtte oss på enn hva Norsk Kundgjørelsestidende trykket til og med 1906, gjør det at vi ikke har kunnet finne noe fra årene mellom 1903 og 1909, etter som heller ikke Norsk Kundgjørelsestidende har noe omkring baker Jakobsen.

Kilder