Maurtuveien (Oslo)
Hopp til navigering
Hopp til søk
![](/thumb.php?f=MaurtuveienOversikt.jpg&width=400)
Parti fra Maurtuveien i Oslo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
![](/thumb.php?f=Maurtuveien_Oslo_2014.jpg&width=400)
Motiv fra Maurtuveien i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Maurtuveien på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo går sørover fra Enebakkveien og forbi Klemetsrud kirke til den ender blindt på den store plassen som er plassert sentralt i riggområdet for Follobaneanlegget. Opprinnelig gikk veien helt inn til det tidligere småbruket Myrer, som lå sør for enden av veien Sluttstykket. Herfra er det turvei sørover til Kloppa i Nordre Follo og vestover til boligstrøket Ødegården; også dette i Nordre Follo. Maurtuveien er totalt ca. 1,75 kilometer lang.
Veien ble navnsatt i 1907, og den er oppkalt etter Maurtu gård. Denne var bondegods i senmiddelalderen; senere eid av Christianiaborgere og fra 1726 i bondeselveie.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 | ||||
4 | Omkr. 1920 | Bolig | «Fjeldhøi» | ![]() |
5 | 1933 | Kirkebygning | Klemetsrud kirke | ![]() |
6 | ||||
7 | ||||
8 | ||||
10 | ||||
11 | 1924 | Bolig | «Aasly» | ![]() |
12 | ||||
21 | 1906 | Gårdsbruk | Nedre Gjersrud | ![]() |
26 | 1860 | Tidl. gårdsbruk | Bjerke | ![]() |
33 | 1846 | Gårdsbruk | Jonsbråtan | ![]() |
35 | ||||
36 | Gårdsbruk | Bygningsmassen revet omkr. 2017 i forbindelse med Follobaneanlegget. | ![]() | |
37 | ||||
39 | Omkr. 1950 | Bolig | Bildet viser også eiendommene 41, 43, 45 og 47. Låven tilhører småbruket Langbråtan, som har nr. 45. | ![]() |
40 | Omkr. 1920 | Bolig | «Myrtulund» | ![]() |
41 | Bolig | |||
43 | Bolig | |||
45 | Gårdsbruk | Langbråtan | ||
47 | Bolig | |||
59 | 2015 | Anleggsområde | Follobaneanlegget | ![]() |
845 | ||||
857 | ||||
870 | Tidl. gårdsbruk | Tidligere Maurtu gård, hvor det fram til Follobaneanleggets oppstart var barnebondegård drevet av stiftelsen Urtehagen barnehager. | ![]() |
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.