Bazarhallen
Bazarhallen var et utested eller ølkneipe i Kristiania som lå under Basarhallene, der Folketeaterbygningen ligger i dag, med inngang både fra Youngstorget og Storgata. Stedet ble startet av maleren og bohemen Fritz Thaulow i 1885, og ble et samlingssted for både kunstnere, særlig malere, og arbeidsfolk. Stedet ble snart kjent som Basserallen på folkemunne.
I boka Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling fra 1898 av Rudolf Muus skildres Bazarhallen slik:
| Saa styrede de kursen for Bazarhallen. Thormod syntes, det var noksaa rart at dukke ned i denne underjordiske sal, hvor musiken larmede dem imøde, og tobaksrøgen bredte et let slør over det talrige publikum. Udstyret og alt her hadde saare lidet tilfælles med Stockholms elegante varieteer og konserthaller, men han fandt ikkedestomindre, at her var aldeles folkeligt.[1]. | ||
I flere år var Bazarhallen et av de mest populære utestedene i byen utenom Christiania Tivoli[2]. I begynnelsen ble det regnet som et "fint" sted, men "allerede i 90-årene er dens glansperiode forbi"[3]. Lokalet fikk etter hvert nye eiere, Oscar Lerdahl - selv en dyktig revyartist - ble direktør i 1910, og ga stedet navnet Maxim. Populariteten - og økonomien - minsket etterhvert som Eldorado teater overtok publikum. Lokalet ble til slutt borte da Folketeaterbygningen ble reist på midten av tjuetallet.
Bohemer og eventyrkunst
De første tiårene var Bazarhallen et viktig møtested for hovedstadens bohemer og kunstnere. Her ble kunstnermønstringer planlagt, og her møtte fiffen folket. Det er mulig Edvard Munchs maleri «Cabaret» (1895) skildrer stemningen i ølkneipa.
Veggene i Bazarhallen ble dekorert med motiver fra norske folkeeventyr. De første utgavene av dekorasjonene - malt rett på veggene - ble raskt ødelagt av damp og røyk. De neste ble malt på lerret; yngre malere i kretsen arbeidet etter utkast fra Thaulow. Blant annet malte Axel Ender «Fanden i nøtten», Eivind Nielsen «Veslefrikk med fela» og Nils Hansteen «Draugen»[4]. Disse kunstverkene ble senere overtatt av Oslo Kinematografer, og endte opp på Eventyrmuseet Villa Fridheim [5].
Det var visstnok overrettssakfører Carl Christian Salomonsen i Christiania Bryggeri som hadde gitt Thaulow ideen om å bruke kjellerne under basarene til en tysk ølkneipe[6]. I Bazarhallen fikk man øl og pølser, etterhvert også biff, ribbe og surkål[7]. Ikke minst fikk man underholdning av ulikt slag.
Underholdning: musikk og varietéteater
Lokalene i Bazarhallen var lange og smale, opprinnelig med en lav scene i den ene enden, etter hvert en tribune midt i lokalet. Gjestene fikk oppleve orkestre og dans fra scenen til ølen og maten sin, men viktigst var nok at man her - og på liknende steder som Dovrehallen og Eldorado - fikk oppleve tidas mest moderne underholdningsform, varietéteateret. Denne typen forestillinger var forløperen til det vi i dag vil kalle revy, og inneholdt vekslende numre: det kunne være akrobatikk og humoristiske sketsjer, trylling og visesang. Utenlandske artister på turné opptrådte, såvel som lokale helter:
| Det var noget helt nyt i datidens Kristiania - etslags Montmartre-kafé på hjemlig grund, med optræden av fremmede danserinder og kuplet-sangersker i livlig rapport med et forstaaelsesfuldt publikum og en populær kapelmester paa musikktribunen - det hele rammet ind av det norske folkeeventyrs aller festligste humør.[8] | ||
Om sommeren flyttet Bazarhallens artister ut til Nordstrand Bad, som i litteraturen omtales som Bazarhallens "seter" på samme måte som scenen på Kongshavn var for Dovrehallen[9].
Artister og ansatte på Bazarhallen
En mengde ansatte var innom Bazarhallen den tida stedet var aktivt. I tillegg til den fast ansatte kapellmesteren var mange ulike artister engasjert for kortere og lengre perioder. Flere av de unge menn og kvinner som skulle bli viktige i Oslos revyliv såvel som folkemusikkmiljøet i mellomkrigstida og seinere var innom her i tidlige år. Blant de vi kan finne oppført som kelnere, servitriser og kokker på Bazarhallen er mange født utenfor Norges grenser. Det var altså et mangfoldig og internasjonalt miljø som kunne lokke besøkende til stedet.
- Theodor Løvstad, kapellmester.
- George Jafet Simon, kelner.
- Adolf Hansen, kapellmester.
- Adolf Østbye, opptrådde blant annet som komiker.
- Samuel Chipaka, kelner.
- Narve Skarpmoen, opptrådde som hardangerspillemann.
- Julius Gomez, kelner.
- Julie Jansen-Fuhr, skuespiller.
Referanser
Kilder
- Bergkvist, Johanne 2018. Utelivet på Youngstorget, Dagsavisen 19. februar 2018.
- Berthelsen, Herman 2010. På varieté i hovedstaden. Byminner : tidsskrift for Oslo museum. 2010 nr. 3.
- Hammer, S. C. 1928. Kristianias historie Bind V 1878-1924. J. W. Cappelen.
- Lyche, Lise 1991. Norges teaterhistorie. Tell forlag AS.
- Muus, Rudolf 1898. Kostbar Livsglæde: Kristianiafortælling. Pettersens forlag.
- Morgenbladet 1936. Hovedstaden i nittiårene. Lørdag 25. april 1936, side 8.
- Nielson, Haakon B. 1965. Gaten mellom torvene. Byminner : tidsskrift for Oslo museum. 1965 nr. 4.
- Nielson, Haakon B. 1982. Det var en gang: vandringer i Oslo og det gamle Christiania. Cappelens Forlag AS.
- Poulsson, Vidar 1997. Frits Thaulow: Kristiania-maler i verdensformat. B.A. Mathisen Forlag AS.
- Vanberg, Vidar 2005. Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten : norsk grammofonhistorie 100 år. Nasjonalbibliotekets skrifter.
- Wentzel, Kitty 1923. Bazarhallen in memoriam. Aftenposten 1923 nr. 734, 15. desember. Gjengitt i Lochmann, A. 1924. Kristiania og omegn i utklip. Cammermeyers boghandel, Kristiania.