Samuel Chipaka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner Torggata, strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.
Foto: Wilhelm Peters

Samuel Chipaka, opprinnelig Kalipi Chipaka (født i Cape Town 1864, død 1915 i Kristiania) kom til Lier som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjømann, sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og som omreisende sirkus- eller tivoliartist. Samuel var gift med Kristina Olsdatter Chipaka, og hadde døtrene Samuelinde og Margrethe, og sønnen John som døde som spebarn.

Barndom og oppvekst

Kalipi Chipaka ble født i Cape Town i 1864. Det eneste vi vet om den tidlige barndommen hans, er at han ble født av afrikanske foreldre.

Det er også usikkert hvordan han først kom til Norge. Som voksen fortalte han at han kom til Kristiania som fireåring "med Skibs Kaptein Guttorm Pettersen", men han fortalte ikke hvorfor han reiste. Dermed er det vanskelig i ettertid å vite om han forlot fødebyen av eget valg eller om han ble bortført.

Boka Drammensere anno dengang (1995) refererer til to muntlig overleverte fortellinger: Den ene hevder at han var blindpassasjer på en bark ved navn Finland. Dette er ingen usannsynlig forklaring, men det passer ikke helt overens med at han bare var fire år da han reiste. Den andre fortellinga som refereres, er at Anthoni Capjon hadde byttet ham til seg på en av reisene sine. Det er mer grunn til å stole på Kalipis egen fortelling om at det var Guttorm Pettersen som tok ham med. Denne fortellingen bekreftes av en avisartikkel om Kalipis dåp i Lier, i Drammens Tidende 1879. Her fortelles det at gutten kom hit for noen år siden som ganske liten med kaptein Pettersen, som fikk ham i pleie hos sakfører Jensen på gården Stoppen i Lier.[1]

Når det gjelder påstanden om at han var bytta til seg, hadde verken Norge eller Cape Town livegenskap på dette tidspunktet,[2] men det var ikke vanskelig å bli pleieforelder. I Norge satte man bort barn mot betaling, og for barn hvis pleieforeldre var motivert av et ønske om flere hender i arbeid kan grensene mellom omsorg og utnyttelse ha vært svært uklare.

Familien Capjon rundt århundreskiftet. Menneskenes klær forteller at bildet er tatt etter at Chipaka flytta fra familien.
Foto: Narve Skarpmoen

Det som er sikkert er at Kalipi ble sakfører Julius M. Jensens pleiesønn. Første gang Kalipi dukker opp i norske kilder er i folketellinga 31. desember 1875. Den da "10 a 12 Aar" gamle gutten bodde nå i Jensens hushold som dennes pleiesønn og forsørget av Jensen. I husholdet ved tellingstidspunktet var også Guttorm Pettersen og to av hans søstre, registrert som tilreisende (hjemmehørende i Sarpsborg).[3] Kanskje var de på Stoppen for å feire jul sammen med Jensenfamilien og Kalipi. Som voksen fortalte han at han "hele tiden levet hos ham [Pettersen] og hos Anton Capjon paa Gaarden Reistad i Frogner i Lier", og det var Pettersen Kalipi ser ut til å ha vært knytta til.

Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i Frogner kirke i Lier. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.[4]

Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka Drammensere anno dengang. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.[5] Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.[6] Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".[7]

Ekteskap, arbeid og familieliv

Sandakerveien rundt århundreskiftet. Huset i midten på dette bildet er nr. 28. Nr 31b der familien Chipaka bodde lå altså rett utafor bildekanten.
Foto: Narve Skarpmoen

21. juli 1889 gifta Samuel Chipaka seg med Kristina Olsdatter.[8] Hun var jordbrukerdatter og opprinnelig fra Åmål (landsoknet) i Älvsborg, Sverige, født i 1854.[9] Om vi skal feste lit til Drammensere anno dengang var Kristina budeie. Samuel var 25 år og sjømann. I en senere hjemstavnsforklaring beskrev han som yrkeshistorikk at "Han for tilsøs fra Drammen med Kjøsteruds og Capjons Skibe, men naar han har været i Land har han altid havt sit Tilhold i Frogner." Ifølge sjømannsrullen mønstret han første gang på i Drammen i april 1886, og var på skuta til i november. Etter et fire måneders opphold på land for han ut igjen i slutten av mars 1887, men rullen opplyser ikke hvor lenge han nå var ute.[10]

Samuel og Kristina møttes altså i Lier, antakelig under Samuels landopphold mellom de to første turene til sjøs. Mens Samuel var til sjøs andre gang flyttet Kristina til Kristiania, og etter hjemkomsten flytta han etter.[11] Da de gifta seg hadde paret allerede den to år gamle dattera Samuelinde, født i slutten av 1887. I 1890 fulgte datter nummer to, Margrethe. Ifølge Drammensere anno dengang fikk Samuel industrijobb på Christiania Gjær og spritfabrikker. Dette kan stemme. Sandakerveien 31b, der familien bosatte seg, var i gangavstand fra gjærfabrikken, og to av fadderne ved Margrethes dåp, Nils Andersen og Ole Olsen, var pressgjærarbeidere.[12] Men arbeidet ved pressgjærfabrikken varte neppe lenge. Alt da Margrethe ble døpt hadde Samuel fått seg arbeid som oppvarter ved det trendy utestedet Bazarhallen. Kristina gikk hjemme mens hun bar på deres tredje barn.

I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.[13] Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, som døde bare tre dager gammel.[14]

Tilgangen til arbeid må ha blitt vanskelig for Samuel. I januar 1892 rykket han inn en annonse i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, med teksten "En Mand ønsker sig halv Dags Arbeide(,) træffes i Møllergaden 20. S. Chipaka."[15] I juni samme år dro han på nytt til sjøs, først for fem måneder, og etter et nær fire måneders opphold på land, en siste tur fra mars til desember 1893.[16]

Sirkusarbeid i utlandet

Et hjemstavnsforhør fra 1913 forteller at Samuel forlot familien omkring 1894.[17]

I enkelte andre norske kilder får vi sporadiske glimt av hva han bedrev: I Kristiania Adressebog 1898 er han oppført med yrkesbetegnelsen «artist», og i folketellingen 1900 kalles han "Cirkusberider". I den kommunale folketellingen for 1905 har tellingsskjemaet for Kristina og døtrene tilleggsmerknaden: "Reiser med et cirkus. Samuel Chipakca(!) har været borte i 10 aar – formodentlig nu i Sverige".[18]

Utsnitt av annonse for teaterforestilling med bl.a. Samuel Chipaka alias Lemuas Ackapisch, i Arvika Tidning 3.12.1897.

I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. I 1898 opptrer han som "Sam Chimpakka", og "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka (og Schipacka) og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".[19]

Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte "negerkomikk" og "neger-exentrik". Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i "de afrikanske villmenns" klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), Brasil-Jack,[20] og Leopold Thorborn (Gustafsson?).

I tida fram mot 1910 skal han også ha reist i Danmark og Tyskland.[21] I januar 1904 flyttet han fra Stockholm til København som Samuel Chipacka. I 1906 er han registrert som Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts og i 1910 er han igjen Samuel Chipacka. 15. juni 1910 er han registrert som flyttet (fra København).[22]

Tilbake til Kristiania

Hjemme i Kristiania holdt Kristina fortet og tjente til livets opphold som flaskeskyllerske ved Ringnes bryggeri mens hun oppdro døtrene. Margrethe og Samuelinde vokste opp og fikk seg arbeid i industri og tjeneste-sektorene: henholdsvis månedspike og nåtle-elev. Til tross for at ekteparet var adskilt i så mange år ser det ut til at de fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om Samuel ikke bodde hjemme, valgte Kristina å føre ham opp i de kommunale tellingene i 1899 og 1900 og i folketellinga i 1900. Også etter at hun sluttet å føre ham opp skrev hun seg i alle årene som "gift", også når hun ikke visste hvor han var. I 1907 er det kanskje hun selv som har fylt ut folketellingsskjemaet for den kommunale folketellingen, det står: "Gift. Ved ikke vor han er".[23]

Kristina døde av kreft på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. Han fortalte senere at han hadde kommet tilbake til byen samme dag som hun ble innlagt på Fødselsstiftelsens gynekologiske avdeling. Da hun døde ble Samuel oppført i kirkeboka som enkemann og som forhenværende "cirkusmand".[24]

De neste tre årene bodde Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete var henholdsvis syerske og nåtlerske, mens Samuel selv hadde et ustabilt yrkesliv: I 1910-folketellingen er han oppørt som havnearbeider;[25] det er han også i 1912 ("sjauer"). I 1913 er han oppført som arbeidsledig. Helsa var dårlig i denne perioden, og i en hjemstavnsforklaring fra fattigvesenet står det at han etter å ha blitt forpleid for kretssykekassens regning fra 27. september til 29. november ble innlagt på Kristiania kommunale sykehus.[26]

I 1914 bor han ikke lenger med døtrene, men han er notert på folketellingsskjemaet som "Samuel Chipacka reisende".[27] Heller ikke i 1915 (folketellingstidspunktet 1. februar) bor han hos døtrene, men senere på året bor han i Tomtegata 18, og yrket hans er da (ved dødsfallet) mekanisk arbeider.

Samuel Chipaka døde av bronkitt på Rikshospitalet i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.[28]

Kilder

Referanser

  1. ↑ Artikkel om Kalipis dåp, Drammens Tidende 7. juli 1879, gjengitt i en rekke norske aviser i tiden etter. Her er brukt Bergens Tidendes gjengivelse, "En Negerguts Daab", 14. juli 1879, s. 2.
  2. ↑ Slaveriet i Cape Town ble stansa i 1834. Cape Colony på Engelsk wikipedia.
  3. ↑ SAKO, Folketelling 1875 for 0626P Lier prestegjeld, 1875, s. 499 (https://www.digitalarkivet.no/ft20110210340304).
  4. ↑ Ministerialbok, Lier 1875-1882. SAKO/A-230/F/Fa/L0014
  5. ↑ "De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, Drammensere anno dengang, Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på Nettbiblioteket. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19).
  6. ↑ "De kalte ham Sam" i Drammensere anno dengang s: 123-131 Digital versjon på Nettbiblioteket
  7. ↑ "En Negerguts Daab"
  8. ↑ Vigselen: Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10882/F/Fc/L0003: Ministerialbok nr. III 3, 1881-1891, s. 179. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060901010539.
  9. ↑ Åmåls stadsförsamlings kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13654/C/8 (1827-1859), bildid: C0044146_00197 (https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0044146_00197).
  10. ↑ Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065.
  11. ↑ I den kommunale folketelling i Kristiania 1907 opplyser Kristina at hun flytta til Kristiania 24. juni 1887. OBA, Kommunal folketelling 1.2.1907 for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068. https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891.
  12. ↑ Margrethes dåp i Klokkerbok for Sagene prestegjeld 1880-1891 (0301M19)
  13. ↑ Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.
  14. ↑ Johns fødsel: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1880-1893, s. 231. https://www.digitalarkivet.no/kb20060831030222. Johns død: Sagene prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10796/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1880-1922, s. 76. https://www.digitalarkivet.no/kb20060515060080.
  15. ↑ Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, 6. januar 1892 (https://www.nb.no/items/eb058b95cd3b0943910cb3352de492f1?page=3).
  16. ↑ Drammen innrulleringsdistrikt, SAKO/A-781/F/Fc/L0001: Hovedrulle, 1868, s. 65. https://www.digitalarkivet.no/ru20090507630065.
  17. ↑ Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.
  18. ↑ Kristiania adressebog for 1898 Digital versjon i Nettbiblioteket. Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1900, s. 83778. Kommunal folketelling 31.12.1905 for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 57446.
  19. ↑ Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.
  20. ↑ https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack
  21. ↑ Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.
  22. ↑ "Samuel Chipacka" og "Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts" i Politiets registerblade (tilsvarer folkeregisteret). Vi finner ham også i folketellingen 1906 (1. februar) for København, i Saxosgade 45, som "Samuel Singvogel v. Schwartz".
  23. ↑ Kommunal folketelling 1.2.1907 for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068.
  24. ↑ Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, s. 95.
  25. ↑ [https://media.digitalarkivet.no/view/36392/36918 Samuel og døtrene i folketellinga for 1910, scanna versjon.]
  26. ↑ Oslo byarkiv, Fattigvesenet hjemstavnsforhør 109-117. (1913)
  27. ↑ 1912: Kommunal folketelling 1.2.1912 for Kristiania, 1912, s. 38073. 1913: Kommunal folketelling 1.2.1913 for Kristiania, 1913, s. 37764. 1914: Kommunal folketelling 1.2.1914 for Kristiania, 1914, s. 38262.
  28. ↑ Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1907-1921, s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: Dødsfallsprotokoll, 1915-1917, s. 15.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Samuel_Chipaka&oldid=1784233»