Minge skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Minge skole med Mingevannet i bakgrunnen omkring 1925.
Foto: Christian Emil Larsen / Østfold fylkes billedarkiv.
Notis om den nye skolens innvielse 12. november 1923.
Faksimile fra Smaalenenes Social-Demokrat (13. november 1923)

Minge skole var en bygdeskole i nordre Tune (nå Sarpsborg), skolebygningen ligger syd for husmannsplassen Klevbråtan. Skolen tilhørte ved oppstarten i 1853 Sannefjerdingens skoledistrikt, og dekket da Minge- og Sætregårdene. Den lå på Minge øvre hos Anders Olsen.

Fra 1861 ble Minge inndelt i skolekrets 16 sammen med Minge, Sætre, Haslia, Rådal, Ramberg og Rognerød, og Herman Kruse var lærer for krets 15 (Agnalt) og 16. Seks år senere ble kretsene igjen forandret, og Minge, Stang og Jelsnes utgjorde fra da av Stang skolekrets. I 1866 holdt omgangsskolen til på gården til Johan Olsen Minge. Det var en «halvfast skole» som hadde en lærer og 40 ukers undervisning, og frem til 1887 hadde denne kretsen en lærerpost.

Fra 1920-30-årene og utover ble skolen jevnlig brukt som kirkerom for Tune sogn, og i 1950 var det bare ni elever igjen så Minge ble nedlagt og elevene kjørt til Holleby skole.

En egen skolestue

19. november 1868 ble spørsmålet om en egen skolestue reist i skolekommisjonen, saken måtte utsettes til 1870. I mellomtiden skulle en tomt til bygningen bli funnet, men det viste seg å være vanskelig enes om. Det kom til å gå mer enn 20 år før et vedtak ble gjort. Det ble snakket om at den gamle Agnalt skole skulle flyttes til Minge, siden de der hadde «vokst ut av den» og skulle bygge ny.

Blant annet av hensyn til læreren ble omgangsskolen flyttet Johan Olsens gård til farver Mostads gård i 1886 «dels pga Skolelocalets Beskaffenhed, dels av Hensyn til vedk. Lærer som ikke kan faa Kost og Herberge på det Sted hvor Skolen er holdt i den siste Tid».[1]

Etter det siste vedtaket skolestyret gjorde i 1891 ble det bestemt at en skolestue med kammers til læreren skulle bygges. Herredet satte av 500 kroner til den nye skolen, men kun dersom Amtet gjorde det samme. En kalkyle viste at dette skulle koste 1000 kroner, men da skoledirektøren krevde sløydlokale måtte en ny drøfting til. Skolen hadde hittil holdt til i bryggerhuset på gården til Johan Olsen Minge, og han avsto nå en tomt til skolen. Pultene måtte lages slik at de kunne brukes både til høvelbenk og til skolebenk, og det ble godkjent at skolerommet kunne brukes til sløydværelse. Lærer Bratthole underviste i sløyd om sommeren.

Sommeren 1892 var så skolestuen på Minge ferdig. Den hadde kostet 1500-1600 kroner, og fire år senere ble den kledd og malt. Jevnlig vedlikehold var nødvendig, og i 1911 bevilget Tune Herredsstyre enstemmig 600 kroner til reparasjon av skolen.

I 1917 ble antall timer økt og elevene skulle bli delt inn etter alder i tre klasser. Da krevde skolekretsen en ny skole. For å få fortgang i behandling av dette spørsmålet nektet kretsen å sørge for at læreren hadde et sted å bo. Dette betød at læreren måtte bo i Sarpsborg og sykle de 18 kilometerne til Minge fra mai til sommerferiens begynnelse i 1920, og deretter ble det husrom på Stang i Agnalt.

To år senere startet arbeidet, og anbudet ble vunnet av byggmester Utne. Den gamle skolestuen skulle bli et av klasserommene i første etasje, mens det i annen etasje skulle bli bolig til læreren. 12. november 1922 ble den nye skolen ble innviet. Undervisningen begynte 16 dager senere. Byggesummen var 40.225 kroner. Kirkedepartementet vedtok i 1927 at skolen skulle gå fra å være tredelt til å være todelt, trass i skolestyrets søknad om at Minge skole skulle bli unntatt denne endringen.

Tilsyn og skussmål

Sognepresten førte tilsyn med skolene, og Holger Fersløv Sinding, som var formann i skolekommisjonen, ville gjerne sette loven om faste allmueskoler av 1860 i verk i Tune. Han ville få bygget flere skolehus, og fulgte undervisningen tett. Når årseksamen ble avholdt måtte barna lese opp og forevise skolebøkene fra det siste året. Presten skrev så hva han mente om undervisningen og det faglige nivået til lærere og elever i skolens protokoll. I august 1865 var han ikke tilfreds med resultatet av overhøringen av elevene ved denne skolen, noe som følgende innførsel i protokollen viser: «Børnenes Kundskab er daarlig, og Skoleforsømmelsene talrige».[2] Skoledagbøkene forteller så få som seks-syv av rundt 30 skolepliktige møtte, men der lærerne skylder på fattigdom mener presten at dette har med vilje og moral å gjøre, i tillegg til at lang vei til skolen også kunne være et problem. Han påla kretsens tilsynsmann om å si til foreldrene at de må sørge for at barna blir undervist både hjemme og på skolen. Dersom dette ikke skjedde kunne de komme til å bli straffet i følge loven. Sinding skrev også at «Børnene for største Parten var meget uøvde i Tænkning og lide fremskredne i Kundskab», selv om læreren samtidig har skrevet at de hadde lært «9 Psalmer udenad».[3] Om det er hans metoder som har båret frukt er ikke bekreftet, men hans siste kommentar i protokollen for Minge skole i 1870 var at elevenes «Kundskaber efter Omstendighederne er ret gode».[4]

Nedlegging

Minge gikk fra å være et barnerikt område, i 1866 bodde det 50 barn i kretsen til et der det bodde ni elever (1950), og skolen ble da avviklet. Etter dette ble klasserommene brukt som forsamlingslokale for de ulike foreningene i kretsen, og leilighetene i annen etasje ble leid ut til private.

18. desember 1962 behandlet Tune skolestyre spørsmålet om hvordan en skulle se Minge skole. Spørsmålet ble reist siden det hadde gått flere år siden den var benyttet som skole, etter at skolene hadde blitt sentralisert, formannen Karl Ødegaard «kunne ikke skjønne at skolestyret har bruk for å samle på de gamle, ubenyttede skolene».[5] Det ble vedtatt at skoleinspektøren og rådmannen skulle undersøke hva som kunne gjøres med de gamle skolene. Trygve Kristiansen mente at dette kunne bli et forsamlingslokale for bygden, og at skolekretsen kunne overta og drive skolen som møtelokale.

I 2008 var skolen solgt til private som bruker den som bolig.

Lærere

  • 1861–1869: Herman Kruse
  • ca 1867–1869: Rasmus Hermansen (sønn av Herman, vikar)
  • 1869–1882: Nils Arvesen
  • 1882–1885: Anders Reed (f Gloppen, 1857)
  • 1885–1887: Edvard Strand (f Våler, Smålenene, 1861)
  • 1887–1891: M. Brække
  • 1891–1903: Edvard Strand (f Våler, Smålenene, 1861)
  • 1903–1907: Johannes Olsen Foss
  • 1907–1911: John A. Pedersen (f Trondenes, 1874)
  • 1911–1913: Anders Nygård
  • 1913– : Ingeborg Øpstad
  • – : Frida Faristveit
  • –1920: Marie Utne
  • 1920–1922: Per Molland
  • 1922–1929: Nils Økland
  • 1929–1932: Nils Adolf Dørdal (f Bamble, 1901)
  • 1952: Sverre Hausberg
  • 1954–1956: Reidar Frydenlund (f Skjeberg, 1925)

Referanser

  1. Stang 2008: nr. 56.
  2. Eliassen 1983: 326.
  3. Eliassen 1983: 327.
  4. Eliassen 1983: 327
  5. Sarpsborg Arbeiderblad 1962: 12.

Kilder

Eksterne lenker