Monica Iselin Didriksen (1993–2011)

Monica Iselin Didriksen ble født 18. februar 1993 på Haukeland sykehus i Bergen og døde 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Hun var en av AUF-erne fra Sund som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var på Kjærlighetsstien på Utøya.

"Monica Iselin Didriksen 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
22.juli-minnesmerket i Øygarden kommune er reist ved Stranda skule.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Plakett på 22.juli-minnesmerket i Øygarden kommune.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Minnesmerket Lysningen på Utøya.
Foto: Eva Rogneflåten (2019).

Hun blir beskrevet som en unik og sprudlende jente med stor interesse for politikk. Hun skulle høsten 2011 begynne i tredje klasse på Bergen Katedralskole og var blant annet aktiv i svømme- og livredningsklubben i hjemkommunen.

Monica Iselin Didriksen meldte seg inn i AUF i 2008 og var hver sommer etter det på AUFs sommerleir på Utøya, de tre siste årene var hun med i arbeidsgjengen. Hun ønsket å lære konfirmanter om hva det vil si å være flyktning, så hun var med i rollespillet "Camp Refugee" og jobbet iherdig mot fremmedfrykt og rasisme. Hun hadde nulltoleranse for mobbing og rett før hun dro på Utøya i 2011 "ga hun sitt ansikt mot mobbing" på Facebook. Hun likte ikke å bli tatt bilde av selv, men ble etterhvert veldig dyktig bak kameraet.

Bisettelsen

Hun ble bisatt fra Fana kirke onsdag 10. august 2011, der statsminister Jens Stoltenberg (Ap) talte. Sokneprest Gunnar Nesse forrettet, han hadde kjent familien i lang tid og var den som døpte henne atten år tidligere. Seremonimester Tiril Langleite kunne introdusere den verdenskjente artisten Chris Medina, som kom ens ærend fra Los Angeles for å framføre låta «What are words» i begravelsen. Monica Iselin Didriksen kalte seg selv «Såpeboblepiken» og ville putte håp i verden i hver såpeboble som svevde mot himmelen. På vei ut av kirka fikk begravelsesfølget en såpebobleholder, slik at de kunne blåse såpebobler under jordpåkastelsen og på den måten gi en ekstra heder til «Såpeboblepiken». [1]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Monica Iselin Didriksen til minne

Monica Iselin Didriksen fra Sund var blant AUF-erne som aldri kom hjem fra Utøya-leiren 2011. Savnet, sorgen og smerten er ubeskrivelig. Monica betydde så mye for så mange. Vi skulle så inderlig gjerne hatt henne blant oss nå. Vi tenker på, og sørger med, hennes nærmeste pårørende og venner.

Hun var 18 år og skulle begynne i tredje klasse ved Bergen katedralskole til høsten. Monica var flink til å vise menneskene rundt seg at hun var glad i dem. Livsgleden hun utstrålte var smittende, og mange opplevde å få fornyet energi av hennes varme hilsener og klemmer.

Samtidig var rettferdighetssansen en av Monicas dypt forankrede verdier. Hun hadde mot til å si fra når hun opplevde urettferdighet, og tok skarp avstand fra all form for mobbing. Hun var også opptatt av fellesskap, både i ord og gjerning. Disse verdiene tok hun med seg inn i AUF. Sin unge alder til tross, hadde Monica vært aktiv AUF-er i flere år. Hun var mange ganger på Utøya, og gledet seg til årets sommerleir. Det er så vondt å tenke på at det skulle bli hennes siste.

Hun jobbet for et trygt og inkluderende samfunn. Da det ble holdt minnesamvær for Monica og de andre ofrene for 22. juli-massakren i Sund kyrkje, møtte flere titalls kurdere, tsjetsjenere og afghanere fra Sund asylmottak opp med roser. Det forteller mye om hvem Monica var, og hva hun stod for. Hun deltok begeistret i organisasjonen Refugee Norge, der hun var spilleder i rollespillet ”Refugee”. Målet var å opparbeide høyere toleranse blant deltakerne ved å gi dem en forenklet opplevelse av problemene som flyktninger utsettes for. Organisasjonen uttaler selv at de skal hedre Monica gjennom å fortsette den jobben hun gjorde; å bekjempe fremmedfrykt og rasisme. Ungdommene på Utøya symboliserer våre fineste verdier: Demokrati og åpenhet, rettferdighet og fellesskap, toleranse og kamp mot rasisme. Monica vil ikke minst hedres ved at vi styrker disse verdiene i samfunnet vårt. Monica, takk for at du var den du var.

Vi lyser fred over Monica Iselin Didriksens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

Utøya har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Ettermæle

Såpeboblefondet

Såpeboblefondet ble oppretta i forbindelse med bisettelsen hennes, og det er leda av AUF-vennen, styreleder Ruben Håvik. Midlene i Monicas Såpeboblefond skal i sin helhet gå til formål for ungdom som fremmer bekjempelse av fremmedfrykt spesielt, og mobbing generelt.

Referanser

  1. Helland, Astrid Øvre: Tok farvel med såpeboblepike. Monica Iselin Didriksen begravet fra Fana kirke. Fanaposten, fredag 12. august 2011, forsida og s. 5-7. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.

Kilder og litteratur