<onlyinclude>  Kart som viser kommunane sine vedtak om tenestemål (2007) Foto: Wikimedia Commons er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Det norske språket - i endring. Utsendar var Eli Irene Johnsen Chang.</onlyinclue>
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
… ”målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk” (Språkrådet). Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel – ikke bare i daglig samtale og i arbeid, men også i ulike læringssituasjoner, mellommenneskelige kontakter og sosialt engasjement.
Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. I Norge har vi etter urnordisk og norrønt hatt dansk som eneste skriftspråk i en lang periode (ca. 1500-1850). Nynorsk og bokmål vokste frem på 1800-tallet. – Ivar Aasen var drivkraften bak å lage et skriftspråk ut fra dialektene. Landsmål, som det ble kalt, fikk i 1929 offisielt navnet nynorsk. – Knut Knudsen gikk i en annen retning. Han sto for å fornorske det danske skriftspråket ved å blande inn norske ord og strukturelle trekk. Språket ble kalt riksmål, men ble i 1929 omdøpt til bokmål av Stortinget.
I denne spørrelisten vil vi belyse ulike sider ved det norske språket, dets utvikling og endring. Hvordan vil vi at språket skal utvikle seg, hvilken påvirkingskraft har vi selv og hva betyr språket for et land? Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Du må gjerne skrive fritt og vi vil svært gjerne ha eksempler på det du forteller om. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
<onlyinclude>  Brynhild Berge bles på lur, tatt på Klanten på Berge i Høyanger Foto: Sverre E. Berge (1938) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Enkle låteredskap. Utsendar var Reidar Sevåg. Utsendar var Reidar Sevåg. Denne spørjelista del av ein serie på 3 spørjelister om eldre norsk musikkultur sendt av Sevåg i 1964. Dei to andre er NEG 104 Diverse musikkinstrumenter og NEG 102 Enkle låteredskap.
Denne spørjelista er også sendt ut som ei oppfylgingsliste til NEG 6 Folkelige musikkinstrument og NEG 6t Folkelege musikkinstrument som Leif Løchen og Rigmor Frimannslund sendte ut i 1947.</onlyiclude>
Introduksjon til spørjelista
De enkle låteredskaper som spørreliste nr. 102 handlet om, hadde liten eller ingen betydning som egentlige musikkinstrumenter. Med denne spørrelisten vil vi prøve å få litt større klarhet over de blåseinstrumentene på bygdene som også kunne ha musikalske oppgaver. Det gjelder lur, horn, fløyte og klarinett. Disse instrumentene er så forskjellige i konstruksjon, materiale og virkemåte at de bør behandles hver for seg.
Brukt i publikasjonar
- Sevåg, Reidar Det gjallar og det læt. Frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Utg. Det norske samlaget. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
 Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970. Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.
Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm. Les mer …
 Kirkestredet 5 før restaureringen i 2010 da bygningen fremdeles var gulmalt. Foran til høyre står statuen av Oscar Wisting. Foto: Arnstein Rønning (Også kalt Den gamle tollbod) en eldre treetasjers murbygning i Larvik kommune ved Skottebrygga. Den ble oppført i 1714 av kjøpmann og murermester Johan Andreas Blume. Bygningen brant i 1728. Man vet ikke sikkert hvor mye av murbygningen som ble ødelagt av brannen. Den ble oppført på nytt i 1730 og påbygd med to arker. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Riksantikvaren omtalte den som ett av Norges best bevarte i mur fra første halvdel av 1700-tallet. Bygningens arkitektur er unik i Norge. Man må visstnok helt ned til Helsingør, Danmark og tollbygningen der for å finne noe liknende. Etter kirken er den Larviks eldste murbygning.
Den var gjenstand for en omfattende restaurering i 2010 og ble rødmalt. Les mer … | 
