Forside:Museer

(Omdirigert fra «Museer (forside)»)
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Lekebiler. Ukjent år.
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 208 Leketøy er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Leketøy. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

<onlyinclude>
Malm Fråhaldslag i Verran, Steinkjer, 1952.
Foto: Ukjent
NEG 106 Foreninger og organisasjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Foreninger og organisasjoner. Utsendarar var Andreas Ropeid og Lily Weiser-Aall.</onlynclude>

Introduksjon til spørjelista

Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv. Vi vil gjerne få vite hvilke foreninger De er eller har vært medlem av. Det gjelder foreninger og sammenslutninger av alle slag – politiske og religiøse foreninger, avholdsforeninger, ungdomsforeninger, foreninger som arbeider for folkeopplysning eller humanitære formål (Røde Kors, sanitetsforeninger o.a.), motorklubb, turistforening, velforening, sportsforening osv.

Alle som svarer på denne spørrelisten bes oppgi alder og yrke.

Brukt i publikasjonar

  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad. Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 i Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue. Utg. 2006. (By og bygd xxxix). Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Stabbur og jordkjeller på Teigen i Klæbu.
Foto: Astrid Grendstad
(2014)
NEG 91 Vern mot frost er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Vern mot frost. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Johan Diederich Behrens i sitt arbeidsrom i Langes gt. 9 i Oslo, 24. oktober 1886
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
NEG 160B Tingene og vi (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160A Tingene og vi.   Les mer …

Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.
Foto: Commons-brukeren Jensens
(2007)

Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet er et museum på DomkirkeoddenHamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.

Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 19121914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.   Les mer …

Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet.
Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling
Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet (Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler