| Smakebiter
|
<onlyinclude> Malm Fråhaldslag i Verran, Steinkjer, 1952. Foto: Ukjent NEG 106 Foreninger og organisasjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Foreninger og organisasjoner. Utsendarar var Andreas Ropeid og Lily Weiser-Aall.</onlynclude>
Introduksjon til spørjelista
Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv. Vi vil gjerne få vite hvilke foreninger De er eller har vært medlem av. Det gjelder foreninger og sammenslutninger av alle slag – politiske og religiøse foreninger, avholdsforeninger, ungdomsforeninger, foreninger som arbeider for folkeopplysning eller humanitære formål (Røde Kors, sanitetsforeninger o.a.), motorklubb, turistforening, velforening, sportsforening osv.
Alle som svarer på denne spørrelisten bes oppgi alder og yrke.
Brukt i publikasjonar
- Skjelbred, Ann Helene Bolstad. Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 i Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue. Utg. 2006. (By og bygd xxxix). Digital versjon på Nettbiblioteket.
Sjå også
Eksterne lenker
Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn. Foto: Commons-brukeren Jensens (2007)
Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet er et museum på Domkirkeodden på Hamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.
Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 1912– 1914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene. Les mer …
Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling
Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet ( Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Museer
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|