Loppemarkedene i Østenstad kirke i Asker er en årlig begivenhet, og inntektene er viktige for kirkens frivillige arbeid. I tillegg er arrangementet et "sosialt" lim som samler folk i nabolaget. Foto: Svend Aage Madsen (2011) [[NEG 230 Gjenbruk og gjenvinning/ressursutnyttelse] er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Gjenbruk og gjenvinning/ressursutnyttelse. Utsendar var Norsk etnologisk gransking. Les mer …
<onlyinclude> Frå gjestebodet til Lars Sveinung og Birgit i 1978. Frå venstre: Bjug og Gyro Sollid, brureparet og Margit og Torbjørn Tveiten. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 248. NEG 220 Svigermor er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Svigermor. Utsendar var Gjertrud Sæter.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
Denne spørrelisten er laget i samarbeid med sosiolog Gjertrud Sæter. Hun arbeider med en avhandling om svigermorrelasjoner og svigermorfortellinger.
Nesten alle som er/har vært gift eller samboere har eller har hatt en svigermor. De fleste har hørt eller lest fortellinger og vitser om henne. Mange har hørt venner og bekjentes fortellinger om personlige opplevelser med svigermor – og så er det de egne erfaringene vi har, enten vi er svigersønn, svigerdatter eller selv er svigermor.
Spørrelisten er delt inn i tre deler. Første del tar for seg den stereotype fremstillingen av svigermor slik den ofte er fremstilt i eventyr, vitser, ukebladnoveller og lignende. I neste del spør vi om du kjenner til andres opplevelser og personlige fortellinger om svigermor, og i siste del spør vi om dine egne erfaringer. Dersom du ikke ønsker å skrive så mye om egne erfaringer, er vi glade hvis du allikevel svarer på de to første delene av spørrelisten.
Selv om denne listen har kvinnelig ”hovedperson” er det viktig at også menn svarer, vi ønsker oss fortellinger fra alle synsvinkler. La assosiasjonene flyte, vær ikke redd for å skrive fritt, ta spørsmålene som en veiledning i hva vi er ute etter. Skriv så fyldig du kan!
Som vanlig er besvarelsene i NEGs arkiv anonyme. Vi minner om at det heller ikke skal være navn i selve teksten. Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!
Sjå også
Eksterne lenker
Vistnestunet ligg på garden Vistnes i Randaberg kommune. Det var Artur Vistnes som i 1967 gav husa på bruk nr. 7 til Randaberg Bygdemuseum. Vistnestunet er no museum og besøksgard med dyr, og er organisert som ein avdeling av Jærmuseet.
Bruk nr. 7 blei skilt ut i 1871. Våningshus og løe vart bygt i åra 1874-76, eldhuset noko seinare. Våningshuset, eller "heimahuset" som er den lokale nemninga, og løa ligg parallelt med gavlane mot nordvest og søraust. Eldhuset fyller ut opninga mellom desse husa mot sør. Tunet er dermed godt skjerma mot vinden som tek hardt i det flate jærlandskapet. Les mer …
Bymuseet er et kulturhistorisk museum i Oslo. Hovedlokalene ligger på Frogner hovedgård i Frognerparken. og i tillegg er det utstillinger i arbeiderboliger på Sagene og Tøyen.
Museet ble grunnlagt gjennom foreningen Det Gamle Christiania den 22. desember 1905. Den første lederen var Fritz Holland, som fikk avløsning i 1912. Han ledet museet gjennom åpningen av den første utstillingen i hovedbygningen på Frogner i 1909. Siden har utstillingen blitt fornyet en rekke ganger, og i 1980-årene ble det innredet en fast byhistorisk utstilling i østfløyen. Et nytt administrasjonsbygg sto klart i 2000, og vestfløyen ble tatt i bruk til vekslende utstillinger i 2003. Ny byhistorisk utstilling ble åpnet i 2015. Les mer …
Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. Håvard Skirbekk (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1.mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven. Les mer …
Kornmagasinet i 2009. Foto: Arnfinn Kjelland Lesja bygdatun er eit friluftsmuseum på Lesja. Det ligg i Lesja sentrum like ved Lesja kyrkje.Arbeidet med å få til eit bygdetun i Lesja tok til på vårparten i 1957. Da skulle Lesja kommune selje Hauje, der det hadde vore gamleheim. Ola Skotte og Per R. Einbu skreiv da til heradsstyret og bad om at tre hus: kornmagasinet, ei tørkestugu og ei bekkjekvern vart teke unna salet og brukt som start på eit bygdatun. Les mer …
|