Forside:Museer

Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Den 17de Mai solgte også bøker gjennom avisa den 7. november 1898.
NEG 172 Lesevaner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Lesevaner. Utsendar var Anne Moestue.   Les mer …

<onlyinclude>
Malm Fråhaldslag i Verran, Steinkjer, 1952.
Foto: Ukjent
NEG 106 Foreninger og organisasjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1964 med tittel Foreninger og organisasjoner. Utsendarar var Andreas Ropeid og Lily Weiser-Aall.</onlynclude>

Introduksjon til spørjelista

Denne lista er annerledes enn de listene vi hittil har sendt ut. Den gjelder nemlig et område hvor medarbeideren bare kan svare for seg selv. Vi vil gjerne få vite hvilke foreninger De er eller har vært medlem av. Det gjelder foreninger og sammenslutninger av alle slag – politiske og religiøse foreninger, avholdsforeninger, ungdomsforeninger, foreninger som arbeider for folkeopplysning eller humanitære formål (Røde Kors, sanitetsforeninger o.a.), motorklubb, turistforening, velforening, sportsforening osv.

Alle som svarer på denne spørrelisten bes oppgi alder og yrke.

Brukt i publikasjonar

  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad. Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 i Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue. Utg. 2006. (By og bygd xxxix). Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Veslebrunens stall i Damstredet 1, Oslo.
Foto: Halvor Vreim
(1960)
NEG 33 Stallen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Stallen. Utsend var Hilmar Stigum.   Les mer …

Borghild Paulsberg på Stensli ved Gjøvik bak plogen.
NEG 1 Ard og plog er den fyrste av Norsk etnologisk gransking sine spørjelister med tittel Ard og plog frå 1947. Det er likevel den andre spørjelista dei sendte ut. Utsendar var Hilmar Stigum. Det var 265 registrerte svar.   Les mer …

Hjemmet for døve.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket
NEG 167 Holdninger til "annerledes" mennesker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Holdninger til "annerledes" mennesker. Utsendarar var Barbro Sætersdal, Anne Moestue og Göran Rosander i samband med eit forskingsprosjekt knytt til haldningar ulike menneske har til personar med funksjonsnedsetting og handikap.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 24. november 1960: Annonse for helseundertøy fra fabrikken EKT på Skedsmokorset, eiet og drevet av Edvin Kjell Thorson (1918-2011), som selv hadde utviklet denne formen for heklet undertøy ("helsetrøyen").
Foto: Aftenposten 24.11.1960
NEG 154 Klesplagg, smykker, frisyre er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Klesplagg, smykker, frisyre. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista har samanheng med NEG 152 Klær.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler