Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

På 1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Kø på ferjekaia i Lødingen.
Foto: Nasjonalbiblioteket
(1963)
NEG 256 Ferger er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Ferger. Utsendarar var Heidi Richardson ved Hardanger Fartøyvernsenter.   Les mer …

Dysje (potetkvern) fra Bykle.
Foto: Setesdalsmuseet/Heimar og folk i Bykle
(2006)
NEG 101 Matstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Matstova. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Familien Austbø samlet hjemme på eiendommen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny.
Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjent fotograf
NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall.

Introduksjon til spørjelista

I 1953 spurte vi om hvordan folk markerer mors- og farsdagen i Deres bygd. Det er gått 5 ½ år siden den tid. Vi vil gjerne få vite hvordan det er gått i mellomtiden med disse to nye merkedager og ber derfor om å få svar på de følgende spørsmålene. De kan understreke det som passer på dette ark. Har De noe å fortelle utover våre spørsmål, vær gild og skriv om det på dette ark nedenfor. Vi er takknemlig for hver opplysning.

  • Blir morsdagen overholdt alminnelig, av mange, bare hos enkelte?
  • Har man en liten tilstelning hjemme eller holder man en felles fest i møtelokalet, eller begge deler?
  • Hvem arrangerer fellesfesten?
  • Blir farsdagen markert i hjemmet alminnelig, hos mange eller bare hos enkelte?
  • Blir det holdt felles fest på farsdagen?
  • Blir fars- og morsdagen feiret på samme dag (i tilfelle hvilken dag) i hjemmet eller på et møte?
  • Hvem arrangerer disse møter?
  • Blir mors- og farsdagen omtalt i lokalavisen, ukeblader, i forskjellige lag (hvilke), i skolen, på prestestolen?

Sjå også

Eksterne lenker

  Les mer …

Badstua (i betydning korntørka) på Toten prestegard.
Foto: Totens bygdebok III, s. 82.
NEG 60 Badstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Badstova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 61 Turkestova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer …

Trefat med poteter.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2008)
NEG 25 Ymse matsortar og matlaging er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Ymse matsortar og matlaging. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.
Foto: Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.
Marta Hoffman (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG).   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler