Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Polarhelter. Fridtjof Nansen og karene som gikk på ski over Grønland 1888-1889. Postkort med portretter av grønlandsekspedisjonens medlemmer Ole (Nielsen) Ravna, Samuel (Johansen) Balto, Otto Neumann Knoph Sverdrup, Fridtjof Nansen, Oluf Christian Dietrichson og Kristian Kristiansen (Trana). Ett bilde fra Godthaab og kart over Grønland er også med.
Foto: Nasjonalbiblioteket
(1889)
NEG 218 Helter og forbilder er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Helter og forbilder. Utsendar var Audun Kjus i samband med eit forskingsprosjekt om helteforteljingar i skule og undervisning.   Les mer …

Leiv Engelschiøn farmasi averterte i Harstad Tidende 22. november 1939.
NEG 186 Alternativ medisin og behandling er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2000 med tittel Alternativ medisin og behandling. Utsendarar var Bente Gullveig Alver og Sigrid Smith.   Les mer …

<onlyinclude>
Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang.
Foto: Siri Iversen
NEG 173 Blomsteralter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen

Introduksjon til spørjelista

Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.

Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.

I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.

Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.

NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.

Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!

Brukt i publikasjonar

  • Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.

Sjå også

Eksterne lenker


Tømmeret ordnes før det blir soppet på Fløterdagen 14.08.2011.
Foto: Elin Mortensen.
Fetsund Lenser ble anlagt i 1861 som en direkte følge av at det dette året ble bygd jernbane fra Lillestrøm til Kongsvinger. Før dette foregikk tømmersorteringen ved Bingen Lenser høyere opp i Glomma, slik det hadde vært gjort i århundrer tidligere. Men fordi Kongsvingerbanen ble lagt på ei lav bru med relativt korte spenn var det ikke lenger mulig å få de store tømmerslepene forbi brustedet. Løsningen ble å bygge et nytt lenseanlegg ved Fetsund, mens Bingen ble ombygd til attholdslense som gjorde det mulig å slippe dagsporsjoner ned til Fetsund.   Les mer …

Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning.
Kristiansten festning er et festningsanlegg som ligger i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.   Les mer …

Telemarkstunet på Norsk Folkemuseum, et typisk eksempel på hva man finner på et friluftsmuseum.
Foto: James Cridland

Et friluftsmuseum er et museum der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i. I 1881 åpnet Oscar IIs bygningssamlingBygdøy kongsgård. Den ble opprettet av kammerherre Christian Holst, som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra middelalderen til nyere tid. Flere stuer og loft ble samlet, og i 1885 flyttet man også Gol stavkirke for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i 1890 hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i 1907 overført til Norsk Folkemuseum som hadde blitt etablert rett ved siden av.

Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til.
Blokkodden villmarksmuseum i Engerdal.
Foto: Stig Rune Pedersen
(1991)
<onlyinclude>
Rollag bygdetun i Numedal.
Foto: Stig Rune Pedersen (2020)

Se også

Friluftsmuseer på lokalhistoriewiki.no:

  Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler