Polarhelter. Fridtjof Nansen og karene som gikk på ski over Grønland 1888-1889. Postkort med portretter av grønlandsekspedisjonens medlemmer Ole (Nielsen) Ravna, Samuel (Johansen) Balto, Otto Neumann Knoph Sverdrup, Fridtjof Nansen, Oluf Christian Dietrichson og Kristian Kristiansen (Trana). Ett bilde fra Godthaab og kart over Grønland er også med. Foto: Nasjonalbiblioteket (1889) NEG 218 Helter og forbilder er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Helter og forbilder. Utsendar var Audun Kjus i samband med eit forskingsprosjekt om helteforteljingar i skule og undervisning. Les mer …
<onlyinclude> Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang. Foto: Siri Iversen NEG 173 Blomsteralter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen
Introduksjon til spørjelista
Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.
Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.
I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.
Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.
NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.
Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!
Brukt i publikasjonar
- Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.
Sjå også
Eksterne lenker
Tømmeret ordnes før det blir soppet på Fløterdagen 14.08.2011. Foto: Elin Mortensen.
Fetsund Lenser ble anlagt i 1861 som en direkte følge av at det dette året ble bygd jernbane fra Lillestrøm til Kongsvinger. Før dette foregikk tømmersorteringen ved Bingen Lenser høyere opp i Glomma, slik det hadde vært gjort i århundrer tidligere. Men fordi Kongsvingerbanen ble lagt på ei lav bru med relativt korte spenn var det ikke lenger mulig å få de store tømmerslepene forbi brustedet. Løsningen ble å bygge et nytt lenseanlegg ved Fetsund, mens Bingen ble ombygd til attholdslense som gjorde det mulig å slippe dagsporsjoner ned til Fetsund. Les mer …
Telemarkstunet på Norsk Folkemuseum, et typisk eksempel på hva man finner på et friluftsmuseum. Foto: James Cridland
Et friluftsmuseum er et museum der samlingen består av bygninger og gjenstander som er stilt opp utendørs. En viktig type friluftsmuseer i Norge er folkemuseene hvor man har samlet bygninger som er typiske for området eller som har en spesiell historisk interesse. Festningsverk som er omgjort til museer er også en type friluftsmuseer. Mindre gjenstander som må oppbevares innendørs er på et friluftsmuseum ofte oppstilt i sitt naturlige miljø, for eksempel ved at husgeråd stilles ut i de rom de hører hjemme i.
I 1881 åpnet Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård. Den ble opprettet av kammerherre Christian Holst, som var bestyrer på gården. Planen var å samle åtte til ti bygninger fra Sør-Norge, som skulle vise utviklingen fra middelalderen til nyere tid. Flere stuer og loft ble samlet, og i 1885 flyttet man også Gol stavkirke for å redde den fra å gå i oppløsning. Da Holst døde i 1890 hadde kongen mistet interessen på grunn av de store kostnadene, og etter en periode uten noen videre utvikling ble samlingen i 1907 overført til Norsk Folkemuseum som hadde blitt etablert rett ved siden av.
Det største norske friluftsmuseet er Maihaugen ved Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887 og flyttet til Maihaugen i 1904. Senere har en rekke andre friluftsmuseer kommet til. Blokkodden villmarksmuseum i Engerdal. Foto: Stig Rune Pedersen (1991)
<onlyinclude> Rollag bygdetun i Numedal.
Se også
Friluftsmuseer på lokalhistoriewiki.no:
Les mer …
|