Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Elgjegere i Østerdalen vender hjem
Foto: "Nordiska taflor" s. 175, utgitt 1875
NEG 85 Tradisjoner, tro og segner omkring jeger og jaktdyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Tradisjoner, tro og segner omkring jeger og jaktdyr. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Norsk skogbruksmuseum. Denne spørjelista har samanheng med NEG 84 Fangst og NEG 83 Jakt frå 1961.   Les mer …

Familien Austbø samlet hjemme på eiendommen «Heim» i Skotselv. Foran Haldis, mor Lina Austbø, Åsta, far Johan Austbø og Sigrid. Bak Magne, Haakon, og Dagny.
Foto: Skotselv før i tida 2000, ukjent fotograf
NEG 72 Mors- og farsdagen er eit tillegg til spørsmål nr. 71-75 i spørjeliste NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Mors- og farsdagen. Etter nokre år vart det naudsynt å stille fleire spørsmål som ikkje vart fanga opp i NEG 39. Resultatet vart NEG 72. I 1966 sendte dei også ut NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 for å kartlegge korleis markeringane hadde endra seg. Utsendar var Lily Weiser-Aall.

Introduksjon til spørjelista

I 1953 spurte vi om hvordan folk markerer mors- og farsdagen i Deres bygd. Det er gått 5 ½ år siden den tid. Vi vil gjerne få vite hvordan det er gått i mellomtiden med disse to nye merkedager og ber derfor om å få svar på de følgende spørsmålene. De kan understreke det som passer på dette ark. Har De noe å fortelle utover våre spørsmål, vær gild og skriv om det på dette ark nedenfor. Vi er takknemlig for hver opplysning.

  • Blir morsdagen overholdt alminnelig, av mange, bare hos enkelte?
  • Har man en liten tilstelning hjemme eller holder man en felles fest i møtelokalet, eller begge deler?
  • Hvem arrangerer fellesfesten?
  • Blir farsdagen markert i hjemmet alminnelig, hos mange eller bare hos enkelte?
  • Blir det holdt felles fest på farsdagen?
  • Blir fars- og morsdagen feiret på samme dag (i tilfelle hvilken dag) i hjemmet eller på et møte?
  • Hvem arrangerer disse møter?
  • Blir mors- og farsdagen omtalt i lokalavisen, ukeblader, i forskjellige lag (hvilke), i skolen, på prestestolen?

Sjå også

Eksterne lenker

  Les mer …

Nikolai Astrup: «Natlys, Rabarbra, gaås og hægg.»
Foto: Wikimedia Commons
NEG 168B Hage og hagestell (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hagens kulturhistorie. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

Stabbursklokke (matklokke) fra Lillo gård (eller Lille O), Sandakerveien 100, bydel Sagene, Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2012)
NEG 118 Matklokka er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1971 med tittel Matklokka. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Tungenes fyr i 2006.
Foto: Roar Johansen

Tungenes fyr ligg på garden Tunge i Randaberg kommune. Det var fjerde fyret som blei bygt i Rogaland. Privatpersonar i Stavanger stod bak opprettinga i 1828. Det dreidde seg om talglys som var plasserte i eit hus i tunet på Tunge. Etableringa av eit fyr på nordspissen av Jæren må sjåast i samanheng med det rike sildefisket på denne tida. Fisket og sildehandelen auka behovet for ei sikrare innsegling til Stavanger.

Fyrvesenet overtok ansvar for drifta i 1862. Fyret blei då flytta til sin noverande plass på Tungeneset. I 1898 skjedde ei utbygging av fyret, mellom anna med nytt tårn. Elektrisk lys kom på plass i 1932, noko som medførte at sjølve fyret kunne forsterkast. Det fekk også nautofon (tåkelur), som framleis er inntakt. Ein ny fyrvaktarbustad blei reist i 1937. På skjeret Brakjen utanfor Tungeneset kom ei lykt i 1932.   Les mer …

Museumssenteret Ramsmoen.
Foto: Olve Utne
Museumssenteret Ramsmoen ligger i Tynset sentrum, like sør for Kulturhuset og Tynset stasjon. Ramsmoen er museums- og kulturvernsenter for Nord-Østerdalen, og har kontor, bibliotek, snekkerverksted, arkiv, magasin, fotosamlinger. Stallen ble lansert som nytt utstillingsbygg fra 1996 og ble innviet av Dronning Sonja. Steinfjøset er fra 1880-åra. Museet har både faste og skiftende utstillinger. På Ramsmoen vokste Nikolai Ramm Østgaard opp, og skreiv i 1852 Fra en Fjeldbygd, som regnes som første bygdeskildring på dialekt. Fra 2009 er museet en avdeling under Anno museum Ramsmoen er en av de eldre gardene på stasjonssida på Tynset - fra 1600. Opprinnelig het det Moen, seinere Lassmoen og fra 1787 fikk garden navnet Ramsmoen etter den nye eieren Nicolai Hersleb Ramm (1756-1830). Han var skoginspektør ved Røros Verk og ansvarlig for å skaffe fram kol (trekull) m.m. til verket.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Museer


 
Andre artikler