Forside:Museer

Om Museer Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden. Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker. På 1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...   Smakebiter Smørform, Norsk Folkemuseum NF.1917-0277. Lagd i 1828 på ukjent sted, og brukt i Stor-Elvdal i Hedmark. Innskrift J J D I 1828 K.S.T. Foto: Digitaltmuseum.no/Norsk folkemuseum NEG S2 Smørform er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Smørform. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer … <onlyinclude> Helgenfigurer fra Kinn kyrkje Foto: Fra Kinn kirke av Carl Berner,1914. NEG 162 Religiøs erfaring er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1992 med tittel Religiøs erfaring. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred. Introduksjon til spørjelista Denne spørrelisten er laget av dr.philos. Ann Helene Bolstad Skjelbred, som lenge har interessert seg for folkelig religiøsitet. Hennes doktoravhandling fra 1982 bygger på materiale fra NEG, - den er gitt ut i bokform under tittelen Søndag. Helg i Norge 1870-1970. Listen berører et emne som er svært personlig. Vi minner derfor igjen om muligheten for å svare anonymt. I så fall ber vi deg skrive kjønn, alder, yrke og bosted på svararket – samt å legge ved en lapp med navn og adresse så vi kan få sendt deg vår vanlige "takk" pr. post. Lappen vil da selvsagt ikke følge svaret i arkivet. Alt materiale som kommer inn til NEG – både med og uten navn – blir behandlet i henhold til lover om personvern og regler som gjelder for god forskningsskikk. Les igjennom spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til! Brukt i publikasjonar Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Når det guddommelige streifer deg. I: Tradisjon. 2:1996, s. 49-61. Digital versjon på Nettbiblioteket. Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Fortellinger om huldre- fortellinger om oss. Utg. Tano Aschehoug. 1998. Skjelbred, Ann Helene Bolstad: Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 I: Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue. Utg. 2006 (By og bygd xxxix).Digital versjon på Nettbiblioteket. Skjelbred, Ann Helene Bolstad: "Når det guddommelige streifer deg". Utg. Norsk etnologisk gransking. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sjå også Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016. Eksterne lenker Religiøs erfaring (ekstern lenke til spørjelista)   Les mer … Linderud er en herregård som ligger i Trondheimsveien 319 i Oslo.Navnet kommer fra gammel form Lindaruð og er avledet fra trenavnet lind. Gården nevnes i middelalderen og i Biskop Eysteins jordebok, antatt fra 1390 var den eid av Hovin præbende ved Domkirken, og var således kirkegods. Gården ble krongods etter reformasjonen og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til Peder Griffenfeld og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til Ulrik Frederik Gyldenløve i skjøte av 28. mars 1678. Nordsiden av hovedbygningen med svalgang langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre. Foto: Nasjonalbiblioteket (1898)   Les mer … Hardanger Fartøyvernsenter sin logo Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er ei stifting som samstundes er både eit museum og eit levande verft i Norheimsund i Hardanger. Stiftinga vart etablert i 1984 og har mange ulike tenester innan fartøyvern, nybygging og restaurering av klinkbygde småbåtar, og museumsverksemd. Ho er óg aktiv innanfor attføring av vanskelegstilt ungdom, lærlingeplassar, leirskule og reiseliv. Sidan 2007 er senteret ei eining i Hardanger og Voss museum. Norsk Kulturarv tildelte HFS og SJ «Mathilde» Olavsrosa i 1999. Verftet er navet i HFS sin verksemd. Her gjeras det praktiske restaureringsarbeidet, ofte er det store og krevjande restaurerings- og dokumentasjonsoppdrag. Restaureringa fylgjer antikvariske retningsliner, så lite som mogleg skiftes ut og det som vert skifta blir erstatta av material med same kvalitet og lik handverksmessig utføring som det gamle. Målsetjinga er at fartøya skal vernast som flytande kulturminne. Eit anna viktig mål er å føre handverkskunnskapen som elles ikkje er aktuell i vanlege kommersielle samanhengar vidare.   Les mer … Det er svære dimensjoner over Adolfkanonene, selv om vi her ser bare den delen av anlegget som er over bakken. Foto: Harald Isachsen. Adolfkanonen på Trondenes fort er kallenavnet på Kanon nr. 1 i 40,6 cm batteriet på Trondenes. Tyskerne brukte "Batteri Theo" som navn på batteriet da de bygde det. Kanonen er en godt vedlikeholdt opprinnelig skipskanon fra 2. verdenskrig. Kanonen, som er helt intakt, er en av verdens største slagskipskanoner som er satt på land og den eneste i sitt slag som er bevart fra krigen. Med sine fire kanoner var batteriet på Trondenes sammen med Batterie Dietl på Engeløya tyskernes kraftigste kystartilleri i Nord-Europa. Både i Russland og Japan ble det under krigen landsatt skipskanoner som var litt større enn kanonene på Trondenes. I USA fantes det, både på øst- og vestkysten, flere batterier med kanoner av samme størrelse. Men det er bare på Trondenes man har tatt vare på kanonene og laget museum av det. Festningsanlegget på Trondenes ble påbegynt i 1942 av den tyske krigsmakt, og i løpet av 1943 var alle de fire kanonene i batteriet operative. Som arbeidskraft var de totalt avhengig av sovjetiske krigsfanger som slavearbeidere. De første fangene kom til Trondenes i 1941. De ble stuet sammen i finerhytter. Disse levde under kummerlige forhold på Trondenes leir. Ved Trondenes kirke er det reist et minnesmerke over de 800 fangene som døde under oppholdet her - det såkalte Russemonumentet på Trondenes.   Les mer … Kornmagasinet i 2009. Foto: Arnfinn Kjelland Lesja bygdatun er eit friluftsmuseum på Lesja. Det ligg i Lesja sentrum like ved Lesja kyrkje.Arbeidet med å få til eit bygdetun i Lesja tok til på vårparten i 1957. Da skulle Lesja kommune selje Hauje, der det hadde vore gamleheim. Ola Skotte og Per R. Einbu skreiv da til heradsstyret og bad om at tre hus: kornmagasinet, ei tørkestugu og ei bekkjekvern vart teke unna salet og brukt som start på eit bygdatun.   Les mer …		Se også Museumslister   Kategorier for Museer Museer Alta museum Anno museum Asker Museum Bergverksmuseer Blaafarveværket Buskerudmuseet Domkirkeodden Forsvarets museer Fredrikstad museum Friluftsmuseer Gudbrandsdalsmusea Hardanger og Voss museum Haugalandmuseene Helgeland museum Industrimuseer Jamtli Jærmuseet Jødisk Museum i Oslo Kulturhistorisk museum Kunstmuseer Lesja bygdatun Lillehammer museum Lågdalsmuseet Maihaugen Maritime museer Midt-Troms Museum Militærmuseer Musea i Nord-Østerdalen Musea i Sogn og Fjordane Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark Museene i Akershus Museene i Sør-Trøndelag Museet Midt Museum Nord Museum Stavanger Museum Vest Museumslag Nord-Troms museum Nordlandsmuseet Nordmøre museum Nordøsterdalsmuseet Norsk etnologisk gransking Norsk Industriarbeidermuseum Norsk Skogfinsk Museum Oscarsborg festning Oslo Museum Romsdalsmuseet Ryfylkemuseet Setesdalsmuseet Siida Skolemuseer Stiftinga Sunnmøre Museum Stiklestadmuseene Sør-Troms Museum Telemark Museum Trøndelag folkemuseum Valdresmusea Varanger Museum Vest-Agder-museet Vest-Telemark museum Vestfoldmuseene Vikingskipshuset Aalesunds Museum Østfoldmuseene   Andre artikler Trysil bygdetun Eiktunet kulturhistorisk museum Borgarsyssel Museum Tårnlåven fra Haukeliløkka på Gamlegrendåsen Reidvintunet Norsk Fjellmuseum Aagot Noss Oldsaksamlingen Raumyr skole «Fjordamerra» (1842) Herøy museumsbåtlag Geitbåtmuseet Troms Forsvarsmuseum Kristiansten festning Narvik krigsmuseum Museene i Akershus Skårer (gard i Lørenskog) Stavanger Museum Museer og samlinger i Oslo Den Norske avdeling av Schildberg Regionalmuseum Lands Museum Lårdal bygdemuseum Bø Museum (Telemark) Samisk avdeling, Sverresborg Levanger fotomuseum Sunndal bygdemuseum Eidsvollsbygningen Vespa-museet Lommedalsbanen (museumsjernbane) Norges Birøkterlags Museum