Musli (Stange gnr. 32/1)

Musli
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	32
Bnr:	1
Type:	Gård

Musli er en gård i Ottestad i Stange. Den grenser blant annet til gårdene Hverven, Jemli og Dælin.

Musli var en fullgård etter de gamle gårdsklassene. Bonden på Musli var blant de best holdne bøndene i Stange. Han drev med ekstra arbeidshjelp og hadde jordegods i tillegg.

Navnet

Gårdsnavnet kommer sannsynligvis av "mus" eller elvenavnet Musa.

Arkeologiske funn

Fra Musli er det gjort funn av glassperler fra jernalderen, en nøkkel av bronse, armbøyle av bronse fra yngre jernalder, samt stenene av en liten håndkvern. Dette oppbevares i Oldsaksamlingen (UiO).

• 

  Glassperler, trolig fra eldre jernalder. Funnet i myr på Musli, Stange. Foto: Ulla Schildt, UiO.

• 

  Torn til spenne, av kobber. Trolig fra middelalder. Funnet på Musli ved utgraving i 1999. Foto: Olav Heggø, UiO.

• 

  Pilspiss av jern, trolig fra middelalder. Funnet på Musli ved utgraving i 1999. Foto: Olav Heggø, UiO.

• 

  Kobberknapper med stempelornamentikk, trolig middelalder. Funnet på Musli ved utgraving i 1999. Foto: Olav Heggø, UiO.

Eiere og oppsittere frem til 1675

Tidlige eiere av gården Musli

År	Eier	Detaljer	Oppsitter
1523	Haftor Museliid	Han skal visstnok være omtalt i Diplomatorium Norvegicum 2.11.1523. Han nevnes som en god lagrettesmann, antakelig av adel.	Oluf Musslidt (1520-årene)
1615	Østen	Østen eide 11 skinn odel i Musli og hans bror Hans 11 skinn.	Østen brukte gården 1612-22. Han var senere på Lille Hverven og Tokstad.
1622-24	Østen	Østen på Tokstad eide 1624 odel 11 skinn og pantegods 11 skinn i Musli. Gulbrand Oustad eide i 1624 odel 1 hud i Muslie.	Arne var oppsitter.
1625-26			Arne og Anders var oppsittere.
1626			Anders var oppsitter.
1629-44	Gulbrand Oustad		Gulbrand
1645-46	Gulbrand Oustad	Han hadde én mann og fem kvinner til hjelp.	Gulbrand
1647-1661	Bondegods	Gården var bondegods med bygsel. I 1657 var det tre hester, 15 kyr, tre griser og tre sauer på gården.	Gulbrand
22.12.1663	Georg Reichwein	Fikk overdratt 5 huder i Musli til seg fra Kjeld Olsen fra Hverven.
1664,1669			Haftor Gulbrandsen (f. ca. 1624-)
15.1.1669	Morten Nilsen	Fikk odels- og åsætesrett til Musli av Kristen Østensen fra Togstad.
16.10.1669	Generalmajor Georg Reichwein	4 kalveskinn i Musli ble tinglyst til Georg Reichwein fra Oluf Olsen på Busterud i Vang og Haftor Gulbrandsen på Musli. Morten Nilsen, som hadde kjøpt retten til Musli tidligere samme år, protesterte.
1669	Generalmajor Reichwein	Matrikulering. Skylden er 2 skippund tunge varer og 1 hud. "Engene er gode, en liden hage med ringe sveland udi. Sommerbed ved Gauch Ihle. En hommelhage." De hadde fire hester og 24 kyr.
10.5.1675	Anders Svendsen	Kjøpte Musli av Morten Nilsen for 2 skippund tunge varer og 1 hud.

Anders Svendsen (ca.1633-1724) kjøpte altså Musli for 2 skippund tunge varer og 1 hud i 1675. I 1679 betalte han en tiende av 1/2 tønne rug, 3 tønner bygg, 1 tønne havre og 6 settg. erter. Han eide 2 skippund og 1 hud i gården, som tidligere. I 1695 betalte han odelsskatt av 1 skippund tunge kornvarer og 1 hud. I 1723 ble det sådd 19 tønner (rug, bygg, havre, erter) og avlet 80 tønner med korn. Det ble avlet 70 lass høy og en del lin. De hadde fem hester og et føll, 30 kyr og 20 sauer. De leide ei seter.

Anders var gift første gang med Mari Lassesdatter (-1697). De var barnløse og Anders arvet alt etter henne. Han giftet seg igjen med Kirsti Kristoffersdatter (-) fra Næsten. De fikk barna:

1. Kristofer Andersen (ca. 1700-1725)
2. Mari Andersen (ca. 1702-1779). Se neste bruker.

Halvor Jakobsen fra Atlungstad (ca. 1695-1760) ble gift med Anders Svendsens datter, Mari Andersen Musli. De var beslektet i 3. ledd. De overtok gården. De fikk barna:

1. Jakob Halvorsen (1722-1738)
2. Eli (1728-), døde ung.
3. Gjertrud (1730-1732)
4. Kristoffer Halvorsen (1733-1784), se neste bruker.
5. Gjertrud (1736-) døde ung
6. Jakob (1738-1761), se Lillehagen.
7. Eli (1741-), døde ung.
8. Anders (1744-1745)
9. Ingeborg Halvorsdatter (1725-1781). Se Godager, Atlungstad og Togstad.

Kristoffer Halvorsen Musli (1733-1784) overtok gården etter sin mor i 1761. Han ble gift med Mari el. Marie Jakobsdatter (1740-1820) fra Vidarshov i Vang. De fikk barna:

1. Halvor Kristoffersen (1762-) døde ung
2. Mari Kristoffersdatter (1763-1820), se Løken el. Frenning.
3. Ingeborg (1765-), se Bakkerud, Nes. Til Fosnes, Namdal.
4. Eli Kristoffersdatter (1767), se Dælin el. Heggsvoll.
5. Ales (1771-1856), se Dælin. Mor til skipsreder Thor Thommesen.
6. Sidsel Kristoffersen
7. Kjersti Kristoffersen (1784-), se Gonsveen, Sleperud og Vold.
8. Sidsel (1778-), se Gresberg og Volla.
9. Anders Kristoffersen (1781-1808). Se neste eier.

Else Andersdatter Musli (1803-1887), trolig i 1850-årene.

Anders Kristoffersen Musli (1781-1808) fikk gården fra moren i 1796. Samme år inngikk han kontrakt med sin svoger Thomas Thorsen Dælin (1765-) om at han skulle få bruke gården i noen år. I 1801 bodde Anders i et hushold med fem tjenere og sin mor, Mari. I det andre husholdet bodde søsteren Ales og mannen Thomas, med tre barn. Det var en husmannsplass på gården.

Anders ble gift etter 1801 med Fredrikke Larsdatter (1782-1847) fra Veflingstad. De fikk barna:

1. Else Andersdatter (1803-1887), se neste bruker.
2. Mari Andersdatter (1808-), se Arstad og Ven.

Husene var meget brøstfeldige. Dagligstuebygningen (østre), tekket med never og jord - var forfallen og ble taksert for 50 riksdaler. Føderådsbygningen (vestre) var også forfallen og ble taksert for 36 riksdaler. Ved en ny takst 16.10.1810 ble taksten satt noe opp.

– Odelsbesiktigelse i 1810

Børre Johansen Oug (1780-1849) fra Vang giftet seg med enken etter Anders, Fredrikke. Børre var eier av Musli ved sølvskatten i 1816. Da var gårdens takst 5400 spesidaler, løsøret 100 spesidaler, han hadde en gjeld av 1700 spesidaler og betalte i sølv 74 spesidaler og 12 skilling. Den 1818/19 var skylden for Musli med Musliødegård 2 skippund og 10 lispund, og gården fikk sammenligningstallet 44. Børre og Fredrikke fikk barna:

1. Dorte (1810-1888), se Arstad.
2. Johan (1815-1849), ugift.

Børre Johansen kjøpte Søndre Arstad på auksjon i 1826 og familien flyttet dit.

Den gamle gårdsbygningen på Musli, bygd av Kristoffer Musli i 1842. Bygningen brant ned i 1932.

Kristoffer Andersen (1789-1864) fra Nordvi giftet seg med Anders og Fredrikkes datter, Else. Han overtok Musli etter sine svigermor og hennes mann Børre for 1500 spesidaler den 17.7.1826. Ved matrikuleringen 1838 fikk gården skylden 17 dlr, 1 ort og 23 skilling. Kristoffer satte opp ny hovedbygning som stod fra 1842 til den brant ned i 1932. De fikk barna:

1. Anders Kristoffersen (1825-1886)
2. Fredrikke Kristoffersdatter (1827-1827)
3. Eli Kristoffersdatter (1828-1829). Bodde hjemme i 1865.
4. Agnete Kristoffersdatter (1830-1859)
5. Hågen Kristoffersen (1832-1870)
6. Eli Kristoffersdatter (1835-1876), se Nordstad.
7. Fredrikke (1838-1840)
8. Kristian Kristoffersen (1840-1908)
9. Matias Kristoffersen (1843-1863)
10. Fredrik Kristoffersen (1846-1847)

Ordfører Anders Kristoffersen Musli (1825-1886)

Anders Kristoffersen Musli (1825-1886) var eldste sønn og tok over gården i 1862 el. 1864. Ved folketellingen 1865 bodde han med sin søster Eli, bror Kristian og mor Else på Musli. De hadde til sammen sju tjenestefolk og et legdslem boende på gården.

I 1866 dyrket han 214 mål og han hadde 195 mål natureng, 35 mål havn og 20 mål skog. Taksten var 6054 spesidaler. De hadde åtte hester, 30 kyr og 12 sauer. I 1870 bygde han en drengestue og en låve med stall. Det var tre husmannsplasser og én inderstplass på gården.

Anders var ordfører i Stange i perioden 1871-84 og ble ifølge bygdeboka ansett som meget dyktig.

Ordfører A. Muslie var et lys Hoved og fulgte med levende Interesse med i alt, hvad der angik Dagens Spørgsmaal, saavel de kommunale som andre. I hans Funktionstid som saadan i Aarene 1871-74 blev Stange Sparebank besluttet oprettet i 1871 og begyndte sine Møder fra 1ste Januar 1872, hvortil blev forfattet Plan m.m. Ligeledes var han virksom Medarbeider i Agitationen for Hedemarksbanen, hvortil den første Bevilgning blev givet, medens han var Bygdens Ordfører. Ligeledes blev i hans Tid som Ordfører - den 7de Oktober 1871 - den første Dampsag paa Stange Almenning ved Nøttestadvangen besluttet opført. Han brugte Muslie som Ungkarl fra 1864, til han Vaaren 1886 afgik ved Døden af Lungebetændelse, kun 61 Aar gammel.

– Bondeslægter i Stange (Ringnæs, C., 1909), s. 52

I 1875 bodde Anders med bror Kristian og mor Else på gården. De hadde sju tjenestefolk, blant annet stallkar, budeie, underbudeie, kokkepike og stuepike. Det året sådde Anders 1/4 tønne hvete, 3 tønner rug, 13 tønner bygg, 5 5/8 tønner blandkorn, 10 tønner havre, 3 tønner grønnfor, 4 tønner erter, 18 tønner poteter, samt 160 skålpund gressfrø og han hadde 6/50 mål med rotfrukter. De hadde seks hester og to føll, 19 kyr og 5 kalver, 7 griser og 11 sauer.

Anders døde av lungebetennelse i 1886, som ugift og barnløs 61-åring.

Broren Kristian Kristoffersen Musli (1840-1908) tok over i 1886. I 1886 avlet han 200 skippund høy og 200 tønner poteter (hadde satt 24 tønner). Ved matrikuleringen fikk gården gårdsnummer 32, bruksnummer 1. Skylden ble 28 mk og 43 øre.

Ved folketellingen 1891 bodde Kristian alene på Musli med seks tjenestefolk og en kvinne i losji.

Han var gift etter 1891 med Kjersti Christiansdatter (1857-) fra Ilseng. Etter at Kristian døde i 1908, brukte enken gården til deres sønn Kristofer tok over i 1920. I 1910 hadde Kirsti åtte folk i tjeneste. Kristian og Kjersti hadde barna:

1. Else (1895-), se Tønsaker.
2. Kristofer (1897-). Neste bruker.

Kristian bygde nytt fjøs og svinehus i 1902.

Kristofer Kristiansen Musli tok over gården i 1920. Ved folketellingen 1920 bor han med sin mor Kirsti og seks tjenestefolk.

Bildegalleri

• 

  Folk på Musli ca. 1909. Jon Ilseng, Kristoffer Musli, Simen Ilseng, Fru Musli, Ragna Dahl, Birger Ilseng, Else Musli, Olaug Ilseng, Olga Oustad, Ingrid Ilseng, Fru Ilseng.

• 

  Folk på trappa på Musli ca. 1910. Foran; Birger Haug, Ole Gårder og Kristoffer Musli. Bak; Elsa Musli og Ester Skåre.

Tjenestefolk og andre beboere

• Christopher Jacobsen, f. ca. 1738, tjenestefolk i 1801.
• Sedsel Christophersdatter, f. ca. 1778, tjenestefolk i 1801.
• Kjersti Christophersdatter, f. ca. 1784, tjenestefolk i 1801.
• Else Olsdatter, f. ca. 1774, tjenestefolk i 1801.
• Jens Olsen, f. ca. 1778, tjenestefolk i 1801.
• Anders Hansen, f. ca. 1788, vanfør og nøt legd i 1801.
• Maren Poulsdatter f. ca. 1833, tjenestepike i 1865.
• Kari Børresdatter, f. ca. 1847, tjenestepike i 1865. Se Vestre Ottestad-eie.
• Matea Nilsdatter, f. ca. 1849, tjenestepike i 1865.
• Karl Nilsen, f. ca. 1847, tjenestegutt i 1865. Se Nybak under Jemli.
• Matias Mikkelsen f. ca. 1851, visergutt i 1865.
• Ole Hansen f. ca. 1803 på Næs, tjenestekar i 1865.
• Ole Hansen f. ca. 1799, tjenestekar i 1865.
• Ingeborg Arnesdatter f. ca. 1849, tjenestepike i 1865.
• Karl Knudsen f. ca. 1859, stallkar i 1875.
• Peter Martinusen f. 1860, tjener i 1875.
• Alethe Hansen f. 1853 Våler, i tjeneste i 1875.
• Marthe Andreasdatter f. 1843 Løten, budeie i 1875.
• Agnethe Paulsdatter f. 1861 Vang, underbudeie i 1875.
• Pauline Svendsdatter f. 1858, kokkepike i 1875. Se Gunnerud-eie.
• Mathea Monsdatter f. 1857, stuepike i 1875.
• Syverin Nilsen f. 1872, i tjeneste i 1891.
• Marthe Lystad f. 1852 Romedal, i tjeneste i 1891.
• Mathea Nilsdatter f. 1858, i tjeneste i 1891.
• Petra Svendsdatter f. 1873, i tjeneste i 1891.
• Berthe Hansdatter f. 1867, i tjeneste i 1891.
• Helene Larsdatter f. 1819, losjerende og tilhørende familien i 1891.
• Lars Evensen f. 1854, tjenesteytende i 1891.
• Eline Syverinsen f. 1883, husholdningslærling i 1900.
• Ludvig Martinussen f. 1884, tjenestegutt i 1900.
• Sigurd Simensen f. 1885, tjenestegutt i 1900.
• Ingebjørg Jørgensen f. 1879 Valdres, fjøsstell i 1900.
• Karen Johansen f. 1880, fjøsstell i 1900.
• Maren Larsen f. 1884, husarbeid i 1900.
• Thea Hansen f. 1882, barnepike i 1900.
• Arne Olsen f. 1823, enkemann og stallkar i 1900 og 1910.
• K. I. Østereng f. 1875 Høland, losjerende kontrollassistent ved kreaturstell.
• Arne Diesen f. 1884 Furnes, husbondekarl i 1910.
• Ester Skaare f. 1890 Brandval, behjelpelig i huset.
• Knut Paulsen f. 1889, dagarbeider i 1910.
• Kristian Kristensen f. 1894 Romedal, fjøslærling i 1910.
• Gønner Mikkelsen f. 1852 Romedal, enke og budeie i 1910.
• Lydia O. Engen f. 1892, stuepike i 1910.
• Ingeborg Evensen Rognstad f. 1891, kokke i 1910.
• NN, omvankende kolportør.
• Gunda Wilberg f. 1891, kokke i 1920.
• Alma Lundby f. 1900, kokke i 1920.
• Klara Granlund f. 1904, stuepike i 1920.
• Modolf Tofastrud f. 1905, landbrukslæring i 1920.
• Astrid Wisth f. 1901 Klæbu, husholdningslære/husdame i 1920.
• Lovise Østvold f. 1902, underbudeie i 1920.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Utskilte bruk:

• Braaten (Stange gnr. 32/2), fraskilt 1912
• Ottestad menighetshus (Stange gnr. 32/3), fraskilt 1927
• Høgset (Stange gnr. 32/4), fraskilt i 1948
• Millom (Stange gnr. 32/6), fraskilt i 1951
• Smiubakken (Stange gnr. 32/7), fraskilt i 1965
• Engebakk (Stange gnr. 32/8)

Den første husmannsplassen

Den eneste husmannen som er registrert i 1801 er Rasmus Pedersen (ca. 1752-), som var husmann med jord. Han var gift med Mari Andersdatter (ca. 1749-). De hadde barna:

1. Anne Rasmusdatter (ca. 1790-)
2. Pernille Rasmusdatter (1792-1801)

Anne Andersdatter f. ca. 1752 var i losji på husmannsplassen og hadde håndarbeid som næring.

Muslistuen Øvre

Arne Olsen f. 1823 på Jemli-tandalen var husmann med jord. Han var gift med Matea Martinsdatter (1819-1894) fra Toraberget i Trysil. De hadde barna:

1. Peder Knudsen f. 1856
2. Agnete Arnesdatter f. 1864

Arnes mor, Marte Arnesdatter f. ca. 1785, bodde også hos dem i 1865, i tillegg til bortleid legdslem Peder Knudsen (10).

I 1875 bodde datterdatter Anne Hansdatter f. 1871 hos dem, i tillegg til Ole Olsen f. 1856 - en tilreisende løsgjenger.

Muslistuen Nedre

Mikkel Olsen f. ca. 1837 var husmann med jord. Han var gift med Ingeborg Poulsdatter (1839-). De hadde barna:

1. Oline Mikkelsdatter f. ca. 1861.
2. Ludvig Mikkelsen f. ca. 1863.

Mikkels mor, Lisbet Halvorsdatter f. ca. 1805, bodde også på husmannsplassen. Hun var enke og spinderske.

I 1875 bodde en ny familie på plassen. Martinus Olsen f. 1839 Ottestad var husmann med jord. Han var gift med Eline Larsdatter f. 1847. De hadde barna:

1. Lina Martinusdatter f. 1869
2. Anne Martinusdatter f. 1873

Snedkerbakken

Kristofer Olsen f. ca. 1840 var husmann med jord i 1865. Han var gift med Nikoline Nilsdatter.

Marte Larsdatter f. ca. 1800 var i losji. Hun var enke og spinderske. Hennes datterdatter Pouline Svensdatter f. ca. 1858 bodde også der. Pauline var kokkepike på Musli i 1875.

I 1875 var Gudbrand Nilsen f. 1836 Strøm i Odalen husmann med jord på Snekkerbakken. Han var gift med Anne Mikkelsdatter f. 1848 Åmot. De hadde barna:

1. Niels Gudbrandsen f. 1871 Stange
2. Kristian Gudbrandsen f. 1873 Ottestad
3. NN Gudbrandsdatter f. 1875 Ottestad

Kari Olsdatter f. 1818 var inderst. Hun var ugift og understøttet av en slektning.

I 1900, 1910 og 1920 bodde Even Larsen f. 1850 på Snedkerbakken under Muslie. De hadde tidligere bodd i et Rekstad-eie. Even var murer og gift med Theoline Kolbjørnsen (Børke) f. 1856. Teoline arbeidet som budeie. De hadde barna:

1. Lovise Evensdatter f. 1885 Gillund-eie
2. Karen Evensen f. 1888 Rekstad-eie
3. Oline Evensen f. 1892 Rekstad-eie
4. Kristian Evensen f. 1894 Musli-eie
5. Thea Evensen f. 1897 Musli-eie
6. Arne Evensen f. 1900 Musli-eie
7. Even Evensen f. 1902 Musli-eie
8. Olga Evensen f. 1905 Musli-eie
9. Johan Evensen f. 1907 Musli-eie

Bækkelund

I 1875 bodde tre personer på plassen. Anne Gundersdatter f. 1826 var enke og ernærte seg med forskjellig dagarbeid. På plassen bodde også Hans Knudsen f. 1852, ugift smed og jernbanearbeider. Enkemannen Johannes Andersson f. 1822 i Sverige bodde også der. Han var jordarbeider.

I 1900 bodde Hans Kristiansen f. 1875 på plassen. Han var snekker (bygninger og møbler). Han var samboer med Julie Knudsen f. 1868. De fikk barna:

1. Klara Elise Hansen f. 1896
2. Johan Alfred Hansen f. 1898

Karl Mathiassen f. 1883 var ugift losjerende hos dem. Han var skogsvedhogger og drev jordbruk om sommeren.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.