Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Myrbråtan er en eiendom under gården Sønju i Bingen i Øvre Eiker kommune. Dette var opprinnelig en del av gårdsbruket Adams-Sønju og ble utskilt fra dette i 1804 med matrikkelløpenummer 584. I den nye matrikkelen fra 1886 ble dette bruksnummer 5.

1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter

I juni 1804 solgte eieren av gården Adams-Sønju, Adam Jacobsen, jordstykket Myrebråtan til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 1/3 lispund. Samtidig gjennomførte Anne Pedersdatter og hennes ektemann, Hans Hansen Futerud, et makeskifte med Anders Andersen, som eide nabogården Stor Sønju. Det gikk ut på at Hans og Anne ble eiere av «all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren», mens Anders til gjengjeld fikk overdratt «et lide stykke af en myhr spids af Myhrebraaten» og et mellomlegg på 150 riksdaler. Den eiendommen som Hans og Anne ble eiere av, var altså før 1804 en del av Stor-Sønju.[1]Med til plassen hørte altså en seterbråte. Etter alt å dømme var dette den setra som i matrikkelen fikk navnet Gamlevollen, men som vanligvis kalles for «Sørlisetra».

Det er ikke kjent hvor Hans Hansen og Anne Pedersdatter kom fra - det ser ikke ut til at de bodde på Eiker ved folketellingen i 1801. De har antakelig flyttet til Myrbråtan i 1804, for da Hans døde i 1810 ble dette oppgitt som bosted.[2] I skiftet framgår det at de hadde tre sønner:

  • Hans Hansen, myndig
  • Anders Hansen, myndig
  • Torger Hansen, død - sønn: Hans Torgersen, 13 år



1811-1818: Ole Sørensen Biringvad

Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen Biringvad.[3] Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.[4]

1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter

I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. Bråten ved Sønjusetra - den såkalte Gamlevollen, med en landskyld på 1/12 lispund, var blitt solgt tre år tidligere og ble holdt utenom salget. Dessuten må Ole Sørensen ha beholdt igjen størstedelen av Myrbråtan, i og med at denne plassen nå ble skyldsatt for bare 1/5 lispund. Resten av den opprinnelige eiendommen har trolig blitt en del av Biringvad, som hadde en skyld på 3/4 lispund i 1838-matrikkelen.

Lage Hansen (ca.1774-1838) var gift med Gunhild Andersdatter (ca.1882-1838), som må ha vært søster av Ole Sørensens avdøde kone, Berthe Andersdatter. De hadde i mer enn 10 år bodd på Stensrud på Modum og hadde mange barn da de flyttet til Myrbråtan:

  • Hans Petter Lagesen (1807-1826)[5]
  • Anders Lagesen, født 1810 på Modum[6]
  • Maren Kirstine Lagesdatter, født 1813 på Modum[7] - gift før 1838 med husmann John Johannesen Sønjueie
  • Jens, født 1816[8] - gift med Ingeborg Pedersdatter (før 1843?)
  • Nils Lagesen, født 1818 [9]
  • Hellene, født ca.1820 [10]
  • Jørgen (1825-1839)[11]

Både Lage og Gunhild døde i 1838.[12]. Ved skiftet etter dem var det sønnen Anders som ble eier av plassen, som da var skyldsatt for 1 skyldort 4 skilling.

1839-1853: Andersen Lagesen

Anders Lagesen ble eier av Myrbråtan for 192 spesidaler[13] Han har sannsynligvis bodd på plassen

Det ser ikke ut til at Anders Lagesen stiftet familie mens han bodde på Eiker. Han var eier fram til 1853, da han solgte plassen for 255 spesidaler til Anders Christophersen Sønju[14] Seinere ble han gift med gift med Maren Olea Pedersdatter. De bosatte seg i Åsgårdstrand i Borre og fikk flere barn.[15] Anders døde der i 1888.[16]

1853-1855: Anders C. Sønju

Anders C. Sønju (ca.1829-1911), som eide Nord-Sønju, var eier av Myrbråtan i bare to år før han solgte den videre til den forrige eierens yngre bror, Jens Lagesen, som tok eiendommen på odel.

1855-1873: Jens Lagesen

Jens Lagesen (1816-1883) fikk odelsskjøte på Myrbråtan i august 1855.[17] Han var gift med Ingeborg Pedersdatter (ca.1820-1874) fra Modum, og de hadde barna:

  • Lars - født 1843 på Stensrud - konfirmert på Eiker 1858[18]
  • Karen Maria - født 1846 på Jahreneie[19]
  • Peder - født 1849 på Sønju[20]
  • Anders - født 1853 på Modum - konfirmert 1867 på Eiker[21]
  • Johan - født 1857 på Sønjueie[22]
  • Gunnild Regine - født 1860 på Sønju, død 1865 (4 år gammel)[23]
  • Gunelius - født 1866 på Sønjueie[24]

Jens Lagesen var skomaker og husmann med jord. De første årene bodde altså han og Ingeborg på Stensrud og Jahreneie, men i 1855 flyttet familien til Myrbråtan, som Jens hadde fått odelsskjøte på. I 1865 hadde de ingen husdyr på plassen, men dyrket ⅛ tønne bygg, 1½ tønne havre og 1 tønne poteter.[25]

Familien bodde trolig på Myrbråtan fram til 1873, da plassen ble solgt til Reier Halstensen. Året etter døde Ingeborg. Jens bodde antakelig de siste årene av livet på plassen Tajet under Nord-Sønju. Han døde i 1883.

1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter

I 1873 solgte Jens Lagesen eiendommen til Reier Halstensen Lie for 254 spesidaler.[26]

Reier Halstensen (ca.1844-1934) var også skomaker. Han kom opprinnelig fra Vatnås i Sigdal, men ble gift med Marthe Andersdatter (ca.1838-1887) fra Sønjueie.[27] De fikk barna[28]:

  • Helene Reiersdatter, født 1873 i Eker
  • Marianne Reiersdatter, født 1879 i Eker
  • Karoline Reiersdatter, født 1881 i Eker
  • Hans Laurits Reiersen, født 1888 i Eker
  • Martine Kristine Reiersdatter, født 1889 i Eker

Ved folketellingen i 1875 bodde også Reiers yngre bror, Christopher Halstensen (f.1856), og Martes datter fra første ekteskap, Birte Johanne Rasmusdatter, på plassen.

I 1887 giftet Reier seg på nytt, med Kristiane Larsdatter Solberg (f.1851).[29] Ved folketellingen i 1891 var det Reier og Kristiane som bodde på plassen, samt fire av barna fra Reiers første ekteskap.

Tre år seinere fikk Reier og Kristiane en datter:

  • Andrine Otilie Reiersdatter, født 1894[30]

Ved folketellingen i 1900 bodde fortsatt de fire yngste barna hjemme på Myrbråtan.

I 1896 kjøpte Reier Halstensen nabobruket Didriksplassen, en gammel boplass som lenge hadde stått ubebodd. Den har siden vært drevet som en del av Myrbråtan. Dette innebar en betydelig utvidelse av den dyrkbare arealet, og taksten ble satt opp fra 62 øre til 1 mark og 30 øre.

I 1901 ble de rettighetene som Myrbråtan hadde hatt i Sønjuskogen utløst mot en engangssum. Som et resultat av dette ble eiendommens landskyld redusert med 10 øre. I 1905 ble dessuten retten til havning i Torsteinåsen frafalt, og i 1907 var Myrbråtan involvert i en større utskiftningsforrenting i innmarka som omfattet flere av gårdpartene på Sønju.[31]

De første årene på 1900-tallet satte Reier og sønnen Hans i gang med en omfattende fornyelse av bygningene på Myrbråtan. Det ble satt opp nytt vognskjul i 1903, våningshus i 1906 og bryggerhus i 1910.

Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Reier og Kristiane på Myrbråtan sammen med datteren Andrine. Det samme gjorde sønnen Hans, sammen med kone og en nyfødt sønn. Hans var oppført som «arbeidsmand». Tre år seinere overtok han eiendommen etter foreldrene.

1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju

Hans Reiersen (1888-1970) ble gift med Karoline Nævra (1888-1957) fra Modum[32]. De bosatte seg altså på plassen hos foreldrene, og i 1913 kjøpte de eiendommen for 4000 kroner. Foreldrene ble boende og fikk livørerettigheter.[33]

Hans og Karoline fikk barna:[34]

  • Asmund H. Sønju, født 1910
  • Kirsten Sønju
  • Borghild Sønju
  • Ruth Sønju
  • Else Sønju
  • Reidar Sønju
  • Helga Sønju

Etter at Hans og Karoline hadde overtatt, ble det satt opp ny låve (1913), stall og fjøs (1927) og hønsehus (1939). Rett etter krigen besto bruket av 50 dekar dyrkbar jord - derav 20 dekar som Hans Reiersen hadde nydyrket - og 5 dekar utmark. De hadde 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 5 sauer og 100 høns.[35]

I 1969 overtok datteren Borghild og hennes mann, Trygve Aasen.

1969-1983: Borghild og Trygve Aasen

Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra Nedre Eiker, og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:[36]

  • Leif Aasen, født 1938
  • Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby



1983-2012: Gerd og Rolf Leversby

I 1983 overtok Gerd og Rolf Leversby (f.1950)[37] som eiere. De har en sønn, Håvard Leversby (f.1979).[38] De var eiere fram til 2012, da de solgte Myrbråtan til Frank Oscar Moen [39] og bosatte seg i Hokksund.

Referanser

  1. ↑ Panteregister III-1, fol.66a. Både salget og makeskiftet er datert 30.06.1804 og tinglyst 29.10 samme år.
  2. ↑ Jonn Harry Eriksens register over skifter: Skifte 20/3-1810. Plassen kalles her for Myrhagen, noe som også forekommer i andre kilder.
  3. ↑ Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811
  4. ↑ Panteregister III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815
  5. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010065140 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 31/5-1807
  6. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010067919 Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 16.12.1810
  7. ↑ Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 31.01.1813
  8. ↑ Kirkebok for Nykirke sogn, Modum: Dåp 25/2-1816
  9. ↑ Kirkebok for Nykirke, Modum: Dåp 19/3-1818
  10. ↑ Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 25/10-1835
  11. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 31/3-1825
  12. ↑ Register over lensmannens dødsfallsmeldinger
  13. ↑ Panteregister III-2, fol.13b: Skifte sluttet 13.11.1839, tinglyst 15.01.1840
  14. ↑ Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 23.07.1853, tinglyst 16.08.1853
  15. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038114000725 Folketellingen 1865: Borre prestegjeld - krets 2 - liste 21
  16. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001576967 Kirkebok for Borre sogn: Begravelse 4/10-1888
  17. ↑ Panteregister III-2, fol.13b: Odelsskjøte datert 15/8-1855, tinglyst 14/9-1855
  18. ↑ Notater fra Tom Anders Ingebo
  19. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 28/6-1846
  20. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 24/2-1850
  21. ↑ Notater fra Tom Anders Ingebo
  22. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 29/3-1857
  23. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 1/4-1861
  24. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 24/6-1866
  25. ↑ Folketellingen 1865
  26. ↑ Panteregister III-2, fol.13b: Skjøte datert 17/5-1873, tinglyst 16.juni 1873 - henv. til pantebok fol.483
  27. ↑ Minesterialbok for Eiker: Vielse 16/5-1871
  28. ↑ Folketellingene 1875 og 1891
  29. ↑ Kirkebok for Haug sogn, Eiker: Vielse 20/7-1887
  30. ↑ Folketellingen 1900
  31. ↑ Panteregister V-12, s.41
  32. ↑ Tom A. Ingebos notater: Hun var datter av Knut Andersen Åsterud (bodde i Sør-Nævra) og Kari Hansd. fra Ødegården søre
  33. ↑ Panteregister V-12, s.41: Skjøte datert 26.4.1913, tinglyst 5.3.1913
  34. ↑ Norske gårdsbruk 1948, s.1861
  35. ↑ Norske gårdsbruk 1948, s.1861
  36. ↑ Norske gårdsbruk 1991, s.690
  37. ↑ Sønn av Kristian Leversby (f.1921) og Randi Næss (f.1927)
  38. ↑ Norske gårdsbruk 1991, s.690
  39. ↑ Sønn av Torgny Moen (Tom A. Ingebos notater)



Kilder:

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Myrbråtan_(Øvre_Eiker,_180/5)&oldid=1560292»