Mysen konsentrasjonsleir
Mysen konsentrasjonsleir, formelt SS-Sonderlager Mysen, var en planlagt konsentrasjonsleir på Mysen i daværende Eidsberg kommune, nå Indre Østfold kommune. Den ble påbegynt i 1945, og rakk ikke å åpne som konsentrasjonsleir før krigens slitt i mai 1945, men den var i bruk som krigsfangeleir for sovjetiske fanger.
De tyske fangeleirene i Norge, med Grini og Falstad som de mest kjente, var av tyskerne klassifisert som Polizeihäfltlingsläger, det vil si leire for personer i politiets varetekt. Varetektsfengsling var under krigen på ubestemt tid. En del ble løslatt fra disse leirene, men det var også mange som ble overført til konsentrasjonsleire i Tyskland og det okkuperte Polen. De ble gjerne frakta med skip langs svenskekysten. Dette ble lenge oppfatta som nokså uproblematisk av svenske myndigheter, men etter Westphalens forlis i 1944 ble det oppdaga at overlende som ble redda i land i Sverige hadde spor etter tortur. Dette burde knapt ha kommet som noen overraskelse, men fysiske bevis på tortur førte uansett til at den svenske regjeringa leverte en protest til Berlin og forlangte at transportene måtte stoppe. Det var fortsatt mulig for tyskerne å transportere fanger direkte til Danmark, som var okkupert område, uten å være innom svensk farvann. Men ettersom også konsentrasjonsleirene i Tyskland hadde så mange fanger at man slet med kapasitetsproblemer, ble det bestemt at det skulle bygges en ny leir i Norge. Momarken travbane ble utpekt som et egna sted for dette. SS fikk ansvaret, ettersom det var denne organisasjonen som drev konsentrasjonsleire andre steder.
På Momarken var det i 1940 oppført fire tyskerbrakker til innkvartering av soldater. Etter en tid var det ikke lenger nødvendig med en så stor garnison der, og brakkene ble brukt til sovjetiske krigsfanger. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier henta til Norge som kommandant for den planlagte leiren. Den skulle ha plass til omkring 5000 fanger, og skulle bygges opp etter samme modell som konsentrasjonsleirene på kontinentet. Aumeier hadde vært nestkommanderende i dødsleiren Auschwitz, og hadde derfor stor erfaring. Han fikk også med seg flere andre fra SS.
I februar 1945 begynte anleggsarbeidet, og den 13. mars 1945 ble 350–400 fanger overført fra Grini og satt inn som byggearbeidere. De var i gang da Tyskland kapitulerte 8. mai 1945. Aumeier og hans underordnede reiste da inn til Oslo og forsøkte å gå i dekning. Fangene ble overlatt til seg selv, og kunne reise hjem. Brakkene ble deretter stående tomme til slutten av mai. Aumeier ble arrestert av britene 1. juni 1945. Han ble utlevert til Polen, og henretta for sine forbrytelser mot menneskeheten i Auschwitz.
Etter krigen ble leiren på Mysen først brukt som transittleir for sovjetiske krigsfanger fra Nord-Norge. I løpet av juni ble de repatriert. Den ble så brukt som leir for flyktninger, særlig polakker som var sendt til arbeidstjeneste under FN-organisasjonen UNRAA sitt overoppsyn. Denne leire ble drevet i nærmere to år, siden det for mange var svært vanskelig å flytte hjem på grunn av ødeleggelsene under krigen. Det kan nevnes at musikeren Jan Garbarek ble født i leiren, og at han og hans foreldre var blant de som fikk bli i Norge. I mai 1947 flytta de siste polakkene ut. Dermed var leiren klar for mottak av omkring 300 jødiske flyktninger, som to år etter krigen ennå ikke hadde funnet et sted å bo. Norge tok imot totalt omkring 500 jødiske flyktninger på dette tidspunket så flesteparen ble altså plassert på Mysen. Mange av dem reiste til Israel etter opprettelsen av den nye staten i 1948. Leiren ble offisielt nedlagt like etter dette, men flere jødiske familier og hjemløse norske familier ble boende der en tid. Slik var det til ut i 1950-åra, da man endelig fant husrom til alle.
Alle fysiske spor etter leiren ble sletta da travbanen ble gjenoppbygd.