NEG 192 Holdninger til krigsbarn - "Tyskerunger"
NEG 192 Holdninger til krigsbarn - "Tyskerunger" er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Holdninger til krigsbarn - "Tyskerunger". Utsendarar var Anne Eriksen, Lars Borgersrud, Kjersti Ericsson og Eva Simonsen gjennom forskingsprosjektet Oppvekstvilkår for krigsbarna ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo i regi av Norges forskningsråd.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
I løpet av den annen verdenskrig ble det født om lag 12.000 barn med tysk far og norsk mor i Norge. Rett etter krigen var både myndigheter og opinionen opptatt av hva som skulle skje med disse barna som mange oppfattet som et problem i det norske samfunnet. Etter noen år ble det stille rundt saken, og det var lite oppmerksomhet rundt barnas skjebner før de selv som voksne har fortalt sine historier. Mange har berettet om svært vanskelige oppvekstkår. Noen har i ettertid reist krav om erstatning og oppreisning fra den norske stat. Andre krigsbarn forteller om en barndom som ikke skilte seg stort fra «gjennomsnittet».
Denne spørrelisten inngår i forskningsprosjektet «Oppvekstvilkår for krigsbarna» i regi av Norges forskningsråd. Prosjektet er forankret ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo. Prosjektleder er professor Anne Eriksen, IKS. Prosjektmedarbeidere er dr.philos Lars Borgersrud, IKS, professor Kjersti Ericsson, Institutt for kriminologi, UiO og dr.scient Eva Simonsen, Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Prosjektet har som mål særlig å vise hva som preget barndommen til de krigsbarna som opplevde store vansker og lidelser. Samtidig stilles spørsmålet om hvilke politiske, samfunnsmessige og andre forhold som gjorde dette mulig. I tillegg til å undersøke i arkiver og å intervjue krigsbarn ønsker vi å få kunnskap om hvordan barn med tysk far og norsk mor ble møtt i det norske samfunnet både under og etter krigen.
Vi ber deg fortelle om dine egne erfaringer når det gjelder krigsbarn. Hvilke minner og erfaringer sitter du igjen med når det gjelder holdninger til og behandling av krigsbarna eller «tyskerungene»? Om du ikke har noen direkte erfaringer selv kan du kanskje si noe om hvordan du opplevde andres møter med krigsbarn? Var det forskjell på reaksjoner hos barn og voksne, hos eldre og yngre? Hvordan ser du i dag på dine og andres reaksjoner den gangen?
Krigsbarnas skjebner er et svært følsomt tema, og det kan være vanskelig å svare på disse spørsmålene. Det kan ha sammenheng med at noen kan ha forholdene tett inn på seg, eller at det kan være vanskelig å skrive om holdninger og reaksjoner som en i ettertid kanskje ikke er så glad for å ha hatt.
av en eller annen grunn ikke ønsker å besvare spørrelisten, vil vi være takknemlige om du skrev noen ord om hvorfor du ikke ønsker det. Har du kommentarer til måten spørrelisten er satt opp, er vi også glade for å få dem.
Les gjerne gjennom spørrelisten flere ganger før du begynner å besvare den. Hvis du selv vil legge til noen opplysninger eller komme med synspunkter, er vi glade for det. Vi vil gjerne få vite mest mulig konkret om de forholdene du beskriver; tid, sted osv., men selvsagt uten at du oppgir noen navn. Materialet vil bli arkivert ved NEG, og svaret ditt vil bli behandlet konfidensielt.
Brukt i publikasjonar
- Skjelbred, Ann Helene Bolstad. Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde. S. 22-41 i Kunnskapssamtaler. Red. Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue Oslo 2006 (By og bygd xxxix)
Sjå også
- Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.
Eksterne lenker
- Holdninger til krigsbarn - "Tyskerunger" (ekstern lenke til spørjelista)