Narmo (Vang gnr. 33)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Narmo»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen bruker i utstrakt grad eksterne lenker i løpende tekst. Dette er ikke i tråd med standarden vi ellers bruker i wikien, se hjelpeside om interne og eksterne lenker.
Narmo vestre og østre
Narmogardene fra sør-vest.jpg
Narmo vestre og østre, ca. 1966. Foto: Sigmund Narmo
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 33

Narmo er en matrikkelgard (gnr. 33) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Den ble tidlig på 1700-tallet delt i to bruk. Narmo-gardene ligger ved kommunegrensa mot Ringsaker.

Gardene ble lenge kalt Nedre og Øvre Narmo. Det var fordi gardstunene lå ovenfor hverandre i det svakt sørhellende terrenget, med Øvre Narmos tun lengst nord. Etter at Øvre Narmo fikk ny eier i 1846, ble denne gardens bygninger flyttet slik at de ble liggende litt lavere enn Narmo nedre og østenfor. Da var det naturlig å endre navnene slik: Nedre Narmo (33/1) ble Narmo vestre og Øvre Narmo (33/2) ble Narmo østre.


SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1717 HER:

Narmo vestre (gnr. 33/1)

Narmo østre (gnr. 33/2)

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

Forhistorisk tid

Bilde 1: Knoppspenne i bronse fra tidlig folke-vandringstid, ca. 400 e. Kr., funnet på Narmo vestre. Foto: Hedmarksmuseet

Når gardene fikk navnet Narmo, vet vi ikke, men det finnes spor etter veldig tidlig bosetting her. Vi vet heller ikke når gardstunene ble anlagt der de nå ligger, men noe fra relativt nyere tid vet vi. Etter at Narmo-gardene tidlig på 1700-tallet ble delt i to deler, lå gardstunet på Narmo østre (øvre) ovenfor Narmo vestre (nedre), se kart. Etter nytt eierskifte på 1840-tallet ble husene på Øvre Narmo etter hvert flyttet nedenfor og østenfor Nedre Narmo.

De første spor etter korndyrking på nåværende eiendom er fra omkring år 4600 BP (before present = før 1950). Det er bygg som er den eldste påviste kornsorten. Havre er påvist første gang ca. 4400 BP. Dette skriver Lars Pilø i sin dr.avhandling: «Bosted – urgård - enkeltgård», 2005.

Pollenanalyser fra et lite tjern ved Kjennsvehaugen, ca. 500 m. nedenfor dagens gardstun på Narmo vestre, som ble brukt i hans feltarbeid, viser bl.a. følgende:

Bilde 2: Draktspenne fra folkevandringstida funnet på Narmo vestre. Datering av spennen: slutten av 400-tallet-begynnelsen på 500-tallet.

«Undersøkelser tyder på at det har bodd mennesker på Narmo i en periode rundt 8000-7900 BP og fra 7400-4300 BP. I dette tidsrommet har menneskene bodd rundt tjernet eller i umiddelbar nærhet. Det skjer en forandring rundt 4900 BP. Kanskje begynner jordbruket i området allerede på dette tidspunkt, selv om det ikke er sikre spor før 4600 BP. Det har vært dyrket korn i området fra dette tidspunkt og frem til 3800. Det er spor etter tråkk og beite 3450 og 2100 BP, korndyrking 2450 BP og mulig bosetting 2700 BP og fra 1900 BP. Fra 1600 BP, og særlig fra 1300 BP, har det vært tildels kraftig korndyrking fram til i dag, men med et opphold etter svartedauen. Alle kornslag har vært dyrket, men mest bygg. Muligens er det dyrket noe hamp i tiden før svartedauen.»

Lars Pilø skriver at pollenanalysene fra Narmo viser at landbruket i området for alvor tar seg opp på 700-tallet, altså litt før vikingtiden.

Andreas Holmsen skriver i sin: Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. (4. utg. 1977) at:

En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet, herunder den nederste av dem Narfamo (Narmo). Tilveksten av garder i vikingtida i nåværende Vang var på godt og vel 60 garder. Antallet fra eldre jernalder ble meget nær firedoblet.»

Han skriver også at: «Det forekommer Ikke enkeltfunn (gravfunn) fra eldre jernalder [500 f. Kr. - 550 e. Kr.] eller fra merovingertiden [550 - 800 e. Kr.] utenom gårdene ved Åker»

Men i 2013 ble det funnet to smykker, to spenner, fra folkevandringstiden (ca. 400-550 e. Kr.) ikke langt fra tjernet på Narmo vestre der Lars Pilø gjorde sine pollenanalyser. Den ene er en knoppspenne i bronse fra tidlig folkevandringstid, ca. 400 e. Kr., se bilde 1.

Den andre, en spenne av kobberlegering, er datert slutten av 400-tallet/begynnelsen på 500-tallet, se bilde 2.

Bilde 3: To ovale draktspenner av bronse fra vikingtiden ble funnet under potetopptaking, ca. 1930, på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå Narmo vestre. Foto: Universitetsmuseene

Et annet oldsaksfunn på Narmo er to ovale draktspenner av bronse fra eldre vikingtid. De ble funnet ca. 1930 under potetopptaking, funnstedet lå da på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå på Narmo vestre. Det skal ha ligget to mindre gravhauger på stedet. Se bilde 3 og i Unimusportalen

Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.

Se:Kulturminnesøk



Historisk tid: Gardshistorien fra 1528 til delingen av Narmo i 1717

Kartet viser med grønn omramming beliggenheten og utstrekningen av Narmo-gardene samlet - m.a.o. den opprinnelige Narmo-garden. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene.

1528
Narmo ble i skriftlige kilder første gang nevnt i skattelistene i 1528-29 da garden svarte 1 skilling i vissøre (skatt) og leding (skatt øremerket for krigstokt/herferd).
Vissøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (leding).

I professor Oluf Kolsruds "Hedmarksgarder i gammel tid" del III, på sidene 18-21 finnes en oversikt over hedmarksgarder som var krongods på 1500-tallet og hvilken landskyld de svarte. Opplysningene har Kolsrud hentet fra Mogens Gyldenstjernes regnskap 1529 og Akershus lens jordebok 1578-79. Vangsgarder som nevnes i de to listene, er Narmo, Lerhus og Opphus i 1529, og Narmo, Lerhus og Blystad i 1578-79.

Før reformasjonen i 1537 var hele 44 % av all jord i Norge kirkegods. Etter reformasjonen ble en stor del av kirkegodset inndratt av Kronen, som fordelte deler av det som forleningsgods. Det lokalkirkelige godset ble imidlertid stort sett værende på kirkelige hender. I 1661 var ca. 21 % av jorden kirkegods og ca. 31 % krongods. Kilde: Wikipedia. Narmo var krongods.

Narmo var registrert som fullgard i 1577, og oppgis som fullgard utover 1600-tallet. Vi har liten kjennskap til brukerne av garden på 1500-tallet. Først i odelsjordeboken av 1624 er brukeren av Narmo på listene. Da oppgis Christopher Narmoe som leilending. Men den eneste opplysning om ham er at han hadde odelsrett på 6 skinn i «Suinnskerudt».
Odelsjordeboken 1624 (Odelsjordeboken er avskrift v/ Hedmark Slektshistorielag).

Christopher nevnes i 1625, da i fogdens jordebok som skattepliktig til Kronen med:
Christoffer Narmoe ½ dlr forinng, 4 ß wisöerre (½ daler til foring og 4 skilling vissøre).
Kilde: Jordebok over foring, vissøre og leding av Hedmarken og Østerdalens fogderi 10. februar 1625

En leilending leide skyldsatt jord, et gårdsbruk, av jordeieren. Landsloven (1270-årene) regner leilending som normalbonde, og inntil ca. 1700 var et flertall av bøndene leilendinger (se nedenfor). Leievilkårene, både leietiden og leilendingers plikter og rettigheter ellers, var fastsatt ved en lovgivning som ga rimelig godt rettsvern for leilendinger, og som etter reformasjonen utviklet seg i utpreget leilendingsvennlig retning.

Leilendingens plikter:
1. Leieavgifter. Landskyld (s.d.) skulle betales årlig, førstebygsel når leilending tok over, og tredjeårstake hvert 3. år deretter (se bygsel).
2. Leilendings arbeidsplikt for jordeieren var, om den forekom, i regelen beskjeden (se arbeidsplikt).
3. Leilending hadde plikt til å holde husene på gården ved like (se åbot).
4. Leilending betalte alle skatter som hvilte på gården

Leilendinger er ofte omtalt som "opsittere" i de gamle dokumentene.


1612-1644
Christopher Narmoe nevnes som leilending 1612-1627.  

Ingri Mogensdatter Gyldenaar rådde for bygselen i 1616. Hun var enke etter rådmann og senere borgermester i Oslo, Antonius Knudsen, som tidligere hadde vært foged og sorenskriver på Hedemarken. Der fikk han overta Kronens gard Farmen med noen ødeplasser fordi han med stor flid hadde rehabilitert disse ødeplassene. Han fikk bevis på eierretten i et brev datert 2. november 1602. I 1618 eide han dessuten 3 skinn i krongodset Udgaard øde, som da ble brukt under Narmo.

I 1618-1619 svarte Christopher tredje årstage av 3 kalvskinn krongods i Udgård øde (en avgift leilendingen betaler hvert tredje år til den som har bygsleretten).

Sønnen Oluff Christophersen var leilending 1628-44.  

I 1624 blir Oluff bøtelagt for leiermål med Erich Flagstads datter.
I 1634-35 betalte han landskatt av 3 skinn krongods.
I 1638-39 betalte Oluff 1 daler 1 ort i førstefeste av Udgaard ødegard til Kronen (Kongen). Udgaards skyld var 1½ skinn.


1639-1645
Joen Olsen, muligens sønn av Oluff Christophersen, var leilending på Narmo 1639–45 og synes å ha brukt garden sammen med Simen Mogensen, f. omkring 1595. Joen brukte også jorda på Udgaard øde. I fogdens regnskap for årene 1639-1640 over inntekter til Kronen leser vi:

Penndinge annammit vdi Første thage och Gaarde bøxsell beregnitt fra Philippi et Jacobi Anno 1639 oc til Aarsdagen Anno 1640:
Joenn Narmou bøgtte halffanndenn Schinnd udj Vdgaard der unnder beliggenndis Croenne goeds, gaff udj Førstefeste Penndinnge 5 ortt.

Simen, også kalt Sigmen, er nevnt som bruker første gang på Grøtholm i Furnes i 1634. I 1642-43 betalte han førstefeste for en engteig av skyld 1½ skind som til da hadde vært brukt under Narmo. Se: Furnes bygdebok 1, s. 621   

I Hedemarchens Fogderies regnskaper 1642-1643 kan vi lese originalteksten:

Pendinge annammitt wdi Første Feste ach Gaarde Bøxell bereignitt fra Phillippi Jacobi daugh Anno 1642 och thill aarszdagen igien Anno 1643:

Sigmenn Grøtholmb bøgte 1½ Kalffschinds aarlige Renndte Chroennegoeds vdj ehnn Enngeteige kaldis Vdgaard, huilchen aff Arrilds tid heffuer verret brugt vnnder Nahrmou, och nu goeduilligens aff Oelle ibidem for hannomb opladt, vdloffuet och gaff Pendinge 1½ dr. 

annamitt=mottatt, ibm = samme sted, Chroennegoeds =Krongods, opladt = overdro

Narmo fikk tidlig 2 leilendinger. Dette holdt seg like til assessor Grønbech solgte garden til selveierbruk i 1717 og det ble to selveiere her.
I 1645 nevnes igjen Joenn (Jon) og Sigmen som leilendinger på Narmo, da hadde de 3 kvinnfolk i huset.


Simen Mogensen Narmoe, fra Grøtholm i Furnes, f. ca. 1595, var gift med Mari Helgesdatter, Dufset vestre, død 1687. Simen er også omtalt som Sigmen og Simmen.

De hadde barna:

Gulbrand, f. 1625, d. 1711, g.m. Gunild [Gunil] død 1708
Helge Simensen, senere på Dufset vestre, g.m. Berte Nilsen Lund nordre
Marte Simensdatter g.m. Helge Nilsen (1646-1717) fra Lund nordre
Simen
Christopher Simensen. Han fikk bygsel på Ingeberg i 1675.

Skattematrikkel 1647. Hedemarchens fougderies mandtals register.
Skattematrikkelen for 1647

Skattelistene fører opp én og én gard og videre gardens skyld, brukerens navn, navn på eierne og størrelsen på deres eierparter, hvem som rådet for bygselen og endelig den utliknende skatten.

Narmos skyld var 1 skippund 3 skinn.

Sigmen Narmou var oppført som eneste bruker, med årlig skatteplikt til fogden på 3 daler 1½ mark.
Borgermester Hans Eggertsen eide 1 pund (skippund) i garden og Kronen 3 skinn. Denne Sigmen var høyst sannsynlig Simen Mogensen.


1649 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651 : et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i «Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650»

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.


Narmo ble fram til 1717 drevet av leilendinger, som betalte landskyld til Storhamar og skatt til Kronen.


1657
Dette året kom kvegskatten[1]. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.

Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Derfor vet vi i dag hvor mange husdyr Joen og Simen hadde på Narmo dette året:

Narmo i Wallums Fierdingen:

Type gard Hest Schuud* Oxse Koe Kvie Sviin Boch Geed Soeff
Joen Nahremoe F 1 5 2 4
Simmen Nahrmoe F 3 1 8 8 2 2 5 3

*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk


1658–1661
Joen Olsen hadde eid en part i Svenkerud, men solgte den i 1658.
Joen må en gang i løpet av de neste par-tre årene ha overlatt sin bygselrett til Simen Mogensens sønn Gulbrand Simensen, for i jordeboka 1661 ser vi at Gulbrand har overtatt Joens plass. Joen kan ha vært utsatt for en ulykke, for i 1664 er han i Fogdenes og Sorenskrivernes manntall erklært "vanfør". Han var da 60 år gammel.
Simen betalte i 1661 seks riksdaler i førstefeste for 1 hud i garden. Det fantes en bekkekvern på garden.

1664

Fogdenes og Sorenskrivernes manntall for 1664-1666 s. 62 Naremou
viser at Narmo fortsatt er en udelt gard siden skylden er 1 skippund 3 skinn og 2 album.

Simen Mogensen, 70 år, og sønnen Gulbrand, 30 år, er fortsatt leilendinger.
Joen Olsen, 60 år, var husmann og oppgis som ufør.

Far og sønn bruker nå en halvpart hver. Det tyder på at de to hadde foretatt en praktisk deling av jordvegen - kanskje et tidlig stadium av det som i 1717 skulle bli til de to selvstendige gardene Øvre og Nedre Narmo.

1669
I Hedemarkens fogderies oversikt av 1669 over Storhamargodsets garder i Vang finner vi Narmo (Naremou) på side 155. Gardens skyld er som før 1 skippund 3 skinn 2 album. Vi får opplyst at jordesengene er gode, mens utengen er "vit begreben" og skrinn. Den kan forbedres ved rydning. Narmo hadde part i sameieskog med Imerslund-gardene og rett på sæter i Bokkåsen.

Siste gang Simen Mogensen er nevnt med farsnavn er i 1664.
I 1669 er en ny Simen, sannsynligvis en sønn, - oppført som eneste bruker. Gulbrand er av en eller annen grunn ikke nevnt.
Hvis Simen Mogensen fortsatt lever, er han dette året ca. 74 år. Årstall for når han døde har det ikke vært mulig å finne, kirkebøkene for Vang ble påbegynt først i 1683.

Uansett ser det ut til at bruksretten er overdratt til yngre krefter. En tvistesak mellom barna Marte og Gulbrand tinglyst 23. juni 1669 antyder noe om dette: Marte hadde stevnet broren Gulbrand fordi han hadde tatt i bruk og sådd til et jordstykke som faren (Simen Mogensen) hadde gitt til Marte og mannen hennes (Helge Nielsen) som kompensasjon for at de avsto fra å overta farens bygselrett i Narmo og i stedet lot Simen få overta denne.
Forøvrig i denne tvistesaken bestemte retten at Marte kunne høste kornet dette året og bruke jordet videre, men hun måtte gi Gulbrand såkornet tilbake. 

I tingboka for 1669 finner vi saken nedskrevet slik:

Martte Narmoe haffde indsteffnet Gulbrand Narmoe for et Stiche Jord udj samme gaard som hindes og hindes Mand var forundt aff Simen Narmoe da dj affstoed gaarden for Simen, nu befindes at Gulbrand Narmoe vil betage hindes Same Jord och i saa maade Røge sin faders ord huor offuer hand och haffuer saad i Aar Same Jorde. Herom bleffde de forligte her i Retten at Martte Narmoe skal beholde Same Jorde och høste det i Aar och saa frembdeles bruge det, men giffue Gulbrand Sit fri Korn.
Kilde: Tb.5  f.18 ½  1669 23/6  Digitalarkivet

(Røge=bryte) 

1676
Gulbrand Simensen skapte mange problemer. I 1676 blir han fradømt bygselretten til sin gardpart fordi han ikke har betalt landskyld. Senere brukte han farens tidligere part i garden (delen som etter hvert ble Narmo østre) på vegne av denne, muligens til 1678, nemlig ¼ av gården. Gjennom vel 30 år, fra 1669 til 1701, finner vi i tingbøkene en hel rekke rettsaker angående Gulbrand. Les mer her om Gulbrand Simensen.          


1678
Helge Nilsen Narmo (1646-1717) var født og oppvokst på Lund nordre i Furnes. Han var gift med Marte Simensdatter Narmo. I forbindelse med en arvesak dette året nevnes Helge som bruker av jord på Narmo. Helges søster Berte som også nevnes i denne saken, var gift med Helge Simensen fra Narmo.

I 1678 hadde eldstebroren Jens løst ut søsknene sine for arv etter faren Nils Knudsen. Helge (Nilsen Narmo) hadde først vegret seg ved å ta imot pengene. Fordi Jens hadde fått en finere brudeferd enn Helge, mente han nå at han hadde rett til vederlag:

Arvesak[2] mellom brødrene Jens Lund, Helge Narmo og søsteren Berte, g.m. Helge Dufset

[Sak mellom] Jens Lund > Helge Narmo, Helge Dufset fordi de ei vil […]  kiøbe  bref for deres anpart i Lund som de har annammet (mottatt) penge på hvorom hand i deres nerværelse  frem eschet tvende prob, nemlig Baard øvre Gålås og Lars Vemsen Gålås som tilstår at et år i vår siden fulgte de Jens Lund etter begjær til Narmo i mening å betale Helge Narmo penge for hans Anpart  gods i Lund hvilke penge de hafde med til Narmo nemlig 20 Riksdaler. Som de kom til Narmo var Helge iche hiemme. Men de talte pengene op og lagde dem ned paa Narmo derved gich de der fra og til tinget. Som de gikk fra tinget fulgte de Jens Lund hiem til Lund. Imidlertid de satt til bords på Lund med Jens kom Helge Narmo dit og bar de 20 Riksdaler med seg og lefverede dem paa bordet paa Lund, som de da nogen stund hafde talt for Helge at det var best de forligtes om godset og hand tog hans penge, omsider Regnet han paa at Jens hafde fått bedre brollup enn han der som han kunne få nogen vederlag derfor kunne det vere.  Da svarte hans stefar Peder Lund at Helge hadde ei ku hos seg.  Den kunne han ha derfor. Nei, svarte Helge, jeg er mere trengt til korn. Kan jeg få noe der av kan det vere vel. Derpå lovte Peder Lund ham 1 ½ tønne bygg. Dermed annammede han pengene og tok sin halseklut og lad dem i og bad Ansten Morud skulle gjemme dem, og tok hand Helge både Peder Lund item Jens og hans hustru i hand og takket dem for redelig betaling. Derpå de gjorde ed. 

Helge Dufset tilstår å ha annammet av Jens Lund 10 Riksdaler hvilke hans egen kvinne annammede tillike med ham for hans appart på hans kvindes (Bertes) vegne i Lund.                       

Tinglyst[3] et dokument datert 30. mai 1678 angående at Jens Nilsen Lund har betalt hans bror og svogre deres anpart gods i Lund etter deres salige far, Peder Knudsen*.      

[* Peder Knudsen er feil navn, dvs. en sammenblanding av navnene: faren hette Nils Knudsen, stefaren var Peder Lund]     

Det nevnes altså at Helge Nielsen fra Nordre Lund i Furnes brukte jord på Narmo i 1678. Det kan vi også lese ut fra at han dette året reiste sak mot Gulbrand Narmoe angående et kvernhus[4] som Gulbrand hadde bemektiget seg og hugget ut en vegg av huset.

Helge var gift med datteren på Narmo, Marte Simensdatter. Helge og Marte var bosatt på Narmo og drev jord her i hele deres tid, men de er ikke oppført som leilendinger, men under neste behandling av rettssaken angående kvernhuset[5], sier svogeren Gulbrand «at han (Helge) bør seg lade med benøye [være fornøyd] eftersom han ikke har bygslet mer enn en tiende part i garden. Denne parten er nok ikke stor nok til at Helge blir nevnt som leilending.  .

Men det ser ut som om Helge driver en større del av garden i årene framover. I fogdens skatteliste for 1714 nevnes Helge og Gulbrand som brukere av halve garden. Helge nevnes i årene 1711, 1714 og 1715 som skattyter på Narmo.  

Helge Nielsen var far til den første selveieren på Narmo nedre (vestre) - Niels Helgesen (f. 1680).  I 1687, ett av de aller første årene det ble ført kirkebok i Vang, finner vi at Helge Narmo fikk et barn også dette året. Verken moren eller barnets navn blir nevnt. Ut fra en tingrettssak i 1706 vet vi ellers at Helge hadde to døtre Mari og Ingebor.

Lokalhistoriker Randi Krohn har i Kaldsbog for Vang anno 1717 funnet en beretning skrevet av sogneprest og prost Niels Dorph om en underlig hendelse på Narmo i juni dette året, der denne Helge ble funnet tilsynelatende livløs på en sandbanke i Flagstadelva. Han ble brakt hjem av sønnen Niels, noen tjenere og naboer hvor han ble liggende helt urørlig i to dager, inntil han den tredje viste livstegn ved å bevege så vidt sin venstre hånd. Dorph ble budsendt og reiste straks opp til Narmo i håp om å få kontakt med Helge. Helge greide da å fortelle hva som hadde hendt. Han hadde vært i "fæhagen" på noe ryddingsarbeid da en høg, fremmed og skjegget gammel mann plutselig sto ved hans side og spurte om han hadde lov til å hugge på dette stedet. Helge hadde da svart at skogen tilhørte Narmo, hvor han var bruker og derfor hadde lov til å hugge. "Det skal vi nok nappes om" svarte mannen og slo Helge hardt i hodet slik at han mistet bevisstheten. Hvordan han hadde beveget seg ut i elva er det ingen forklaring på, men en må anta at han ikke visste hva han gjorde. Helge Nielsen Narmoe døde 71 år gammel dagen etter Dorphs besøk og ble begravet 20. juni 1717, tre måneder før sønnen Niels kjøpte Narmo vestre.  

Vang historielag fikk i 2001 tillatelse til å bruke Randi Krohns artikkel angående denne saken i sin årbok: Minner ifrå Vang: En underlig hendelse i Vang anno 1717.


1678-1717 Simen og Gulbrand
Den nye Simen oppgis som leilending i fogderegnskapets matrikkel og jordebok i alle år framover til det viktige året 1717, da garden ble delt og solgt som selveierbruk, og den lange leilendingsperioden endelig tok slutt. Gulbrand nevnes som leilending i tillegg til Simen de fleste årene.

I Hedemarken fogderis protokoller innføres leilendingene i matrikkeldelen. Dessverre skrev man kun inn fornavnet. Farsnavnet (patronymikon) mangler alltid, og da blir det umulig å fastslå med sikkerhet personenes identitet. Vi er imidlertid trygge på at Gulbrand er sønn av Simen Mogensen f. ca. 1595, men er usikre på om Gulbrand er født 1625 eller 1634. Det har sammenheng med to kildeopplysninger som indikerer Gulbrand Narmos fødselsår. I matrikkelen opplyses at Gulbrand Narmo var 30 år i 1664. Et annet sted, i kirkeboka for 1711, opplyses at Gulbrand Narmo ble begravet 7. mai det året, 86 år gammel. Denne Gulbrand var i så fall født i 1625. Vi har ikke funnet begravelsen til flere Gulbrand Narmo og tror derfor at det bare var en Gulbrand Narmo på den tiden, nemlig han som døde i 1711. Usikkerheten kan ha oppstått ved unøyaktighet i en av kildene, noe som ikke er uvanlig.

Men da reiser det seg et nytt spørsmål: Fogdens skriver har fortsatt å føre inn Gulbrand som leilending sammen med Simen også etter 1711 - hvordan kan Gulbrand være ført inn som leilending helt til 1717 hvis han døde i 1711? Kanskje slik: Fogden representerte staten og hadde ansvar for å holde de årlige skatte- og avgiftslistene og flere andre lister i orden. Arbeidet omfattet alle gardene i embetsdistriktet som var sognene Vang m/ Furnes, Ringsaker, Nes, Helgøya, Løten, Stange og Romedal. Datidens muligheter til faktasjekking av et så stort tilfang av opplysninger var svært begrenset og antakelig umulig å gjennomføre feilfritt. Kanskje var det fristende å kopiere foregående års innføring – uten å sjekke fakta. Resultatet kunne ofte bli at det bare ble krysset av for innbetalt skatt – uten at leilendingenes navn ble sjekket. Per-Øivind Sandberg, tidligere statsarkivar på Hamar, bekrefter denne teorien.

Vi erfarer altså at opplysningene om identiteten til folk som levde den gangen ofte er svært mangelfulle og kan forårsake usikkerhet. Kirkebøkene er en hovedkilde i arbeidet med gards- og slektshistoriene, men heller ikke her er det full pålitelig dekning. Vi har søkt etter begravelsen til den siste leilendingen, Simen Narmoe, helt fram til 1750, men han finnes ikke der.


1706
Helge Narmos to døtre Mari og Ingebor stevnes for gjeld [6]til Nils Andersen Sten:
De møter og nekter å ha fått noen tobakk og er derfor ikke skyldig.


1706 Bygselbrev til Peder Gulbrandsen (1663–1736)
Peder Gulbrandsen, Gulbrand Simensens sønn, får den 16. juli 1706 bygselbrev[7] på halve Narmo, skyldsatt til ½ skpd rugmel og 1½ skinn. Det var sannsynligvis den øvre (østre) delen, som han frikjøpte fra Storhamar i 1717. Man skulle nå forvente å finne Peders navn som en av leilendingene i de kommende års fogderegnskap, men der står fortsatt Simen og Gulbrand Narmo, og det gjør de helt fram til 1717, unntatt 1715, dette året står Simen alene. Fogdens skriver har i alle disse årene ikke registrert at det er kommet en ny bruker/leilending på garden.

Regnskapene inneholder oversikt over skattene som er pålagt garden: leilendingsskatt, skatt av bekkekvern, proviantskatt, odelsskatt, lægspenge og rosstjeneste (skatt til lønning av vervede ryttere). I tillegg anføres de to album til kongen. Skattene er angitt i riksdaler, ort og skilling. Kun i 1711 finner vi Peders navn først i fogdens protokoll - da under kategorien Ekstraskatt av tjenestefolks lønn og sko (se under 1711)


1708 Bygselbrev til Niels Helgesen (1680–1759)

Niels Helgesen, sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre og Marte Simensdatter fra Narmo, fikk bygselbrev datert Christiania 2.5.1708 fra Storhamars eiere v/ assessor Bordtzen på den andre halvdelen av Narmo, også denne skyldsatt til ½ skippund rugmel og 1½ skinn. Dette var antakelig den nedre (vestre) delen. Men bygselbrevet ble aldri tinglyst. Vi ser i Hedemarken sorenskriveris tingbok nr 38, 1713–1718, folio 91a, at tingretten den 12. juli 1715 reiste spørsmål om bygselens berettigelse:

Tingretten 12.7.1715:

Dend 12 Julj er Sagetinged holden paa Frogner tingstue i Wang Sogn med samme lavrett som i gaaer Retten betiendte Opløst Assessor Bordtzen paa Store Hammers haverers Veigne, udgifen Bøxsel Bref til Niels Helgesen nu Reserv Soldat, paa ½ skippd tge udj gaarden Narmoe, af dato Christiania d. 2 Maj 1708, och bøxselen effter Loven betalt, men Bøxsel Seddelen ej før kunde tinglyses formedelst bem.te Bordtzen er idtzige forvalter Helle Iuell om Bøxselens berettigelse Vaaren en tid lang udi Process.

Vi har ikke funnet noe mer om hvorfor dette bygselbrevet ikke ble gjort gjeldende. Niels Helgesen nevnes heller ikke av fogden som leilending i årene fram til 1717. Niels var soldat – kan grunnen da være at han deltok i Danmark/Norges krig mot Sverige som pågikk? Om ikke Niels var aktiv på Narmo, så nevnes faren Helge Nielsen jevnlig som korndyrker og skattebetaler på Narmo sammen med Peder Gulbrandsen. Bygselbrevet av 1708 som ikke ble tinglyst, kan ha bidratt til Helge fikk den brukerrollen som Niels skulle hatt.

Niels Helgesen fikk likevel i september 1717 skjøte på den halvdelen av Narmo som ble til Narmo nedre, nå Narmo vestre.

Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).


1711

Foto: Fogdregnskap 1711
Matrikkelen i fogderegnskapet 1711

Hammersgods 1 skpd 3 skind                                                            Kongen - 2 album

Narmoe Simen og Gulbrand,

Skyld 1 skpd tge; 3 skind; 2 album.

Også i fogdregnskapet for 1711, under Hammergods på side 136, er Simen og Gulbrand
Narmo oppført som leilendinger. De egentlige brukerne var nok Peder Gulbrandsen
og Helge Nielsen, sistnevnte sammen med sønnen Niels.

Regnskapet her inneholder oversikt over gardens leilendingsskatt, skatt av bekkekvern,
proviantskatt, odelsskatt, lægspenge og rosstjeneste (skatt til lønning av vervede ryttere).

Skattene er angitt i riksdaler, ort og skilling. De to album til kongen er ført under leilendingsskatt:

Leilendingsskat.................. 5 rdr 2 ort 12 sk (skilling) 2 album
Rostieneste ....................... 1 ort 18½ skilling
Proviant ............................. 2 ort 6 sk
af 1 beckeqværn ...............12 skilling
Odelsskat ...........................1 rdr 2 ort 14½ sk
Lægspenge ........................1 rdr

Skoskatten
Krigføringen mot Sverige kostet penger, og staten fant på de underligste måter å skattlegge folk på.

I 1711 kom den såkalte skoskatten, og da finner vi i fogderegnskapet, på side 236, at Helge Nielsen og Peder Gulbrandsen ble oppført slik:

Skoskatten 1711
Skoskatten (direkte avskrift) fra side 236):

Narmoe Helgie og hans Qvinde = 1 Sønnekone, 1 liden Pige uden Løn, 2 Huusfolk og 1 Børn.
Familien hadde 14 par sko og skatten var 3 skilling paret. Samlet skatt: 1 ort 18 skilling.

Peder og hans Qvinde med 3 Børn, 2 Huusqvinder med 1 børn.
Familien hadde 16 par sko. Samlet skatt: 2 ort.

Den første rubrikken i skjemaet var for skatt av lønnet arbeid, men den var blank for både Peder og Helge. Det må bety at Peder og Helge ikke var lønnstakere, men selvstendige brukere. 


Gulbrand Narmoe dør i 1711
Omkring 1. mai 1711 dør en person ved navn Gulbrand Narmoe, 86 år gammel ifølge kirkeboka. Fødselsåret blir da 1625. I fogdens matrikkel har vi tidligere notert en opplysning om at "vår" Gulbrand Narmoe, sønn av Simen Mogensen, var 30 år i 1664, altså født 1634. I så fall ville Gulbrand ha vært 77 da han døde. Ut fra kjennskap til at fogdens opplysninger angående navn på brukere var svært mangelfulle, regner vi med at prestens notater er mest å stole på; altså at «vår» Gullbrand levde fra 1625 til 1711.


1713   Peder og Helge pålegges enda en ekstraskatt – "krigsstyr»
Den store nordiske krig - Danmark og Norge mot Sverige - pågikk i over tjue år, fra 1700 til 1721.

Danmark-Norge var både angriper og den angrepne part i løpet av krigen. Årsakene til Danmark-Norges angrep på Sverige, både i år 1700 og i år 1709, kan knyttes til landområdene som gikk tapt til Sverige etter den skånske krig, for ikke å glemme det gottorpske problemet. Hvem som angrep når og hvorfor er likevel ikke det mest interessante her. Det som er mest interessant her, er nettopp det faktum at Danmark-Norge både var angriper og den angrepne part, noe som gjør at riket i teorien ikke kunne fremstilles som uskyldig offer i krigspropagandaen. For det andre er det viktig å påpeke at krigsinnsatsen i året 1700, og i årene 1709 til 1721, gjorde det nødvendig med store skatte- og mannskapsuttak, uttak som var meget upopulære blant allmuen.

For å skaffe mer midler til krigføringen ble folket pålagt enda en ekstraskatt – "krigsstyr" (av tysk kriegs-steur). Peder Gulbrandsen og Helge Nielsen ble i 1713 krevet for 5 rdr 2 ort og 21 skilling i slik skatt. Man må anta at Peders bygselbrev fra 1706 fortsatt var gjeldende, og at også Helge hadde en godkjent brukerrolle. De var begge skattytere på Narmo helt fram til 1717 da garden ble delt i to og kjøpt av Peder og Helges sønn Niels Helgesen.


1714
I fogdens skattemelding angående kornproduksjon i 1714 skattlegges Gulbrand sammen med Helge (Nielsen). At Gulbrand døde tre år før, har ikke fogden fått med seg. Det er nok hans sønn Peder som er bruker; han som i 1706 fikk bygsel på halve delen av Narmo.


1714
I 1714 skattlegges Peder Gulbrandsen for kornsortene bygg, blandkorn og letkorn mens Helge Nielsen [og Gulbrand] skattlegges for rug, bygg, letkorn og havre. Dette kan du lese om på sidene, 4., 5. og 6. linje i fogderegnskapet for korn- og erterproduksjonen i 1714  

Peder Narmoe er angitt som bruker av én del av garden, ifølge bygselbrevet fra 1706 halve garden, mens Helge [og Gulbrand d. 1911] bruker en annen del i lag. Det er nok Helge som alene bruker den andre halvpart av garden.  

Og hvor er det blitt av Simen? Jo, han er som vanlig oppført i fogderegnskapets matrikkel sammen med Gulbrand – og i fogdens jordebok. Også det som vanlig. - Det var nok fortsatt ikke så viktig hvem som betalte skatten, døde eller levende leilendinger, bare fogden fikk pengene inn og han kunne føre inn i regnskapet at skattene var betalt.


1715
Simen oppgis fortsatt som leilending i fogdens matrikkel, nå alene. Men i tabellen for krigsstyrskatten (s.171) er det Peder og Helge Narmoe som er oppført – med samlet skatt 2 rdr 3 ort 10 skilling.


1716 – 1717
Fogden har også i de to siste årene under Hammergodset,1716 og 1717, ført opp Simen og Gulbrand som leilendinger. Men som det framgår av vår fortelling, antar vi at fogden ikke rettet opp navnene på brukerne i sine protokolller, slik at denne feilen går igjen i alle årene mellom 1706 og1717. Vi mener at det var Peder Gulbrandsen og Helge Nielsen som var rettmessige leilendinger i denne perioden og som dermed var ansvarlig for gardens skatter.


1717 Narmo deles i to selvstendige garder
I likhet med mange andre garder i distriktet, ble Narmo frikjøpt fra Hammergodset i 1717. Det var naturlig at eieren, når han ville selge garden, tilbød den til de siste leilendingene. Peder Gulbrandsen og Niels Helgesen fikk tilbud om å kjøpe hver sin del av Narmo. Det må bety at Niels nå var ansett som fullverdig bruker og leilending.

Det hører med til historien at Helge døde sommeren 1717 etter en dramatisk hendelse nede i skogen, bare noen måneder før sønnen fikk skjøte på sin del av garden og garden ble selvstendig. Niels Dorph, daværende sognepresten i Vang, skildret dette i kallsboka: En underlig hendelse i Vang anno 1717.

Daværende grunneier, assessor Jens Hansen Grønbech, som hadde kjøpt Store Hammer (Storhamar) året før, delte Narmo i to omtrent like store deler og skrev 25. september 1717 ut skjøte til Niels Helgesen på den nedre (vestre) delen og skjøte til Peder Gulbrandsen på den øvre (østre) delen. Hver dels skyld ble ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Skjøtetekstene finnes i panteboka for 1717 på folio 131a+131b.

Niels Helgesen var sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre (nabogard i Furnes på vestsiden av Flagstadelva) og Marte Simensdatter fra Narmo (datter av Simen Mogensen). Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).  

Peder Gulbrandsen var født i 1663 og var sønn av Gulbrand Simensen og Gunhild.

Hovedkilden for opplysninger om gardene på denne tiden er Hedemarken fogderies regnskapsprotokoller; inngangsnøkkelen til årene 1700–1718 som vi  finner her i: protokollen


SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1717 HER:

NARMO VESTRE (gnr.33/1)

NARMO ØSTRE (gnr. 33/2)


Kilder:

  1. Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i Minner ifrå Vang, 2018
  2. Tingbok 14 f 15   1678  30/5  
  3. Tingbok 14  f 30 ½ 1678   3/8
  4. Tingbok 13 f 46  1678  29/10
  5. Tingbok F 61 ½  1678 12/12
  6. Tingbok 31  f  9 ½   1706 15/4
  7. Tingbok H.S. 32 1706, folio 62 
  • Gardsmappe for Narmo. Når ikke andre kilder er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.der


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder