Nedre Kåterud (Stange gnr. 5/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nedre Kåterud
Kåterud nedre i Sbb.JPG
Alt. navn: Quaderødt 1520. Koterudt 1578.Katterud 1593. Koterud, Kaaterud JN. 309. Kotterud OC.2 279. Kaaterud 1604.1/1. Kotterud 1616. Kaaterud 1669. Kaatterud 1723. Nedre Kaaterud.
Først nevnt: 1520
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 5
Bnr: 1
Type: Gård

Nedre Kåterud er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øst for tettstedet Bekkelaget i Ottestad, og den grenser til gårdene Øvre Kåterud og Nedre Sinnerud. Gården har strandlinje mot Åkersvika, og i nærheten av gården ligger i dag Norsk Utvandrermuseum. E6 går tvers gjennom gården. [1]

Navnet

Gården uttales kå:`trú. Navneforsker Oluf Rygh[2] skrev om gårdsnavnet at det finnes flere steder i landet, og at de må ha ulik opprinnelse. Kanskje kan det komme av ordet "kvat-", da Kåterud i 1520 ble kalt Quaderødt. Man vet ikke hva det betyr.

Arkeologiske funn

På gården er det en gravhaug, 300 m nordvest for husene. Den er gravet inn til midten fra nordvest. 10 m nord for denne er det spor etter 2 hauger.

Ole Gjestvang[3] skriver at Kåterud skiller seg fra andre rud-gårder fordi grunnen ligger på en gravhaug fra vikingtida og at det har vært spor etter to til på samme sted. Han sier at dette må bety at stedet i førkristen tid hadde høy sosial status.

Tidlige eiere og brukere

År Eier Detaljer Oppsittere
1570-årene Hammersgods Kåterud var fullgård.
1590 Birgitte Lauritsdatter på Kåterud ble stevnet av fogden for å ha fisket i den søndre elva.[4]
1612-28 I 1614 ble Alf ilagt en bot av 6½ dal. 10 ort, 2 album, fordi han hadde lagt ut gift for rev. Alf
1628-1656 Hr. Hans Prytz og Bodel M. Olufs? Hr. Hans Prytz eier 3 huder med bygsel over 1 hud, som Bodel M. Olufs eier. Jon
1657- I 1644 ble Johannes for leiermål med sin "kvinne" ilagt en bot av 6½ dal., 1 ort. Johannes Jonsen (1614-)
1669 Bispens prebende, Vangs prestebord, mester Kjelds arvinger. Bispens prebende eier da 8½ lispd. 1 reemål, Vangs prestebord 4 lispd. 1½ reemål og mester Kjelds arvinger 21 lispd. 3½ reemål. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen skarp, kan ved rødning forbedres. Johannes Jonsen (1614-)
1688 Bispens prebende, Vangs prestebord, oberst Bülow. I jordeboken 1688 er skylden 4 huder. Jon er oppsitter og det er disse eiere: Bispens prebende 1 hud, Vangs prestebord ½ hud og oberst Bülow 2½ hud. Jon Johannesen (1646-)
-1700 Jon Johannesen (1646-)
1723 Frøken salige Elen Tranes arvinger, bispens prebende, Vangs prestebord. Ved matrikuleringen 1723 er Mogens oppsitter, og disse er eiere: frk. sal. Elen Tranes arvinger 2½ hud. Bispens prebende 1 hud og Vangs prestebord ½ hud. Mogens

Eiere og brukere av Kåterud 1723-1803

Mons Monsen[5] (ca. 1675-1742) fra Nordstad kjøpte gården i 1723 fra Dorthea Gjords. Skylden var 2,5 hud. Mons var gift med Ingeborg Alfsdatter fra Kjeverud. De hadde barna:

  1. Eli Monsdatter (ca. 1703-1771)
  2. Peder Monsen (1706-1755), gift 1741 med enken Inger Villumsdatter (1702-1772) på Gaustad. Se Gaustad.
  3. Mari (Maren) Monsdatter (1709-1775), gift 1734 med Halvor Kristoffersen (1705-1757) Næsten. De var beslektet i 3. ledd.
  4. Margrete Monsdatter (1712-1789), gift 1745 med Kristofer Eriksen (1683-1749) fra Søndre Arstad. Som enke gift andre gang den 21/4 1757 med Peder Engebretsen Vie (1714-69).
  5. Mons Monsen (1715-1718)
  6. Marte Monsdatter (1717-1778), gift 1744 med Ole Bjørnsen Elton N.

Halvor Kristofersen[6] (1705-1757) fra Næsten kjøpte gården av sin svigerfar i 1735. Han og Mari (Maren) Monsdatter hadde barna:

  1. Mari Halvorsdatter, dp. 13/11 1737.
  2. Kristofer, dp. 7/5 1739, neste eier.
  3. Mons, dp. 3/3 1743, d. 6/5 1774.
  4. Ales, dp. 10/10 1745.
  5. Ingeborg (1750-64).

Kristoffer Halvorsen[7] (1739-1826) overtok gården etter sin far. Han var forlikskommisær i 1801. Han var gift med Margrete Andersdatter (1740-1819). Barn:

  1. Mari Kristoffersdatter (1764-1849) gift 1787 med Engebret Mikkelsen (1760-1806) fra Søndre Arstad.
  2. Anders Kristoffersen (1766-), eier av Nedre Kåterud. Se neste bruker.
  3. Halvor Kristoffersen (1768-1818), eier av Øvre Kåterud.
  4. Kari Kristoffersdatter (1771-), 1795 g. m. Kristoffer Mikkelsen (1766-) fra Søndre Arstad. Se Grimerud og Lille Lundgård.
  5. Ales Kristoffersdatter (1774), 1796 g. m. Jens Nilsen på Ottestad.
  6. Eli Kristoffersdatter (1776-1833), gift 1798 g. m. Peder Olsen (1768-1839) fra Frenning, Romedal.
  7. Ingeborg Kristoffersdatter (1779-)
  8. Mons Kristoffersen (1783-), født på Vie. Gift med Andrea Olsdatter, datter av klokker Halvorsen, Vang.

Kristoffer er omtalt i artikkelen "Kornmagasinet på Kåterud 1786-1796"[8] i Gammalt frå Stange og Romedal 1989. Han er også omtalt i artikkelen "Syderier i Stange"[9] i Gammalt frå Stange og Romedal 1991, der det står at han forsøkte å opprette et pottaskekokeri, men var i beit for rå-aske. Den gangen ble aske brukt til såpekoking. Kristoffer fikk attest av fogden at han var en "vindskibelig mand".

Eiere og brukere av Nedre Kåterud - etter Kåteruds deling i 1803

Anders Kristofersen[10] (1769-1849), gift 1806 g. m. Marte Olsdatter Elton s. f. 1786, d. 29/3 1841. Barn:

  1. Margrethe, f. 15/3 1807, d. 16/4 1873, g. m. neste eier.
  2. Kjersti, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886, 20/10 1832 g. m. Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1806, d. 1877.
  3. Marie, f. 2/12 1813, d. 12/2 1838.

Margrethe Andersdatter[11] (1807-73) ble 23/4 1828 g. m. 1. Kristian Nilsen Gaustad, Romedal (1800-22/2 1844), foreldre Eli Knudsdtr. Gaustad (1773-1843, g. m. 2. Nils Jønsberg) og etter Kristians død g. m. 2. Ole Torsen Hoberg (1819-1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1. august 1863, sammen med fire andre fra Stange.

Anders Kristofersen (1767-1849) solgte ved skjøte 31/4 1831 til sin svigersønn Kristian Nilsen Gaustad, Romedal for 1500 spd. og føderåd til svigerforeldrene. Johan Halvorsen ga 1/9 1837 avkall på odelsretten. Kristian Nilsen døde i 1844, og enken Margrethe Andersdtr. ble gift igjen med Ole Torsen Hoberg, (f. 1819, d. 1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange. Ved skifte etter Ole Torsen 18/8 1863 eide han også setrene Madsberget i Elverum og Ludalen i Åmot samt Petlund. Enken Margrethe brukte så gården. Hun døde 16/4 1873. Drengestubygningen med størhus var i 1863 så godt som ny.

Karl Simensen[12] (1806-1877) fra Lang Ree var svogeren til Margrethe. Han tok over gården. Karl var født 12/9 1805, d. 31/8 1877, 20/10 1832 g. m. Kjersti Andersdtr. Kåterud, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886. Barn:

  1. Simen, f. 18/12 1841, eier av Hoberg v., 18/12 1879 g. m. Marte Andersdtr. Hoberg, f. 1851.
  2. Ingeborg, f. 29/11 1836.
  3. Anne, f. 4/5 1840, 24.3 1876 g. m. Bernt Theodor Olsen (1841-90), gbr. Øvergård.
  4. Karen Gustine, f. 19/4 1846, gift 24/3 1876 med Kristian Simensen (1847-1908) fra Hammerstad, skipskaptein.
  5. Marte, f. 4/3 1839, g. m. Johan Frang.
  6. Marie, f. 15/8 1838, 1870 g. m. Mons Såstad.
  7. Anders, f. 3/2 1844, g. m. Kjersti Galgum, Romedal.

I Karls tid var det et teglverk på Nedre Kåterud. Her skal folk i Ottestad ha vært med på å kjøre leire til verket. Skogen til gården ble visstnok nedhogd for å skaffe ved til teglbrenninga, derfor ble verket lagt ned i 1870-årene. Se mer i artikkelen "Tandalen Sameieskog. En vandring i det nære landskap"[13] i Gammalt frå Stange og Romedal 1982.

Kristian Simensen Hammerstad[14] (1846-1908) var Karls svigersønn. Han og Karen hadde barna:

  1. Kjerstine, f. 19/12 1876.
  2. Sigrid, f. 10/9 1879,
  3. Sigvald, f. 27/11 1881.

Håkon Berge, (1896-) sønn av Jon Romsås, f. 5/8 1859 og Hanna Berge, Ringebu, f. 1862, d. 1939. 1925 g. m. Johanne Børresen, Sinnerud, f. 6/11 1897. Barn

  1. Jostein, f. 15/5 1926.
  2. Håkon, f. 21/11 1927.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[15][16] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Mons Monsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Halvor Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Kristoffer Halvorsen (1739-1826) i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. xx#. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. xx#. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Anders Kristoffersen (1769-1849) i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Margrete Andersdatter (1807-1873) i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Karl Simensen (1806-1877) i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Kristian Simensen (1847-1908) i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nedre Kåterud (Stange gnr. 5/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nedre_Kåterud_(Stange_gnr._5/1)&oldid=1851488»