Nidaros Avholdslags musikkforening
Nidaros Avholdslags musikkforening kan se ut til å ha samme opphavsår som hovedforeningen; Nidaros Avholdslag, som jo ble stiftet 24. februar 1894. Lagets ellers så utmerkede 50-årsberetning sier ikke dette eksplisitt, men slik kan vi i alle fall tolke fraseringen «Nidaros Avholdslag var så heldig allerede fra første stund å eie et respektabelt orkester». Den åtte manns store besetningen varierte noe, men da flere brøt ut av avholdslaget i 1902 måtte foreningen legges ned.
Opphav
Det står noe uklart for oss hvem som var den egentlige drivkraft til musikkforeningen, men med litt godvilje kan det tolkes til å ha vært musikksersjant Oscar Alfred Kvenild.
Øvelser
Avholdslaget som var ansvarlig for lokaliteter, fant det ikke alltid like enkelt å finne høvelig øvingslokale for musikkforeningen, men det fortelles at enkelte familier stilte sine stuer til disposisjon når det var som vanskeligst med økonomien, og det var det nok både titt og ofte.
Gullsmed Anton Bye og salmaker Ludvig J. Aune var det som gjerne stilte sine hjem til disposisjon for musikerne når det skortet på øvingslokaler.
Store – og små interne oppgaver
Musikkforeningens hovedoppgave var å skape trivsel og godt miljø i Nidaros Avholdslag og assistere på avholdslagets forskjellige underavdelingers arrangementer. På lagets fester var de en selvfølge, enten alene eller også sammen med Nidaros Avholdslags sangkor . Et program som lenge ble husket blant musikkforeningens medlemmer så vel som kormedlemmene var under en basar hvor koret og orkestret i fellesskap framførte det dramatiske syngestykket «Gudbrandsdølene», der fruene Amy Øwre Helseth og Nicoline Brodahl gjorde furore som syngende hovedrolleinnehavere. Edvard Griegs «Foran Sydens kloster» til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson var også på programmet med de samme to.
Men blant musikkforeningens medlemmer huskes nok best den galoppen de framførte under årsmøtet som ble avviklet i Sommerveitens bedehus, der for øvrig Trondhjems og omegns totalafholdsforening var blitt stiftet på foranledning av Oscar Nissens initiativ den 23. januar 1878. Bedehusets «vertskap» hadde neppe forestilt seg slike rytmer i det Herrens hus de bestyrte, men foretaket tjente hensikten; å virke til en sterkere «avdogmatisering» av avholdsrørsla.
Sommeren 1898 leide den såkalte ungdomskomiteen; forløperen til Ungdomslaget Andvake et eget landsted på Øvre Berg. Musikkforeningen var med for å assistere, men det som ble stående som den store hendinga den gang var at fotograf Ludvig Adolf Bach laget raketter – men akk av en så skral kvalitet at rakettene holdt seg til jorden i stedet for å stige opp mot kveldshimmelens dunkle blå.
«Den hårde kjerne»
Fra 1897 og framover var dette musikkforeningens besetning: Birger Bye på piano, Endre Aasen og Johannes Johnsen, første-fiolin, Arne Aune og Gustav Christiansen, annen fiolin, Gustav Stene spilte kontrabass, Olaf Olsen hadde klarinettstemmen på fiolin og Einar Johnsen var fløytist.
Musikksersjant Oscar Kvenild var foreningens dyktige og energiske instruktør og når orkestret spilte til underholdning var det Endre Aasen som dirigerte dem.
Vanskene tårnet seg opp
Musikkforeningen virket godt i mange år, men så kom vanskelighetene; Birger Bye flyttet til Oslo, han ble savnet både som pianist og god kamerat. Malermester Saugen fungerte en tid som pianist, men da så Endre Aasen flyttet til Molde og Johannes Johnsen gikk ut av laget og dermed også ut av musikkforeningen, gikk det i stå. Musikkforeningens medlemmer måtte stå i Nidaros Avholdslag,og da det på dette tidspunkt ikke fantes krefter i laget til å fylle de tomme plasser, ble orkestret oppløst omkring 1902.
Rekonstruksjon
En tid senere ble orkestret rekonstruert med færre medlemmer og med Maja Aune som pianist, men dette ble av kort varighet. Derimot fikk Nidaros Avholdslag en verdig arvtaker etter den gamle musikkforening i Nidaros Avholdslags orkester, som også tidvis gikk under betegnelsen løytnant Jon Aunes kvintett.
Kilde
- Aspaas, Jens: Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944, Trondheim U.Å. (1944)